Jeg kvier meg for å snakke med jordmor

[Anonym bruker]

om at jeg kjenner synptomer på depresjon ..... Har hatt et fint svangerskap til nå (uke 24), og siste ukene har det "eksplodert" i kroppen, klarer ikke tenke positivt på noe... Syns det er så vanskelig å snakke om, jeg holder alltid ting for meg selv og det kan bli litt mye ...

Tørr heller ikke nevne for jordmor at jeg fortsatt sliter med tanker fra forrige fødsel.... Huff .... Ble så mange tanker ...

 

Anonymous poster hash: 20b75...866

[Hjertefru]

Hvorfor er du redd for å snakke med jordmor? Tror det er lurt å lufte problemet før det vokser seg større ....

Lykke til!

[Anonym bruker]

Vil råde deg til å fortelle jordmor hvordan du føler det. Du risikerer å få fødselsdepresjon, og det er virkelig ikke noe å trakte etter..

 

Anonymous poster hash: 1dd25...ac2

[Anonym bruker]

Blir det lettere for deg om du skriver et brev og forteller hvordan du har det der?

Anonymous poster hash: 92cfb...e59

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg hadde depresjon sist, slet i flere år med det... Endelig "fri" fra symptomene, men plutselig slo det til... Livredd for å bli så deprimert som jeg var sist..

 

Jeg er en person som aldri tørr å si hvordan jeg har det, si hvordan jeg føler og hva jeg ønsker ... Prøver tappert å bli flinkere til det ...

 

Anonymous poster hash: 20b75...866

[Anonym bruker]

......og ja, har vurdert et brev, men føler at krg burde være "tøff" nok til å ta det opp face to face ...

 

Anonymous poster hash: 20b75...866

[Anonym bruker]

......og ja, har vurdert et brev, men føler at krg burde være "tøff" nok til å ta det opp face to face ...

 

Anonymous poster hash: 20b75...866

 

Ingen grunn til det. Hvis du først har forklart hvordan du har det i et brev, kan det jo også være at det blir lettere for deg å snakke om det. Da vet jordmor en hel del, og du trenger ikke å forklare en masse.

 

Anonymous poster hash: 92cfb...e59

[Anonym bruker]

Mhm, kanskje det er veien for meg å gå.

Kjennrt det bygger seg opp i kroppen, kjenner at jeg kan ikke gå sånn resten av svangerskapet ...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 20b75...866

[Anonym bruker]

Mhm, kanskje det er veien for meg å gå.

Kjennrt det bygger seg opp i kroppen, kjenner at jeg kan ikke gå sånn resten av svangerskapet ...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 20b75...866

[Anonym bruker]

Mhm, kanskje det er veien for meg å gå.

Kjennrt det bygger seg opp i kroppen, kjenner at jeg kan ikke gå sånn resten av svangerskapet ...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 20b75...866

[Anonym bruker]

Nå er ikke d viktigeste å være 'tøff', men at du får HJELP!!!

 

Ikke la d balle på seg, ta d ved roten! Du har tydeligvis ting du ikke er ferdig med. Få hjelp til å bli ferdig med d!

Lykke til

 

PS. Det er JOBBEN til jordmor dette

 

Anonymous poster hash: 0fe8b...17c

[Anonym bruker]

Takk for omtenksomme svar!

Det sliter veldig på psyken, humøret, ekteskapet, ja egentlig alt!

Hadde sett frem til å glede meg til dette svangerskapet og ha ei "lykkelig tid", men blir livredd av tanken på å være nedstemt/ deprimert før/etter bebisen....

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 20b75...866

[Anonym bruker]

Mhm, kanskje det er veien for meg å gå.

Kjennrt det bygger seg opp i kroppen, kjenner at jeg kan ikke gå sånn resten av svangerskapet ...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 20b75...866

 

Nei, du kan jo ikke det. Og det er tøft nok i seg selv å be om hjelp når du synes det er så vanskelig, uansett om det skjer muntlig eller skriftlig. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 92cfb...e59

[Anonym bruker]

Takk

 

Jeg kjenner det må en forandring til i min måte å tenke på/ forholde meg til mine problemer. I mitt hode er sånn tabu, at jeg er mislykket etc, men nei, nå skal jeg ikke tankene ødelegge for gleden med å få en liten baby

 

HI

 

Anonymous poster hash: 20b75...866

[Anonym bruker]

Jordmor har som jobb å høre på hva den gravide tenker!

 

Anonymous poster hash: 20b75...866