Svigermor er et mareritt

[Anonym bruker]

Jeg er ganske redd for å bli gjenkjent, derfor kan jeg ikke fortelle om alt hun har gjort, men jeg forsøker å få frem problemet slik at hvis noen av dere har noen råd, så hadde jeg satt stor pris på det...

 

Jeg og svigermor hadde et godt forhold tidligere, så jeg vet ikke helt hvor det gikk helt, men tenker det var da jeg ble uplanlagt gravid. Var ikke tvil i at jeg skulle beholde, studiene kan vente, jeg er tross alt på siste året på videregående, og jeg og mannen har fint penger til det. Det var ikke svigermor enig i. Det har vært episoder hvor hun har skreket til meg om at barnevernet (hvilket jeg ikke skjønner hvorfor hun drar inn, jeg kommer fra en ressurssterk familie og har ikke vært i noe kontakt med dem noen gang) og at hun ikke fatter hvordan jeg skal klare å ta vare på et barn. Hun er et slikt menneske hvor hun kan skrike og si sånt til meg, men dagen etter kjøper hun bodyer osv til den kommende babyen. Jeg tolker dette som at hun er ustabil?

 

Har riktig nok vært sammen med mannen/barnefar/samboer i flere år, og vi har bodd sammen siden han var 17. Foreldrene mine hjalp godt til med leien i mnd for meg og mannen samt andre utgifter, (vi var begge studenter, kun jeg som fortsatt er), hun gav han aldri et øre og gikk i merkeskjorter selv. Jeg husker jeg reagerte på dette, men tok det aldri opp ettersom det ikke var min busniss. Etter alle de vonde episodene etter jeg ble gravid, har jeg ikke tatt kontakt, det var så vondt å høre gjentatte ganger hvorfor jeg burde ta abort og at jeg aldri klarte å ta vare på et barn at jeg enda ikke føler meg klar til å snakke med henne igjen. Er gravid i uke 30 nå.

 

Samboer har hatt influensa 2 ganger på noen måneder nå, og da ringte svigermor han og lurte på om det ikke var middagene jeg lagde hver dag som kunne være grunnen. Dette såret meg veldig, jeg lager alltid mat fra bunnen av og lager sunne, næringsrike måltider med grønnsaker hver dag. Spesielt med tanke på at jeg er gravid. Fikk inntrykk av at hun trodde jeg lagde frossenpizza til middag hver dag..

 

Dette er de mildeste episodene. Tør ikke skrive de verre av frykt for å bli gjenkjent.. Jeg klarer henne bare ikke lenger. Ja, jeg er utrolig høflig og imøtekommende, og verken jeg (eller noen av de rundt oss) kan se at jeg er grunnen til oppførselen hennes.

 

Siden babyen er (var???) sterkt uønsket fra hennes side, med tanke på de tidligere utsagnene hennes, stusset jeg ekstremt da vi hadde vært på OUL i uke 20, og mannen sendte melding og fortalte at babyen er ei jente. Hun ringte han med en gang og nærmest gråt over at hun var så rørt, når hun bare uker tidligere hadde skreket til meg siden jeg ikke tok abort?

 

Jeg blir ikke med lenger når mannen drar til henne, det gjør meg vondt å tenke på hva hun har gjort med meg psykisk. Jeg er redd jeg har fått svangerskapsdepresjon, er mye lei meg og nedfor på grunn av alt hun har gjort. (Gjentar meg selv og får med her også at langt fra alle episoder er nevnt)

 

Mannen var hos henne i går kveld og spiste middag, da hadde hun fortalt hvor sinnsykt lei seg hun var for alt. Har ikke fått en eneste telefon/tekstmelding hvor hun forteller meg dette?

Samme skjedde bare noen uker etter de første episodene, og han forklarte henne at det sikkert hjalp om hun ba om unnskyldning, da var svaret at hun ikke synes hun hadde noe å unnskylde for. Mannen fortalte henne også dette i går kveld, da hadde hun ikke sagt noe.

 

Jeg skulle så ønske jeg hadde en god, støttende svigermor..

