Ekstremt sutrete og krevende unge.

[Anonym bruker]

Sønnen min er 16 mnd gammel. Han krever så enormt mye av oss som foreldre, at jeg ikke aner hvordan jeg skal klare å dekke alle behovene hans. Er det vanlig at et så lite barn er så ekstremt klengete, sutrete og grinete? Han kan gå, men er fortsatt litt ustø. Faller rett som det er, og da må man jo ile til. Han sover periodevis dårlig på natta, og våkner ekstreeeemt tidlig. Alt er feil, hele tiden, uansett. Det er mer hyl og skrik enn det er glede og latter. Prøver så godt jeg bare kan å aktivisere han, leke, fange oppmerksomheten hans... men han klarer ikke for alt i verden å la seg "fange" av noe. I barnehagen skryter de så av han, han er så flink og god. Og det er han jo. Han er en fantastisk god gutt, men denne sutringen og klagingen tar livet av meg.

Prøver å ta han med ut, men det er hyl og skrik. Tar han med for å leke på rommet. Hyl og skrik. Alt er feil, uansett!
Skal legges til at han ikke tåler melk, visstnok. Og jeg har kuttet ut endel for å se om det hjelper, og det gjør det nok i en viss grad...men, jeg tenker at melkeallergi ikke trenger å føre til at han kaster flasker og mat veggimellom hver gang jeg sier nei.

 

Jeg har 2 barn fra før, som virkelig går for lut og kaldt vann. De kommer jo ikke til ordet, han hyler og skriker hele dagen. Nå har jeg vurdert å kutte ut middager, og heller lage middag når han har lagt seg sånn at det er mulig for de 2 andre å få være en del av familien på en hyggelig måte.

 

Jeg trodde at førstemann var krevende, med kolikk og nå antageligvis adhd, men dette tar virkelig kaka...

 

Går det over?? Si det går over....

Anonymous poster hash: 4f95d...a01

[Anonym bruker]

Jeg har en jente som er likedan. Helt fra fødselen til hun var ca halvannet år, var hun et sant mareritt. Hadde vi en sjelden gang barnevakt, ville vi nesten ikke hente henne igjen, fordi vi gruet oss til, vel, til henne. Vi gruet oss til morgenen, og skulle jeg være alene med barnet, gruet jeg meg flere dager i forveien... Hun var skikkelig krevende, og kunne finne på å skrike og hyle hele dagen. Bare klenge, klenge, klenge... Jeg ble rett og slett litt gal. Var hjemme halvannet år med henne fordi vi ikke ville ha henne i bhg da hun var 6 måneder, og vi fikk ikke plass før høsten hun var halvannet. Aldri om jeg blir hjemme så lenge med et barn igjen. Aldri. Kanskje jeg har svak psyke, men hun tok rett og slett knekken på meg, og jeg måtte i behandling for depresjon.

Hun er nå 20 måneder, og jeg ser endelig lys i tunnellen. Hun har snappet opp et par uheldige ting fra bhg som skriking når hun blir for engasjert, når hun ikke får viljen, men nå er hun mye enklere å ha med å gjøre. Hun forstår så mye mer, og klarer også å formidle ting selv. Dette har hjulpet mye! Hun hyler alltid når vi lager middag, så den lager vi før hun hentes... Men utenom det, så er livet mye enklere enn for bare et par måneder siden. Fremdeles har hun perioder hvor hun klenger ekstremt, men det er vel en del av det å bli selvstendig? Og mer selvstendig har hun blitt! 

Anonymous poster hash: 3b6e9...d2e

[Anonym bruker]

 

Jeg har en jente som er likedan. Helt fra fødselen til hun var ca halvannet år, var hun et sant mareritt. Hadde vi en sjelden gang barnevakt, ville vi nesten ikke hente henne igjen, fordi vi gruet oss til, vel, til henne. Vi gruet oss til morgenen, og skulle jeg være alene med barnet, gruet jeg meg flere dager i forveien... Hun var skikkelig krevende, og kunne finne på å skrike og hyle hele dagen. Bare klenge, klenge, klenge... Jeg ble rett og slett litt gal. Var hjemme halvannet år med henne fordi vi ikke ville ha henne i bhg da hun var 6 måneder, og vi fikk ikke plass før høsten hun var halvannet. Aldri om jeg blir hjemme så lenge med et barn igjen. Aldri. Kanskje jeg har svak psyke, men hun tok rett og slett knekken på meg, og jeg måtte i behandling for depresjon.

