Bør man droppe et tredje barn hvis...

[Anonym bruker]

Man synes det blir pes å gå gravid igjen (pga hyperemesis)

Man vet det blir litt slitsomt de første mnd etter baby er født

Man ikke er sikker på hvordan livet blir med tre kontra to barn

 

Jeg har veldig lyst på å få ny baby men et så usikker på om tre blir en for mye? Kanskje to er perfekt for oss, nå er det jo ikke slitsomt. Og jeg er redd barna vi har "tar skade" av det om jeg igjen får hyperemesis og ikke blir en aktiv mamma til etter babyen er født...

 

Hva tror dere? Bør jeg tenke lenger, at alt dette er en investering i det tredje barnet og søskenflokken. Eller bør jeg tenke på her og nå og at de to jeg har får det bedre nå framover når jeg ikke er gravid og potensielt sengeliggende av hyperemesis...

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

[januarsurprise]

Har du lyst på baby eller har du lyst på et barn til?
Jeg synes ofte forskjellen ligger der.

[Anonym bruker]

Ingen vet hvordan det blir å gå fra to til tre barn før de har prøvd. Ja det kan bli mer slitsomt mnd etter fødsel med en ny baby - det argumentet gjelder uansett 1, 2 eller 3 barn.

 

Når det gjelder hyperemisen din så kan jeg ikke svare. Det er rett og slett du/dere som må ta stilling til om det er verdt det...

 

Anonymous poster hash: 13150...b0f

[Anonym bruker]

Har du lyst på baby eller har du lyst på et barn til?

Jeg synes ofte forskjellen ligger der.

Det er vel det jeg ikke helt greier skille? Eldste er bare tre, så har jo ingen følelse med livet med større barn heller. Jeg vil jo ha baby, oppleve det, men gleder meg til den blir ca ett år og greier seg litt selv så vil jo ha barn også. Men igjen vet jeg ikke hvordan det er å ha større barn da. Barn opp til tre er jo bare fryd og gammen

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

[Anonym bruker]

Klarer dere å følge opp 3 unger tett når de blir større skal delta diverse aktiviteter ved siden av skolearbeid? Vi har valgt bevisst å få to siden det er mye enklere å håndtere mtp vi er to voksne som kan fordeler mellom oss. Dessuten koster det å ha barn. 

Anonymous poster hash: 4605f...9bd

[januarsurprise]

Da ville jeg ventet til barna var litt eldre før dere får nr3. Det er bare en myte at barn må være tette som perler på en snor for å få glede av hverandre. Nå får du kost deg med de to du har uten å være utslitt - de kommer jo til å merke godt at du er dårlig, og du vil få lite overskudd til dem i garviditeten. I tillegg kan det jo være stas for dem å få et småsøsken når de er litt eldre slik at der litt mer bevisste hva det er som skjer. Så må du finne ut om du vil ha tre barn. Jeg synes det er enklere når de blir eldre, men der er man jo forskjellige. Dere skal jo kunne følge opplekser, fritidsaktiviteter, ungenes vennenettverk (dvs passe på at de får seg et...), Du må jo reflektere over om det er ting du liker å drive med. Når du har tenkt over alle disse tingene og kjent ordentlig etter er du jo litt mer rustet til å ta en avgjørelse :-) Jeg har mange barn og synes det går helt fint, så hvis du først bestemmer deg for at det er det du vil kommer det nok til å gå fint :-) Lykke til!

[*Nøtta*]

Mitt beste råd til deg er : ro ned! Eldste er bare 3 år enda, du har gooood tid på å bestemme deg for om du ønsker et tredje barn.

 

Slapp av og jeg er sikker på avgjørelsen kommer av seg selv når du slutter å gruble så mye på det.

[Anonym bruker]

Mitt beste råd til deg er : ro ned! Eldste er bare 3 år enda, du har gooood tid på å bestemme deg for om du ønsker et tredje barn.

 

Slapp av og jeg er sikker på avgjørelsen kommer av seg selv når du slutter å gruble så mye på det.

Har alt annet enn god tid, dessverre siden jeg er 40...

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

[Sint naken biltyv]

 

Mitt beste råd til deg er : ro ned! Eldste er bare 3 år enda, du har gooood tid på å bestemme deg for om du ønsker et tredje barn.

 

Slapp av og jeg er sikker på avgjørelsen kommer av seg selv når du slutter å gruble så mye på det.

Har alt annet enn god tid, dessverre siden jeg er 40...