 

 

 

Anonymous poster hash: e5a6c...454

[Anonym bruker]

Mitt råd: Be henne skjerpe seg max, ellers kan hun glemme å få se ungen. Du kan bare si rett ut at hennes ustabile humør sliter på deg, og nå er du lei. Hun har ikke en dritt hun skulle sagt, dere er voksne folk, og har hun så store problemer med dette får hun skaffe seg proff hjelp.

 

Hun skulle fått jobbet hardt for å gjenopprette tillitt osv etter den oppførselen hun har vist..

 

 

Anonymous poster hash: d0aa5...353

[Anonym bruker]

Unnskyld men..

Kan det tenkes at svigermor gjerne skulle sett at dere ventet litt med å flytte sammen - og nå et barn? Dere er veldig unge, du blir ikke ferdig med videregående en gang. Hva skjedde med prevensjon?

Jeg synes det er mer spesielt at foreldrene dine har "pushet" på for at dere skulle bo sammen så tidlig og attpåtil bidra økonomisk til at det kunne fortsette?

 

Det kan tenkes at svigermor er noe ustabil, men jeg synes egentlig hun høres menneskelig ut. Selv om hun nok helst skulle ønsket at dere hadde ventet med samboerskap og barn er hun vel rørt ved tanken nå på barnet som snart skal fødes.

Du høres ung og naiv ut, og jeg håper virkelig du skjønner ansvaret og omfanget av valgene deres. Det høres ikke helt sånn ut dessverre. Det er ikke så lett å gå tilbake til studier med et lite barn, da skal man ha skikkelig guts og vilje.

Og - hva skal dere leve av? Høres ut som at det er greit å "nave"/leve på sosialen? Dvs at jeg og andre sannsynligvis må fø på deg, "mannen" og barnet deres i mange år fremover.

Jeg roper heller ikke hurra!! Men ønsker likevel alt godt til den lille i magen!

 

Anonymous poster hash: 1d01c...092

[Anonym bruker]

Mannen er ute i fast jobb og hun har aldri reagert på at vi flyttet sammen tidlig, det føltes naturlig ut siden vi passet så godt sammen, sa hun selv for noen år tilbake.

 

"Hva skjedde med prevensjon?" Synes ikke du skal trekke konklusjoner uten å vite noe. Har brukt p sprøyte, men som tydeligvis mislyktes. Er vel ung som fyller 20 og er gravid, men nå var valget mitt om jeg ville at abort eller ikke, og det ønsket jeg altså ikke.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e5a6c...454

[Anonym bruker]

Men uavhengig av at jeg er snart 20 og gravid, mannen har fast jobb og vi har god inntekt i måneden med tanke på at jeg fortsatt er student, er dette måten å gjøre det på? Skal ikke en voksen dame kunne håndtere ting på en ordentlig måte? I mine øyne er ikke dette riktig, uansett hvor ufattelig unge vi måtte være. Det er jo feil å behandle andre mennesker slik, og unnskyld meg om jeg er den eneste med dette synet på saken.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e5a6c...454

[Anonym bruker]

Jeg syns dessverre dubhøres umoden ut HI, og reagerer ikke så mye på svigermor.

 

Du reagerer på at hun ikke hjelper sin sønn økonomisk men at hun selv gikk i merkeklær?

 

Jeg syns ikke det er merkelig at hun ønsket en annen fremtid for sin sønn. Hvorfor du ikke har fortsatt skolen nå skjønner jeg heller ikke- du kunne fint fortsatt frem til jul.

 

Du høres veldig ung og umoden ut...

 

Anonymous poster hash: cc677...730

[Pobie]

Slitsomt at det skal være slik. Du er i din fulle rett til å si at du ikke vil treffe henne og ikke ha noe med henne å gjøre. Mannen din kan ta med seg babyen for å treffe dem. Håper mannen din støtter deg, og stiller opp for deg når moren hans behandler deg slik? Og har pratet med henne om hvorfor det er helt uakseptabelt? 

 

En ting er å ville noe annet for sønnen sin og være uenig i beslutninger som har blitt tatt, men det er noe helt annet med verbal mishandling. Regner med dere begge er myndige, og hvis hun er uenig kan hun ta det opp som en voksen person, ikke prate til dere som småbarn og skjenne osv.