 

Hun er nå 20 måneder, og jeg ser endelig lys i tunnellen. Hun har snappet opp et par uheldige ting fra bhg som skriking når hun blir for engasjert, når hun ikke får viljen, men nå er hun mye enklere å ha med å gjøre. Hun forstår så mye mer, og klarer også å formidle ting selv. Dette har hjulpet mye! Hun hyler alltid når vi lager middag, så den lager vi før hun hentes... Men utenom det, så er livet mye enklere enn for bare et par måneder siden. Fremdeles har hun perioder hvor hun klenger ekstremt, men det er vel en del av det å bli selvstendig? Og mer selvstendig har hun blitt! 

 

Anonymous poster hash: 3b6e9...d2e

 

 

Så godt å lese! Jeg forstår jo selvsagt at det å få større vilje, men uten evne til å formidle ønsker skikkelig, er vanskelig for et lite barn. Jeg ser den. Men jeg føler at jeg klarer å møte alle behov som er selvom språket ikke er der (det er tross alt 3. ungen, jeg har jo litt erfaring på baken...ser b.la mye av hva jeg gjorde feil med førstemann nå) men alikevel så er det altså så ekstremt at jeg holder på å miste besinnelsen. Og barnevakt? Det har vi aaaaldri. Jeg er i tillegg mye alene med ungene da mannen jobber mye og lenge borte, så jeg holder faktisk på å gå i oppløsning. Men godt å se at det er mulighet for bedring, det ser jeg frem til

 

Anonymous poster hash: 4f95d...a01

[Anonym bruker]

Jeg har også en ekstremt krevende unge hjemme på samme alder.

Har alltid vært slik. Det er faktisk så gale at jeg har vært deprimert av og på i lengre perioder, det hjelper ikke akkurat på situasjonen.

Jeg har måtte "melde meg ut" av barselgjengen for jeg orket ikke se hvor blide og fornøyde alle de andre ungene var. Ikke hjalp det at de andre mødrene virker sjokkerte over sønnen min sin oppførsel, og det virket som om de klandret meg 😕

Helsesøsteren nevnte på 15 mnd kontroll at dette kunne være tidlige tegn på ADHD, men jeg vet ikke om hun er helt på viddene? Håper det.

Føler hvertfall med deg og vet akkurat hvor vanskelig det er. Klem 😊

 

Anonymous poster hash: 7c937...bf9

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal gå til fastlegen din og be om en henvisning til sped- og småbarnsteamet på BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk). De er kjempeflinke på disse tingene, og vil kunne hjelpe deg enten om barnet har ekstra behov, eller om det er noe knute på tråden i samspillet mellom deg og barnet/pappa og barnet. Ikke la deg skremme av tittelen "barne- og ungdomspsykiatrisk"...  ;-)
Lykke til.

Anonymous poster hash: e401f...f1e

[Anonym bruker]

Høres ikke normalt ut. Min kan hyle litt ved middagslaging men det er om han er sulten eller tørst. Da får han noe sålenge og så er det ok. Tenner? Vonde ører?

 

Anonymous poster hash: fc97d...cf9

[HvittHus]

Du skriver at barnet har melkeallergi, visstnok? Er det påvist og er det testet ut andre typer tarmproblematikk? Hvis han har påvist melkeallergi, skal all melkeprotein kuttes ut fra kosten. Et barn som er allergisk og får i seg allergener med jevne mellomrom, vil ha stort ubehag og lide, og dermed også bli veldig krevende.