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

Jeg ville gått for det😊 Hvis dere er normalt oppegående, har ok økonomi og føler to går fint. Hvis dere sliter økonomisk og syns to er vanskelig så ville jeg droppa det. Barn er en glede og en velsignelse, all min usikkerhet om å få nr tre forsvant så fort nr tre kom😊 Elsker livet med mine tre søte barn😊

[Anonym bruker]

Da ville jeg ventet til barna var litt eldre før dere får nr3. Det er bare en myte at barn må være tette som perler på en snor for å få glede av hverandre. Nå får du kost deg med de to du har uten å være utslitt - de kommer jo til å merke godt at du er dårlig, og du vil få lite overskudd til dem i garviditeten. I tillegg kan det jo være stas for dem å få et småsøsken når de er litt eldre slik at der litt mer bevisste hva det er som skjer. Så må du finne ut om du vil ha tre barn. Jeg synes det er enklere når de blir eldre, men der er man jo forskjellige. Dere skal jo kunne følge opplekser, fritidsaktiviteter, ungenes vennenettverk (dvs passe på at de får seg et...), Du må jo reflektere over om det er ting du liker å drive med. Når du har tenkt over alle disse tingene og kjent ordentlig etter er du jo litt mer rustet til å ta en avgjørelse :-) Jeg har mange barn og synes det går helt fint, så hvis du først bestemmer deg for at det er det du vil kommer det nok til å gå fint :-) Lykke til!

Jeg er 40 så det er ny eller aldri... Lekser og sånn er ok, kjøring og logistikk kan bli en utfordring siden vi begge har jobber som gjør at en av oss er borte endel akkurat i den tida på dagen aktiviteter skal skje... Jeg er lite sosial da, så sånne foreldregreier er litt kleint, altså ting som må gjøres med andre foreldre.

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

[*Nøtta*]

 

Mitt beste råd til deg er : ro ned! Eldste er bare 3 år enda, du har gooood tid på å bestemme deg for om du ønsker et tredje barn.

 

Slapp av og jeg er sikker på avgjørelsen kommer av seg selv når du slutter å gruble så mye på det.

Har alt annet enn god tid, dessverre siden jeg er 40...

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

 

Ja, jeg kom på det rett etter at jeg hadde postet innlegget.

Jeg tenkte kun på alderen til barna idet jeg svarte, og ikke på din.

 

Beklager det.

[Anonym bruker]

 

 

Mitt beste råd til deg er : ro ned! Eldste er bare 3 år enda, du har gooood tid på å bestemme deg for om du ønsker et tredje barn.

Slapp av og jeg er sikker på avgjørelsen kommer av seg selv når du slutter å gruble så mye på det.

Har alt annet enn god tid, dessverre siden jeg er 40...Anonymous poster hash: 3e144...848

Jeg ville gått for det Hvis dere er normalt oppegående, har ok økonomi og føler to går fint. Hvis dere sliter økonomisk og syns to er vanskelig så ville jeg droppa det. Barn er en glede og en velsignelse, all min usikkerhet om å få nr tre forsvant så fort nr tre kom Elsker livet med mine tre søte barn

Vi er vel normalt oppegående. Tjener godt, men har fryktelig høyt forbruk .. Følte det slik før nummer to også, nå lurer jeg jo på hvorfor jeg tvilte... Det er vel hyperemesisen som er verste faktoren her, både for meg, mannen og såklart for de to barna vi har.

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

[Anonym bruker]

 

Har du lyst på baby eller har du lyst på et barn til?

Jeg synes ofte forskjellen ligger der.

Det er vel det jeg ikke helt greier skille? Eldste er bare tre, så har jo ingen følelse med livet med større barn heller. Jeg vil jo ha baby, oppleve det, men gleder meg til den blir ca ett år og greier seg litt selv så vil jo ha barn også. Men igjen vet jeg ikke hvordan det er å ha større barn da. Barn opp til tre er jo bare fryd og gammen

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

Ett og år greier seg litt selv? Hehe tror du har misforstått betydningen av barn som greier seg selv. Har selv en snart 10 åring og da får man litt perspektiv på hva det vil si å kjenne litt på at barna vokser opp.

Virker som om noen bare vil ha babyer, men babyene blir store og da er de ikke like dullete lenger. De er kravstore, premestruelle og de finner alle mulige måter for å sette deg fast. Finnes jo gode sider ved de også såklart men tre tenåringer i hus er en litt annen verden enn 3 barn under 5 år du kan kontrollere herfra til månen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 1799d...c3d

[Anonym bruker]

Gå for en etterpåklatt Da kan de stor barna hjelpe til lit og dere får mye tid både til store ogsmå.

Anonymous poster hash: cddaa...88f

[Anonym bruker]

 

 

Har du lyst på baby eller har du lyst på et barn til?

Jeg synes ofte forskjellen ligger der.