 

Jeg synes også kanskje du burde ta deg en prat med psykolog, som et forebyggende tiltak. Hvis du tror du er i fare for å få depresjon, burde du ta tak i det snarest. 

 

Jeg synes ikke det er noen god ide å vente med studier. Du har ett år igjen på vgs, så du kan like gjerne gjøre deg ferdig med det. Det er veldig kjipt å begynne på vgs igjen når man er eldre enn alle andre. Da er det vanskelig å skaffe  seg venner og du vil alltid være litt utenfor. Pluss at det er vanskelig å komme igang igjen når man først har sluttet. Så der er jeg helt uenig med deg, gjør deg heller ferdig med vgs før du tar en pause.

 

Forøvrig synes jeg ikke det er noen selvfølge at foreldre skal hjelpe med husleie osv når tenåringer flytter sammen. Å bli samboer er en veldig voksen beslutning, og da kan dere forsørge dere selv som voksne og. Hvorfor skal foreldrene dine betale for at du skal bli samboer? 

 

Men det er vanlig med pengegaver og slikt når det er barnebarn med i bildet, men der høres det ut som hun hjelper til.

Endret 17. november 2014 av Pobie

[Anonym bruker]

Slitsomt at det skal være slik. Du er i din fulle rett til å si at du ikke vil treffe henne og ikke ha noe med henne å gjøre. Mannen din kan ta med seg babyen for å treffe dem. Håper mannen din støtter deg, og stiller opp for deg når moren hans behandler deg slik? Og har pratet med henne om hvorfor det er helt uakseptabelt? 

 

En ting er å ville noe annet for sønnen sin og være uenig i beslutninger som har blitt tatt, men det er noe helt annet med verbal mishandling. Regner med dere begge er myndige, og hvis hun er uenig kan hun ta det opp som en voksen person, ikke prate til dere som småbarn og skjenne osv.

 

Jeg synes også kanskje du burde ta deg en prat med psykolog, som et forebyggende tiltak. Hvis du tror du er i fare for å få depresjon, burde du ta tak i det snarest. 

 

Jeg synes ikke det er noen god ide å vente med studier. Du har ett år igjen på vgs, så du kan like gjerne gjøre deg ferdig med det. Det er veldig kjipt å begynne på vgs igjen når man er eldre enn alle andre. Da er det vanskelig å skaffe  seg venner og du vil alltid være litt utenfor. Pluss at det er vanskelig å komme igang igjen når man først har sluttet. Så der er jeg helt uenig med deg, gjør deg heller ferdig med vgs før du tar en pause.

 

Forøvrig synes jeg ikke det er noen selvfølge at foreldre skal hjelpe med husleie osv når tenåringer flytter sammen. Å bli samboer er en veldig voksen beslutning, og da kan dere forsørge dere selv som voksne og. Hvorfor skal foreldrene dine betale for at du skal bli samboer? 

 

Men det er vanlig med pengegaver og slikt når det er barnebarn med i bildet, men der høres det ut som hun hjelper til.

 

Mener du at hun skal gå heltid på skole med nyfødt baby? Hvordan skal det gå til i såfall?

 

Og foreldre har faktisk forsørgerplikt overfor barn som går på videregående. Det gjør da ingen forskjell om man bor alene eller sammen med noen.

 

Anonymous poster hash: bd5d1...c94

[Anonym bruker]

 

 

Slitsomt at det skal være slik. Du er i din fulle rett til å si at du ikke vil treffe henne og ikke ha noe med henne å gjøre. Mannen din kan ta med seg babyen for å treffe dem. Håper mannen din støtter deg, og stiller opp for deg når moren hans behandler deg slik? Og har pratet med henne om hvorfor det er helt uakseptabelt?

 

En ting er å ville noe annet for sønnen sin og være uenig i beslutninger som har blitt tatt, men det er noe helt annet med verbal mishandling. Regner med dere begge er myndige, og hvis hun er uenig kan hun ta det opp som en voksen person, ikke prate til dere som småbarn og skjenne osv.