Er det snakk om laktoseintoleranse, bør han også sjekkes ut for cøliaki.

[Anonym bruker]

Han har visstnok melkeallergi og du har kuttet ut noe? Du må kutte ut alt med melk i, og gjerne soya også da det er noe melkeallergikere kan reagere på!

 

Tenk deg hvordan det er å gå og være kvalm og ha vondt i magen uten å kunne si i fra. Hadde du vært i godt humør da?

 

Allergien kan i aller høyeste grad påvirke humøret! Sutring og aggresjon er ofte et uttrykk for smerte og ubehag.

Bup har ingenting for seg før du har vært hos allergilege og ernæringsfysiolog og fått skikkelig utredning og oppfølging.

 

Hilsen ei med to allergibarn som blir helt like når de får i seg melk.

 

Anonymous poster hash: 6d7aa...b23

[Anonym bruker]

Altså. Han fikk påvist melkeproteinallergi når han var 4 uker gammel pga somatikken. Alikevel har han fungert greit med mat med melk i. Ikke joghurt, men feks ost og behandlet melk i mat går fint. Vanlig brød med melk går og fint. Var en periode han var syk og alt han ville ha var vanlig joghurt, og sa ble han verre. Kuttet det ut og det ble bra igjen. Han har hatt væske i ørene og hadde øørebetennelse for et par uker siden. Han er myyyye syk! Omtrent hver uke.

Men, han er ikke sånn i barnehagen, derfor tenker jeg det er rart om det er pga vondter. Han er heller ikke fullt så ekstrem med sin far

 

Anonymous poster hash: 4f95d...a01

[HvittHus]

Hvis han har påvist melkeproteinallergi, er det ikke greit at dere lar ham få mat med disse produktene i. Skal han vokse av seg denne allergien krever det en strikt diett over tid.

Sett barnet på diett hvor dere utelukker all melkeprotein og se om ikke det hjelper på humøret. Jeg vil tro at dere også vil oppleve en bedring av de andre sykdomsplagene hans etter en tid på diett.

[Anonym bruker]

_{Mitt råd: slapp av! Gutten min var like dan, bare at han var hyperaktiv og sint! rasende, umulig, helt vill-gjorde meg sprø. Nesten så jeg hatet han til slutt....gjør meg trist i dag, for nå som han er eldre er alt bedre. Forvandlingen skjedde nærmest magisk når han begynte å prate. Nå klarer han å uttrykke seg og selv om han fremdeles er over gjennomsnittlig aktiv, er han grei å kommunisere med, fungerer godt og er en herlig unge å være med. Frustrasjon over å ikke klare å utrykke seg var årsak til problemene våre, og nå ser jeg mer på han som intelligent og begavet enn et vilt dyr hehe.}

Anonymous poster hash: 53c87...fb1

[Anonym bruker]

 

Sønnen min er 16 mnd gammel. Han krever så enormt mye av oss som foreldre, at jeg ikke aner hvordan jeg skal klare å dekke alle behovene hans. Er det vanlig at et så lite barn er så ekstremt klengete, sutrete og grinete? Han kan gå, men er fortsatt litt ustø. Faller rett som det er, og da må man jo ile til. Han sover periodevis dårlig på natta, og våkner ekstreeeemt tidlig. Alt er feil, hele tiden, uansett. Det er mer hyl og skrik enn det er glede og latter. Prøver så godt jeg bare kan å aktivisere han, leke, fange oppmerksomheten hans... men han klarer ikke for alt i verden å la seg "fange" av noe. I barnehagen skryter de så av han, han er så flink og god. Og det er han jo. Han er en fantastisk god gutt, men denne sutringen og klagingen tar livet av meg.

Prøver å ta han med ut, men det er hyl og skrik. Tar han med for å leke på rommet. Hyl og skrik. Alt er feil, uansett!

Skal legges til at han ikke tåler melk, visstnok. Og jeg har kuttet ut endel for å se om det hjelper, og det gjør det nok i en viss grad...men, jeg tenker at melkeallergi ikke trenger å føre til at han kaster flasker og mat veggimellom hver gang jeg sier nei.