Det er vel det jeg ikke helt greier skille? Eldste er bare tre, så har jo ingen følelse med livet med større barn heller. Jeg vil jo ha baby, oppleve det, men gleder meg til den blir ca ett år og greier seg litt selv så vil jo ha barn også. Men igjen vet jeg ikke hvordan det er å ha større barn da. Barn opp til tre er jo bare fryd og gammenAnonymous poster hash: 3e144...848

Ett og år greier seg litt selv? Hehe tror du har misforstått betydningen av barn som greier seg selv. Har selv en snart 10 åring og da får man litt perspektiv på hva det vil si å kjenne litt på at barna vokser opp.

Virker som om noen bare vil ha babyer, men babyene blir store og da er de ikke like dullete lenger. De er kravstore, premestruelle og de finner alle mulige måter for å sette deg fast. Finnes jo gode sider ved de også såklart men tre tenåringer i hus er en litt annen verden enn 3 barn under 5 år du kan kontrollere herfra til månen. Anonymous poster hash: 1799d...c3d

Nå er det vel du som er litt vrang og vanskelig her? Jeg skriver jo at jeg kun har barn under tre. Når jeg sier ett år og greier seg litt selv tenker jeg på at man ikke lenger hele tiden må bære, mate, legge, underholde osv en liten baby. For meg har det gjort mye når det gjelder jobb med barna. Jeg vet jo at de ikke greier seg selv, hvordan greier du tolke det dithen? Jeg er ikke ute etter å bare dulle med baby, var jo derfor jeg skrev det jeg skrev. Nå tror jeg neppe mine to rolige tålmodige små forvandlet seg til totalt ukontrollerbare monstre når de passerer 12, men uansett er det helt andre utfordring her da enn nå. Og de har jeg ikke kjent på som mor enda, men jeg vet da hvordan det var å være barn i den alderen selv., og har mange venner med eldre barn. For meg vil nok livet være lettere med eldre barn. Det er det å måtte mate og kle på jeg synes er mest pes... Hvor ville du hen med svaret ditt?

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

[Anonym bruker]

Gå for en etterpåklatt Da kan de stor barna hjelpe til lit og dere får mye tid både til store ogsmå. Anonymous poster hash: cddaa...88f

Går ikke, jeg er 40...

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

[Anonym bruker]

 

Da ville jeg ventet til barna var litt eldre før dere får nr3. Det er bare en myte at barn må være tette som perler på en snor for å få glede av hverandre. Nå får du kost deg med de to du har uten å være utslitt - de kommer jo til å merke godt at du er dårlig, og du vil få lite overskudd til dem i garviditeten. I tillegg kan det jo være stas for dem å få et småsøsken når de er litt eldre slik at der litt mer bevisste hva det er som skjer. Så må du finne ut om du vil ha tre barn. Jeg synes det er enklere når de blir eldre, men der er man jo forskjellige. Dere skal jo kunne følge opplekser, fritidsaktiviteter, ungenes vennenettverk (dvs passe på at de får seg et...), Du må jo reflektere over om det er ting du liker å drive med. Når du har tenkt over alle disse tingene og kjent ordentlig etter er du jo litt mer rustet til å ta en avgjørelse :-) Jeg har mange barn og synes det går helt fint, så hvis du først bestemmer deg for at det er det du vil kommer det nok til å gå fint :-) Lykke til!

Jeg er 40 så det er ny eller aldri... Lekser og sånn er ok, kjøring og logistikk kan bli en utfordring siden vi begge har jobber som gjør at en av oss er borte endel akkurat i den tida på dagen aktiviteter skal skje... Jeg er lite sosial da, så sånne foreldregreier er litt kleint, altså ting som må gjøres med andre foreldre.

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

 

Logistikk er en utfordring man bør ta på alvor. Det samme er "foreldregreier". Jeg synes det høres ut som dere bør stoppe på to.

 

Anonymous poster hash: 66e24...5e1

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært deg hadde jeg gått for nr 3 - sannsynligheten er større forvatvdu angrer på at dere ikke prøvde enn at dere får nr 3. Slik jeg leser deg er det tre utfordringer - hyperemisen og aktivitetslogistikken. Det siste finner dere en løsning på når den tid kommer, og det første varer noen mnd og så får dere tilpasse livet i de mnd til hvordan du fungerer:)

 

Anonymous poster hash: 13150...b0f

[Anonym bruker]

Jeg stoppet på to.

Hadde ikke klart enda ett svangerskap med hyperemesis. 

Mistet mye av kontakten med første da jeg var veldig syk. Ble også mye mer jobb på mannen.

 

Veldig glad for at jeg holdt ut to slike svangerskap.

Anonymous poster hash: 5cf67...8b5

[Anonym bruker]

Vet ikke vedrørende hyperemesisen, men når det gjelder tre barn, så syntes jeg tre var med på å velte lasset i begynnelsen.