 

Jeg synes også kanskje du burde ta deg en prat med psykolog, som et forebyggende tiltak. Hvis du tror du er i fare for å få depresjon, burde du ta tak i det snarest.

 

Jeg synes ikke det er noen god ide å vente med studier. Du har ett år igjen på vgs, så du kan like gjerne gjøre deg ferdig med det. Det er veldig kjipt å begynne på vgs igjen når man er eldre enn alle andre. Da er det vanskelig å skaffe seg venner og du vil alltid være litt utenfor. Pluss at det er vanskelig å komme igang igjen når man først har sluttet. Så der er jeg helt uenig med deg, gjør deg heller ferdig med vgs før du tar en pause.

 

Forøvrig synes jeg ikke det er noen selvfølge at foreldre skal hjelpe med husleie osv når tenåringer flytter sammen. Å bli samboer er en veldig voksen beslutning, og da kan dere forsørge dere selv som voksne og. Hvorfor skal foreldrene dine betale for at du skal bli samboer?

 

Men det er vanlig med pengegaver og slikt når det er barnebarn med i bildet, men der høres det ut som hun hjelper til.

Mener du at hun skal gå heltid på skole med nyfødt baby? Hvordan skal det gå til i såfall?

 

Og foreldre har faktisk forsørgerplikt overfor barn som går på videregående. Det gjør da ingen forskjell om man bor alene eller sammen med noen.

 

Anonymous poster hash: bd5d1...c94

Kjenner ei som gjorde det ( da høyere studier) gikk helt fint. Pappaen hadde perm.

Har du hatt et friår allerede siden du er 20 og på vgs? Vet jeg begynte på universitetet da jeg var 18. Er værre å fullføre jo lengre du venter. Hvorfor ikke studere nå og ta pause fra jul? Har selv gjort det og var veldig glad for det! Da fikk jeg et år fri i stedet for 6 mnd. Begynte igjen i august.

 

Anonymous poster hash: ac4c6...906

[Anonym bruker]

 

 

 

Slitsomt at det skal være slik. Du er i din fulle rett til å si at du ikke vil treffe henne og ikke ha noe med henne å gjøre. Mannen din kan ta med seg babyen for å treffe dem. Håper mannen din støtter deg, og stiller opp for deg når moren hans behandler deg slik? Og har pratet med henne om hvorfor det er helt uakseptabelt?

 

En ting er å ville noe annet for sønnen sin og være uenig i beslutninger som har blitt tatt, men det er noe helt annet med verbal mishandling. Regner med dere begge er myndige, og hvis hun er uenig kan hun ta det opp som en voksen person, ikke prate til dere som småbarn og skjenne osv.

 

Jeg synes også kanskje du burde ta deg en prat med psykolog, som et forebyggende tiltak. Hvis du tror du er i fare for å få depresjon, burde du ta tak i det snarest.

 

Jeg synes ikke det er noen god ide å vente med studier. Du har ett år igjen på vgs, så du kan like gjerne gjøre deg ferdig med det. Det er veldig kjipt å begynne på vgs igjen når man er eldre enn alle andre. Da er det vanskelig å skaffe seg venner og du vil alltid være litt utenfor. Pluss at det er vanskelig å komme igang igjen når man først har sluttet. Så der er jeg helt uenig med deg, gjør deg heller ferdig med vgs før du tar en pause.

 

Forøvrig synes jeg ikke det er noen selvfølge at foreldre skal hjelpe med husleie osv når tenåringer flytter sammen. Å bli samboer er en veldig voksen beslutning, og da kan dere forsørge dere selv som voksne og. Hvorfor skal foreldrene dine betale for at du skal bli samboer?

 

Men det er vanlig med pengegaver og slikt når det er barnebarn med i bildet, men der høres det ut som hun hjelper til.

Mener du at hun skal gå heltid på skole med nyfødt baby? Hvordan skal det gå til i såfall?

 

Og foreldre har faktisk forsørgerplikt overfor barn som går på videregående. Det gjør da ingen forskjell om man bor alene eller sammen med noen.