 

Jeg har 2 barn fra før, som virkelig går for lut og kaldt vann. De kommer jo ikke til ordet, han hyler og skriker hele dagen. Nå har jeg vurdert å kutte ut middager, og heller lage middag når han har lagt seg sånn at det er mulig for de 2 andre å få være en del av familien på en hyggelig måte.

 

Jeg trodde at førstemann var krevende, med kolikk og nå antageligvis adhd, men dette tar virkelig kaka...

 

Går det over?? Si det går over....

 

Anonymous poster hash: 4f95d...a01

 

Legg bort data og mobil - og gi gutten trygghet og kos da Overse det negative - dyrk det positive!

Kan han føle seg utilpass pga astma? 

 

Anonymous poster hash: c3566...ae7

[Anonym bruker]

 

 

Sønnen min er 16 mnd gammel. Han krever så enormt mye av oss som foreldre, at jeg ikke aner hvordan jeg skal klare å dekke alle behovene hans. Er det vanlig at et så lite barn er så ekstremt klengete, sutrete og grinete? Han kan gå, men er fortsatt litt ustø. Faller rett som det er, og da må man jo ile til. Han sover periodevis dårlig på natta, og våkner ekstreeeemt tidlig. Alt er feil, hele tiden, uansett. Det er mer hyl og skrik enn det er glede og latter. Prøver så godt jeg bare kan å aktivisere han, leke, fange oppmerksomheten hans... men han klarer ikke for alt i verden å la seg "fange" av noe. I barnehagen skryter de så av han, han er så flink og god. Og det er han jo. Han er en fantastisk god gutt, men denne sutringen og klagingen tar livet av meg.

Prøver å ta han med ut, men det er hyl og skrik. Tar han med for å leke på rommet. Hyl og skrik. Alt er feil, uansett!

Skal legges til at han ikke tåler melk, visstnok. Og jeg har kuttet ut endel for å se om det hjelper, og det gjør det nok i en viss grad...men, jeg tenker at melkeallergi ikke trenger å føre til at han kaster flasker og mat veggimellom hver gang jeg sier nei.

 

Jeg har 2 barn fra før, som virkelig går for lut og kaldt vann. De kommer jo ikke til ordet, han hyler og skriker hele dagen. Nå har jeg vurdert å kutte ut middager, og heller lage middag når han har lagt seg sånn at det er mulig for de 2 andre å få være en del av familien på en hyggelig måte.

 

Jeg trodde at førstemann var krevende, med kolikk og nå antageligvis adhd, men dette tar virkelig kaka...

 

Går det over?? Si det går over....

 

Anonymous poster hash: 4f95d...a01

 

Legg bort data og mobil - og gi gutten trygghet og kos da Overse det negative - dyrk det positive!

Kan han føle seg utilpass pga astma? 

 

Anonymous poster hash: c3566...ae7

 

 

Jeg gjør jo det. Det er ikke noe mobil og data når han er våken, det er det virkelig ikke rom for. Jeg får ikke engang laget middag og tatt ut av oppvaskmaskinen så lenge han er våken. Når vi setter oss til bordet og skal spise skriker han og strekker armene mot meg, og vil bare opp.

 

Jeg sitter stort sett på gulvet med han og prøver å aktivisere han med tegning, puslespill, biler etc. Men alt han er interessert i er å raide kjøkkeskuffene for ting, og kaste det utover. Prøver å avlede og finne på positive ting når han får raptusser, men det nytter ikke...

 

I barnehagen er han en helt annen unge, jeg kjenner ikke igjen beskrivelsene av han. Skal legges til at han er KUN så ekstrem med meg, mye mindre med faren. Så jeg tror ikke det har noe med allergier å gjøre i det hele tatt. Jeg tror det bare er trass, rett og slett.

 

Når han skal skiftes på er det hyl og skrik. Eneste som nytter da er å synge. Og vi synger og vi synger, da er han rolig.

 

Nå har han lagt sin elsk på støvsugeren, og vil ha den på til alle døgnets tider. Hørte han litt over 5 i dag, da sto han å hylskreik fordi mannen ikke lot han sette på støvsugeren....

Han har sine moments han og, hvor han tøyser og tuller, og er skikkelig sjarmerende, men det er vanskelig når det er mer negativt enn positivt. Og jeg skulle virkelig ønske jeg hadde tid, og ikke minst overskudd, til de to eldste og...

 

 

Anonymous poster hash: 4f95d...a01

[Anonym bruker]

Kan fortelle deg at jeg har hatt det samme med min, fra han var født til ca 2 år gammel. Er nå 2 1/2 år og har en helt annen unge, og koser meg glugg ihjel med han

 

Var en periode hvor jeg hadde lyst til å gi han vekk oga all survingen, hylingen, nekting av å legge seg, dårlig søvnkvalitet dag og antt igjennom, ikke ville spise, alt var rett og slett galt! Men som en ovenfor skriver her, mye løsnet da han begynte å snakke, fjernet polypper og fikk nexium!

 

Har virkelig en unge som smiler dagen lang, spiser, kose seg, leker alene og ikke minst ler. Herlig!! Det blir bedre, men tar bare litt tid

Anonymous poster hash: 412ea...74f

[Anonym bruker]

 

Kan fortelle deg at jeg har hatt det samme med min, fra han var født til ca 2 år gammel. Er nå 2 1/2 år og har en helt annen unge, og koser meg glugg ihjel med han

 

Var en periode hvor jeg hadde lyst til å gi han vekk oga all survingen, hylingen, nekting av å legge seg, dårlig søvnkvalitet dag og antt igjennom, ikke ville spise, alt var rett og slett galt! Men som en ovenfor skriver her, mye løsnet da han begynte å snakke, fjernet polypper og fikk nexium!

 

Har virkelig en unge som smiler dagen lang, spiser, kose seg, leker alene og ikke minst ler. Herlig!! Det blir bedre, men tar bare litt tid

 

Anonymous poster hash: 412ea...74f

 

 

Så bra å høre at han ble bedre!! Har lyst å gi han vekk selv Skal sies at han sliter med halsen, og nok blir henvist til fjerning av mandler i april, sånn at han kan ta de rundt 2årsdagen. (De tar jo ikke før det) Kan og tenkes at han har noen polypper, vet ikke om legen kan se det på vanlig undersøkelse. Ved forrige halsbetennelse fikk vi beskjed om at han hadde væske i begge ørene, som nå sist ble til ørebetennelse. Når han ble frisk fra den runden (hånd-fot-munn) så var han såååå blid! Ungen var jo ikke til å kjenne igjen! Kosa oss verre i en hel uke, han var blid, sov godt, vi sov og var blide...så kom onsdagen igjen (en hel uke etter han ble frisk) og han hadde igjen feber og drar skuldra opp til øret. Så jeg mistenker at han muligens har vondt der. Legen ba oss komme med han en dag han var frisk for å se hvordan det så ut i øre og hals da, men han er jo gudhjelpemeg aldri frisk!

 

Anonymous poster hash: 4f95d...a01

[Anonym bruker]

Mye av det du beskriver, er som å lese min lille vakre her. ( meg ...74f) Blei visst annie på det innlegget Og han som i dag er 19 år, var også slik til han var ca 3 år, og hadde han tilfeldigvis med til ØNH lege, sidenjeg hadde en time. Fant da ut, at ungen ikke hørte pga gjentatte øreinfeksjoner og måtte ha dren. Ny verden da også

Anonymous poster hash: 412ea...74f

[Gjest]

 

Mye av det du beskriver, er som å lese min lille vakre her. ( meg ...74f) Blei visst annie på det innlegget Og han som i dag er 19 år, var også slik til han var ca 3 år, og hadde han tilfeldigvis med til ØNH lege, sidenjeg hadde en time. Fant da ut, at ungen ikke hørte pga gjentatte øreinfeksjoner og måtte ha dren. Ny verden da også

 

Anonymous poster hash: 412ea...74f

 

Sann ikke Annie! Makan da!

[Anonym bruker]

Babyen/Barnets tigerspring tror jeg det het. Om at små barn i perioden før de største milepælene er sutrete og klengete for da føler de seg uttrygg, men nå for eksempel gåing er fullt på plass og han føler seg trygg vil dere gå inn i en ny og mer harmonisk fase, for så å bli uttrygg igjen før snakking etc er på plass. 

Han er sikkert veldig sånn, jeg vil jeg vil, men får det ikke helt til! så når han er stø på bena og føler seg trygg vil han videre. 

 

Man går ikke til BUP med en 16 mnd gammel baby, for at han gråter for at mor ikke plukker han opp, griser med bordet, eller blir sinna når han ikke får gjøre som han vil. 

 

Men får litt inntrykk av at dere er glad i å si nei. Ikke får han gå i kjøkkenskuffene, ikke får han slå på støvsugeren, og du sier han blir sur når dere sier NEI! hva med å la han få litt frihet? Om han blir litt skitten, det blir litt lyd, eller det blir litt gris, så får man bare ta det med, man trenger ikke hele veien si nei 

Anonymous poster hash: b9438...8ff

[Anonym bruker]

 

Babyen/Barnets tigerspring tror jeg det het. Om at små barn i perioden før de største milepælene er sutrete og klengete for da føler de seg uttrygg, men nå for eksempel gåing er fullt på plass og han føler seg trygg vil dere gå inn i en ny og mer harmonisk fase, for så å bli uttrygg igjen før snakking etc er på plass. 

Han er sikkert veldig sånn, jeg vil jeg vil, men får det ikke helt til! så når han er stø på bena og føler seg trygg vil han videre. 

 

Man går ikke til BUP med en 16 mnd gammel baby, for at han gråter for at mor ikke plukker han opp, griser med bordet, eller blir sinna når han ikke får gjøre som han vil. 

 

Men får litt inntrykk av at dere er glad i å si nei. Ikke får han gå i kjøkkenskuffene, ikke får han slå på støvsugeren, og du sier han blir sur når dere sier NEI! hva med å la han få litt frihet? Om han blir litt skitten, det blir litt lyd, eller det blir litt gris, så får man bare ta det med, man trenger ikke hele veien si nei 

 

Anonymous poster hash: b9438...8ff

 

 

Nei, jeg har overhodet ikke tenkt at han trenger noe utredning, overhodet ikke.

Men du konkluderer med at jeg hele tiden sier nei, og at han ikke får bli skitten. Det stemmer ikke. Men med 3 unger og en hektisk ettermiddag har jeg ikke alltid tid til at han skal rote hele kjøkkenet fullt. Det ligger boller og stekespader utover hele kjøkkenet, og det er greit, men ikke akkurat når jeg skal lage middag (Jeg har lite kjøkken). Han får spise selv, og alt sølet som hører med. Han får drikke smoothiene sine selv, men det er ikke så kult å tørke smoothie av peisen hver dag... Det må jo kunne gå ann å sette grenser for barn uten at det betyr at man ønsker de skal sitte i lekegrina hele dagen og ikke lage lyd?

 

Hvordan får du inntrykk av at vi er glade i å si nei? Fordi vi ikke ønsker at han skal vekke hele huset klokka 5 på morningen for å skru på støvsugeren? Eller når han har lyst å slå katten i hodet med en kjele? Eller når han har lyst å vaske badegulvet med dokosten? Altså, det vi sier nei til er helt vanlige ting. Han får lov til myyye, og det er vel og kanskje et problem. Han sutrer og bærer seg over helt banale ting, som at han ikke får stå på stuebordet. Det er i min verden ikke tillatt, og hvis det gjør meg til en sær, sur mor som sier nei til "alt" så får det heller nesten bare være

 

Anonymous poster hash: 4f95d...a01

[Anonym bruker]

Jeg fikk inntrykk av det pga det jeg sa, at det kom frem flere ganger at dere sa nei, det kom ikke frem at dere sa JA. Men det er jo bra at dere ikke bare sier nei  , vel det er min filosofi i barneoppdragelse, det å si ja er positivt. 

 

Anbefaler deg å google tigersprang, før kom det alltid opp, nå finner jeg det ikke igjen. Var veldig poppis når jeg hadde små barn, du finner det sikkert, var fin forklaring på utvikling etc. 

 

Blir så frustrert på de som skal ha BUP og diagnoser, PPT og lage små unger til psykiatriske kasus bare fordi de er og oppfører seg som  unger. Det er jo ikke noe galt med barna fordi om de oppfører seg avvikende fra våre forventinger, hvor kommer de forventingene fra? Er de realistiske. Unger er forskjellige, ikke bare forskjellige fra hverandre, men de oppfører seg ikke alltid like dann i dag som i går, eller i år som i fjor. 

 

 

Anonymous poster hash: b9438...8ff

[Anonym bruker]

 

Jeg fikk inntrykk av det pga det jeg sa, at det kom frem flere ganger at dere sa nei, det kom ikke frem at dere sa JA. Men det er jo bra at dere ikke bare sier nei  , vel det er min filosofi i barneoppdragelse, det å si ja er positivt. 

 

Anbefaler deg å google tigersprang, før kom det alltid opp, nå finner jeg det ikke igjen. Var veldig poppis når jeg hadde små barn, du finner det sikkert, var fin forklaring på utvikling etc. 

 

Blir så frustrert på de som skal ha BUP og diagnoser, PPT og lage små unger til psykiatriske kasus bare fordi de er og oppfører seg som  unger. Det er jo ikke noe galt med barna fordi om de oppfører seg avvikende fra våre forventinger, hvor kommer de forventingene fra? Er de realistiske. Unger er forskjellige, ikke bare forskjellige fra hverandre, men de oppfører seg ikke alltid like dann i dag som i går, eller i år som i fjor. 

 

 

 

Anonymous poster hash: b9438...8ff

 

 

Vi sier nok mer ja enn nei, men det er ikke alltid det passer seg å støvsuge, ei heller klatre på bordene. Så i de tilfellene må jeg si nei, fri barneoppdragelse eller ei. Jeg vil heller ikke at han klatrer inn i oppvaskmaskinen og skader seg på kniver eller raser hele greia over seg.

 

Skal google, takk for tips!

 

Anonymous poster hash: 4f95d...a01

[Celcius73]

Hei,

 

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om gutten din. Vår gutt har vært utrolig krevende, trassete, og slitt med mye søvnproblemer siden han var ganske liten. Han har også intoleranse ovenfor meieriprodukter.

 

I dag er han 6 år og har nettopp begynt på skolen i høst. Da kom jeg tilfeldigvis over en bok om særlige sensitive barn av Elaine Aron. Da jeg leste den boken falt utrolig mange brikker på plass, nesten alt stemte med ting som vi har slitt med, med sønnen vår. Jeg fant også ut at jeg er høysensitiv, så han har nok arvet det fra meg. 

 

Det finnes en test du kan ta for å sjekke om sønnen din er høysensitiv. Men anbefaler deg å lese boken, for det er ikke sikkert at spørsmålene i testen nødvendigvis gir deg svar.

 

1 av 5 personer er høysensitiv og det er arvelig. Så mitt råd er å undersøke det

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om gutten din. Vår gutt har vært utrolig krevende, trassete, og slitt med mye søvnproblemer siden han var ganske liten. Han har også intoleranse ovenfor meieriprodukter.

 

I dag er han 6 år og har nettopp begynt på skolen i høst. Da kom jeg tilfeldigvis over en bok om særlige sensitive barn av Elaine Aron. Da jeg leste den boken falt utrolig mange brikker på plass, nesten alt stemte med ting som vi har slitt med, med sønnen vår. Jeg fant også ut at jeg er høysensitiv, så han har nok arvet det fra meg. 