 

Nå synes jeg det bare er helt fantastisk med tre barn! De er 3, 5 og 8 nå.

 

Siden du er 40 og har lyst på et barn til er det bare å kjøre på. Da kommer du i hvert fall ikke til å angre på de barna du ikke fikk...

 

Anonymous poster hash: cbfd2...1eb

[Anonym bruker]

Vet ikke vedrørende hyperemesisen, men når det gjelder tre barn, så syntes jeg tre var med på å velte lasset i begynnelsen.

Nå synes jeg det bare er helt fantastisk med tre barn! De er 3, 5 og 8 nå.

Siden du er 40 og har lyst på et barn til er det bare å kjøre på. Da kommer du i hvert fall ikke til å angre på de barna du ikke fikk...Anonymous poster hash: cbfd2...1eb

Hva var det som gjorde at du syntes tre veltet lastet i begynnelsen?

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

[Anonym bruker]

Heller mot å gå for det nå, men er redd jeg angrer om spyinga setter inn. Husker at jeg prøvde å tese det inn i min et mitt sist: ikke gjør dette igjen!! Men poff, så er det liksom glemt når man får babyen...

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

[MrsMilla]

Man synes det blir pes å gå gravid igjen (pga hyperemesis)

Man vet det blir litt slitsomt de første mnd etter baby er født

Man ikke er sikker på hvordan livet blir med tre kontra to barn

 

Jeg har veldig lyst på å få ny baby men et så usikker på om tre blir en for mye? Kanskje to er perfekt for oss, nå er det jo ikke slitsomt. Og jeg er redd barna vi har "tar skade" av det om jeg igjen får hyperemesis og ikke blir en aktiv mamma til etter babyen er født...

 

Hva tror dere? Bør jeg tenke lenger, at alt dette er en investering i det tredje barnet og søskenflokken. Eller bør jeg tenke på her og nå og at de to jeg har får det bedre nå framover når jeg ikke er gravid og potensielt sengeliggende av hyperemesis...

 

Anonymous poster hash: 3e144...848

Vi har fire, og jeg har tunge svangerskap, hatt hyperemesis tre ganger.

 

Spørsmålet er hvilken familie dere ser for dere. Hyperemesis, graviditet og barseltid er en periode, barna/søsken har man for resten av livet. Barna våre er en god flokk og er utrolig glade i hverandre, leker og har så mye glede av hverandre. Det er trivelig å være seks til bords til middag og utrolig moro med turer i marka sammen. De er helt herlig å ha alle fine fire hjemme, og familien føles komplett for oss.

Andre trives i en mindre familie - så dere må se på hva som vil være riktig for dere.

 

Ja, flere barn er mer å gjøre. Men blir helt matt av all negativiteten man gjerne ser familier med få barn innimellom kan lire ut av seg. At det skal være så fælt å følge opp så mange, dyrt etc.

Klart flere barn er litt dyrere, tar litt mer tid etc. Og om man mener dette er veldig negativt, bør man jo helt klart ikke få flere.

Men om det å følge opp flere barn blir sett på som en positiv ting, og man velger å se muligheter og tør å ta i et tak selv så er det utrolig moro og herlig med flere barn. Synes det er helt herlig å få delta i mine barns liv, og føler meg så vanvittig privilligert som har fått fire flotte nydelige små som jeg får følge gjennom livet!

[Anonym bruker]

Stopp på to. Min erfaring er at den virkelige jobben begynner når barna blir eldre. Nå kan du tilrettelegge og bestemme ganske mye, men når barna blir større er det så uendelig mye mer å ta hensyn til. Har en gutt på 8 som sliter sosialt, og vi bruker så mye tid på å hjelpe han med det. Inviterer venner, engasjerer oss i skolen og alt som hører med, bursdager, planlegging, samtaler med læreren og ikke minst lekser. Tar ca en time hver eneste dag.

Har en jente på 12 som er veldig opptatt av kropp og selvfølelsen er lav. Humørsvigninger, pupper, følelser, gutter, menstruasjon, spiser riktig, aktivitet.. I tillegg til fritidsaktiviteter, venninner, overnattinger, lekser og oppfølging.

Vi fikk ikke nr tre fordi andremann hos oss hadde kolikk og skrek uavbrutt de første månedene. I tillegg var han mye syk, innlagt på sykehus flere ganger, operasjoner og oppfølging. Tok nesten knekken på forholdet til mannen min og jeg. Vi sov ikke ordentlig før han var tre år. Veldig glad for at vi bare har to, er helt perfekt for oss.

 

Anonymous poster hash: 5bc5a...fa4