 

Anonymous poster hash: bd5d1...c94

Kjenner ei som gjorde det ( da høyere studier) gikk helt fint. Pappaen hadde perm.

Har du hatt et friår allerede siden du er 20 og på vgs? Vet jeg begynte på universitetet da jeg var 18. Er værre å fullføre jo lengre du venter. Hvorfor ikke studere nå og ta pause fra jul? Har selv gjort det og var veldig glad for det! Da fikk jeg et år fri i stedet for 6 mnd. Begynte igjen i august.

 

Anonymous poster hash: ac4c6...906

Begynte ikke igjen i august men januar. Litt tidlig

 

Anonymous poster hash: ac4c6...906

[soleia]

Eg synes det høyres ut som de blei sambuarar i alt for ung alder etter mitt syn, og er forbausa over at foreldra dine støtta dette.  Du er heller ikkje ferdig med vidaregåande i ein alder av 20 år, og det kan verke som du har surra litt og ikkje prioritert utdanning.  Så eg kan forstå at svigermor di synes det er for tidleg med barn.  -kan hende slit ho og med å akseptere at ho er så gamal at ho skal bli bestemor, trur ein treng litt tilvenning til det.

 

Men likevel er reaksjonen hennar heilt uakseptabel.  Å snakke om abort til vaksne folk som bestemmer slikt sjølv er heilt bak mål, og å ringe deg for å kjefte over at du ikkje lagar god nok mat til sonen hennar er så hinsides at eg vert rysta langt inn i mi feministiske sjel.  Eg hadde nok halde avstand til denne dama fram til ho sjølv gjorde framstøt for å bli vener att, og beklaga oppførselen sin.  Ho høyres eigentleg ikkje frisk ut, men det må heller mannen din og familien ta tak i.

[Anonym bruker]

Jeg har inntrykk av at du er frustrert, og ikke klarer holde ulike problemstillinger fra hverandre.  

 

Svigermoren din oppfører seg ustabilt.  Hun må akseptere at sønnen er voksen, har flyttet hjemmefra, skal bli far og at hun ikke lenger kan kontrollere ham.  Det kan godt tenkes at hun både gleder seg til å bli bestemor og at hun synes det er en tragedie at sønnen skal bli far når forholdene tydeligvis ikke ligger tilrette for det.  La samboeren din ta seg av kommunikasjonen med moren sin.   

 

Det er INGEN grunn til at svigermoren din skal hjelpe dere økonomisk, hva hun bruker på egne klær har du ingenting med.  Jeg synes det er merkelig at dine foreldre legger til rette for at en umoden tenåring skal få flytte sammen med en voksen mann og "leke voksen", hvis du var voksen ville du blitt boende hjemme til du var ferdig med skolen og kunne forsørge deg selv ved hjelp av jobb eller studielån.    

 

Du er 20 år og har ikke fullført videregående.  Du bor sammen med en voksen mann og blir forsørget av ham og foreldrene dine.  Bli ferdig med skolen, få deg en jobb og start på en utdannelse.  Så lenge du går på videregående er du ikke student, du er elev.  Studenter studerer på universitet eller høyskole.  

 

Det er mye enklere å forandre seg selv enn andre.  Hvis du viser verden at du er en voksen dame som kan ta vare på seg selv og et barn, så øker nok sjansen for at andre behandler deg som en voksen.  Kanskje får du et bedre forhold til svigermor, kanskje er hun et troll.  Men det er nok svært vanskelig for deg å forandre på henne.  

 

 

Anonymous poster hash: 5b605...244

[Anonym bruker]

Man har ikke influensa to ganger på få måneder.

 

Anonymous poster hash: c5674...2d9

[Anonym bruker]

 

 

Slitsomt at det skal være slik. Du er i din fulle rett til å si at du ikke vil treffe henne og ikke ha noe med henne å gjøre. Mannen din kan ta med seg babyen for å treffe dem. Håper mannen din støtter deg, og stiller opp for deg når moren hans behandler deg slik? Og har pratet med henne om hvorfor det er helt uakseptabelt?