 

Det finnes en test du kan ta for å sjekke om sønnen din er høysensitiv. Men anbefaler deg å lese boken, for det er ikke sikkert at spørsmålene i testen nødvendigvis gir deg svar.

 

1 av 5 personer er høysensitiv og det er arvelig. Så mitt råd er å undersøke det

 

Takk! Jeg har sjekket dette med høysensitiv på meg selv, og det stemmer veldig godt! Også på mellomste sønnen min... Så kanskje det er det. Men det er så rart at han er sååå blid og fornøyd i bhg, men når han kommer hjem er alt galt. Jeg tenker at han kanskje er for liten til å "holde maska" blandt andre, for så å ta det ut hjemme, som jo er naturlig at barn gjør...

 

Jeg skal lese den boka, takk!!

 

Anonymous poster hash: 4f95d...a01

[Celcius73]

 

Hei,

 

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om gutten din. Vår gutt har vært utrolig krevende, trassete, og slitt med mye søvnproblemer siden han var ganske liten. Han har også intoleranse ovenfor meieriprodukter.

 

I dag er han 6 år og har nettopp begynt på skolen i høst. Da kom jeg tilfeldigvis over en bok om særlige sensitive barn av Elaine Aron. Da jeg leste den boken falt utrolig mange brikker på plass, nesten alt stemte med ting som vi har slitt med, med sønnen vår. Jeg fant også ut at jeg er høysensitiv, så han har nok arvet det fra meg. 

 

Det finnes en test du kan ta for å sjekke om sønnen din er høysensitiv. Men anbefaler deg å lese boken, for det er ikke sikkert at spørsmålene i testen nødvendigvis gir deg svar.

 

1 av 5 personer er høysensitiv og det er arvelig. Så mitt råd er å undersøke det

 

Takk! Jeg har sjekket dette med høysensitiv på meg selv, og det stemmer veldig godt! Også på mellomste sønnen min... Så kanskje det er det. Men det er så rart at han er sååå blid og fornøyd i bhg, men når han kommer hjem er alt galt. Jeg tenker at han kanskje er for liten til å "holde maska" blandt andre, for så å ta det ut hjemme, som jo er naturlig at barn gjør...

 

Jeg skal lese den boka, takk!!

 

Anonymous poster hash: 4f95d...a01

 

 

Det høres ganske normalt ut. Vi opplevde at det meste gikk bra i barnehagen etter at vi var gått. Det var ofte klenging og grining ved levering og henting.

 

Husk at hjemme er han trygg, og der slapper han nok mer av og slipper ut "steam" fra ting som han har opplevd. Prøv å kanskje bare sette dere ned med han litt i sofaen, mens den andre lager middag. La han få slappe av enten med smokk, kosebamse, litt drikke eller andre ting dere vet at han setter pris på. Det er viktig å unngå overstimulering der det går.

 

Vi har lært at for vår sønn er det viktig med korte dager på skolen(sfo) deretter får han lov å slappe av med litt tegnefilm, mens han spiser eller drikker noe en times tid. Da er han mer klar for lekser eller andre aktiviteter. Begynner vi med noe rett etter skolen, så kan han være utrolig sur, gretten og blir ofte sint når han ikke mestrer oppgavene. Det er jo ikke alltid at vi kan ta slike hensyn, men da prøver vi så godt som mulig å forberede han på hva som skal skje. Akkurat det hjelper veldig mye!

 

 

 

[Anonym bruker]

Høres nøyaktig (!!!) ut som min 6 åring. Fortsatt utrolig krevende! Det er klart, alle fremskritt har gjort det noe lettere (motorisk, språk etc) men han er fortsatt intens, glad i konflikter, ensporet, går fort i 100 følelsesmessig (alle følelser...) Jeg klamrer meg til den fremgangen som faktisk er der, og er egentlig ganske sikker på at han skal bli en bra mann en dag..

 

Anonymous poster hash: e7686...ff8