Anonym bruker Skrevet 17. november 2014 #1 Skrevet 17. november 2014 Der forholdet var passe seriøst, dere bodde sammen og så for dere et liv sammen... Hvor lang tid gikk det før det begynte å føles bedre? Eller dere møtte en ny mann? Eller det bare kjentes som at dere kunne treffe noen ny. Blir det noen gang bedre? Alt kjennes så håpløst nå, som at jeg kommer til å være alene for alltid, og ingen andre kommer til å føles sånn som han... Anonymous poster hash: 32e29...6ed
Gjest Sekretøsa Skrevet 17. november 2014 #2 Skrevet 17. november 2014 Nå flytta jeg ut til fordel for en ny mann, så det kjentes helt fantastisk ut idet jeg forlot huset
Anonym bruker Skrevet 17. november 2014 #3 Skrevet 17. november 2014 Nå flytta jeg ut til fordel for en ny mann, så det kjentes helt fantastisk ut idet jeg forlot huset Var vel ikke helt det jeg mente... Anonymous poster hash: 32e29...6ed
Anonym bruker Skrevet 17. november 2014 #4 Skrevet 17. november 2014 Der forholdet var passe seriøst, dere bodde sammen og så for dere et liv sammen... Hvor lang tid gikk det før det begynte å føles bedre? Eller dere møtte en ny mann? Eller det bare kjentes som at dere kunne treffe noen ny. Blir det noen gang bedre? Alt kjennes så håpløst nå, som at jeg kommer til å være alene for alltid, og ingen andre kommer til å føles sånn som han... Anonymous poster hash: 32e29...6ed Forholdet varte i 10 år, og etter et vondt brudd, varte sorgen omtrent ett år, men fremdeles, etter 13 år, hender det at jeg savner ham. Selv om jeg er gift og har familie med min nye mann. Anonymous poster hash: 2eba9...34f
Anonym bruker Skrevet 17. november 2014 #5 Skrevet 17. november 2014 Forholdet varte i 7 år med giftemål og 2 barn. Føltes fantastisk OG skummelt å kaste ham ut - drittsekken var systematisk utro og utøvde psykisk vold. Gikk nesten 3 år før jeg traff min nåværende mann, perioden imellom var helt jævlig- jeg mistrives som singel rett og slett. Hvis jeg noen gang vil gå gjennom brudd igjen så vil jeg tenke meg 1000 ganger om før jeg gjør det, for med 4 barn er det garantert at jeg vil forbli alene resten av livet. Ingen vil ha ei som verken er pen eller har 4 barn. Anonymous poster hash: 0ec5c...736
Giss Skrevet 17. november 2014 #6 Skrevet 17. november 2014 Han flyttet ut for litt over et år siden til fordel for annen dame han hadde vært kjæreste med bak min rygg i flere måneder. Kjentes ikke spesielt godt, nei. Er vel over det tyngste nå. Ønsker ham absolutt ikke tilbake. Men jeg er ikke klar for å treffe ny mann enda. Tror det kommer til å ta sin tid. Vi hadde vært sammen i ca 9 år og jeg var jo sikker på at det var oss helt til alderdommen. Så feil kan man ta.
Anonym bruker Skrevet 17. november 2014 #7 Skrevet 17. november 2014 Takk for svar, dere. Nå er alt dette enda veldig ferskt, og kjennes helt forferdelig ut. Må vel ta tiden til hjelp. Hi Anonymous poster hash: 32e29...6ed
Gjest Skrevet 17. november 2014 #8 Skrevet 17. november 2014 Sammen i 12 år, gift i 10 av de som blei tre barn. Tok meg vel 1 år føre jeg kom til meg selv og minst 5 år før jeg orket å innvolvere meg sterkt i et mannebein. Hadde mere enn nok med ungene faktisk.
Anonym bruker Skrevet 17. november 2014 #9 Skrevet 17. november 2014 Nå var vi kun sammen i 2 år, men vi har 1 barn sammen så tok bruddet veldig tungt. Tok ca 3 år før jeg var helt over han. Nå 11 år etter forstår jeg ikke hva i alle dager jeg så i han Anonymous poster hash: d2c91...659
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå