hvorfor kan ikke jeg finne meg venner <3

[Anonym bruker]

Jeg ser at venner som er ekte blir, men på grunn av forskjellige livstiler treffes vi aldri å prates sjelden.

 

Jeg er ikke den andre foreldre vil besøke men barnet mitt er populær.

 

Jeg blir fort venn med folk av begge kjønn og kommer lett i kontakt. Men det varer aldri. Det tror jeg at det er flere grunner til. Blant annet at jeg ikke kan ut og farte, har en hverdag preget av alenemorlivet. Ingen ønsker å komme hit heller da det å ut på resturang kl 22.00 på kvelden og på voksen kino og div. Er mere intressant. Folk blir mer å mer opptatt ettersom jeg inviterer. Jeg splr direkte om det er noe ved meg. Å da skryter de meg opp i skyene, men avstanden blir større.

 

De eneste som blir "forelsket" i meg er idioter og ellers er jeg bare godt nokbfor et knull.

 

Jeg har alt og lever et godt liv. Men fremriden ser veldig ensom ut. Veldig. Kjærlighet er kun familie.

 

Jeg prøver å skaffe barnefri og invitere med på kino. Men de nøler. Har ikke råd og orker ikke. Samme dag reiser de ut med andre venner på samme kino..

 

Nå vil jeg ikke mer å innser det er noe ved meg. Skal ikke dømme dem av den grunn. Men jeg innser at jeg får slutte å mase, slutte å ønske å slutte med å trives i vennskaplige selskap. Det er visst noe ved meg som gjør meg godt likt men uønsket.. hater livet

 

Anonymous poster hash: 1bb44...769

[Gjest MMJ]

Er du interessert? Kanskje du kunne skrevet hvor du bor, og kanskje andre i iiknende "situasjon" vil bli kjent med deg? 

Jeg tror (!!!) kanskje at du trenger litt påfylling av selvfølelsen din... mer selvtillitt! Ikke la folk utnytte deg  

[valkyrien]

Kanskje du prøver for hardt? Jeg blir stresset av folk jeg opplever som pågående, og tror en del andre og er sånn?

[Anonym bruker]

Skriv hvor du bor, interesser osv. Kanskje du finner noen her inne?

Anonymous poster hash: b1198...8eb

[Anonym bruker]

Prøv å ta kontakt med andre enn de som er mest på farten. Kanskje noen i samme situasjon...til syvende og sist handler varende vennskap om kjemi tror jeg. Har man ikke det noe særlig,  glir det fort ut. 

Anonymous poster hash: 7e6e4...bfd

[Anonym bruker]

Hvor fort går du frem? Det tar lang tid å bygge nære vennskap. Om noen kaster seg over meg og vil ha meg med på mye, ringer flere ganger i uka osv, som jeg bare har kjent noen måneder, vil jeg også reagere med å finne unnskyldninger. Det føles alt for invaderende ut.

 

Anonymous poster hash: e1ebc...ad4

[Anonym bruker]

Jeg har ved to anledninger blitt skremt vekk fordi de har vært pågående.

Hun ene gikk jeg i barselgruppe med,å. hun virket som veldig koselig jente men prøvde litt for hardt å bli venner med alle å innvitere de med på ting etter litt for kort stund.

Folk valgte å trekke seg litt unna hun.

Det samme skjedde med en i åpen barnehage,hun prøvde også litt for hardt å bli venner med alle å invitere de på lunsj hos seg.

Ble også til at de trakk seg litt vekk fra denne jenten.

Anonymous poster hash: 01c9d...cc1