 

En ting er å ville noe annet for sønnen sin og være uenig i beslutninger som har blitt tatt, men det er noe helt annet med verbal mishandling. Regner med dere begge er myndige, og hvis hun er uenig kan hun ta det opp som en voksen person, ikke prate til dere som småbarn og skjenne osv.

 

Jeg synes også kanskje du burde ta deg en prat med psykolog, som et forebyggende tiltak. Hvis du tror du er i fare for å få depresjon, burde du ta tak i det snarest.

 

Jeg synes ikke det er noen god ide å vente med studier. Du har ett år igjen på vgs, så du kan like gjerne gjøre deg ferdig med det. Det er veldig kjipt å begynne på vgs igjen når man er eldre enn alle andre. Da er det vanskelig å skaffe seg venner og du vil alltid være litt utenfor. Pluss at det er vanskelig å komme igang igjen når man først har sluttet. Så der er jeg helt uenig med deg, gjør deg heller ferdig med vgs før du tar en pause.

 

Forøvrig synes jeg ikke det er noen selvfølge at foreldre skal hjelpe med husleie osv når tenåringer flytter sammen. Å bli samboer er en veldig voksen beslutning, og da kan dere forsørge dere selv som voksne og. Hvorfor skal foreldrene dine betale for at du skal bli samboer?

 

Men det er vanlig med pengegaver og slikt når det er barnebarn med i bildet, men der høres det ut som hun hjelper til.

Mener du at hun skal gå heltid på skole med nyfødt baby? Hvordan skal det gå til i såfall?

 

Og foreldre har faktisk forsørgerplikt overfor barn som går på videregående. Det gjør da ingen forskjell om man bor alene eller sammen med noen.

 

Anonymous poster hash: bd5d1...c94

Kjenner ei som gjorde det ( da høyere studier) gikk helt fint. Pappaen hadde perm.

Har du hatt et friår allerede siden du er 20 og på vgs? Vet jeg begynte på universitetet da jeg var 18. Er værre å fullføre jo lengre du venter. Hvorfor ikke studere nå og ta pause fra jul? Har selv gjort det og var veldig glad for det! Da fikk jeg et år fri i stedet for 6 mnd. Begynte igjen i august.

 

Anonymous poster hash: ac4c6...906

 

 

Det er forskjell på høyere studier og vgs. Da jeg gikk på vgs var det obligatorisk oppmøte fra 8.30 til 15.00 daglig. Hva med amming? Dette er ikke noe jeg ville valgt i alle fall.

 

Enig i at hun burde fortsette frem til jul hvis formen tilsier det. Noen er jo veldig plaget under svangerskapet, og det har hun ikke skrevet noe om hun er eller ikke. Jeg kan for øvrig heller ikke se at hun har skrevet at hun allerede har sluttet på skolen.

 

Anonymous poster hash: bd5d1...c94

[Pobie]

 

Slitsomt at det skal være slik. Du er i din fulle rett til å si at du ikke vil treffe henne og ikke ha noe med henne å gjøre. Mannen din kan ta med seg babyen for å treffe dem. Håper mannen din støtter deg, og stiller opp for deg når moren hans behandler deg slik? Og har pratet med henne om hvorfor det er helt uakseptabelt? 

 

En ting er å ville noe annet for sønnen sin og være uenig i beslutninger som har blitt tatt, men det er noe helt annet med verbal mishandling. Regner med dere begge er myndige, og hvis hun er uenig kan hun ta det opp som en voksen person, ikke prate til dere som småbarn og skjenne osv.

 

Jeg synes også kanskje du burde ta deg en prat med psykolog, som et forebyggende tiltak. Hvis du tror du er i fare for å få depresjon, burde du ta tak i det snarest. 

 

Jeg synes ikke det er noen god ide å vente med studier. Du har ett år igjen på vgs, så du kan like gjerne gjøre deg ferdig med det. Det er veldig kjipt å begynne på vgs igjen når man er eldre enn alle andre. Da er det vanskelig å skaffe  seg venner og du vil alltid være litt utenfor. Pluss at det er vanskelig å komme igang igjen når man først har sluttet. Så der er jeg helt uenig med deg, gjør deg heller ferdig med vgs før du tar en pause.

 

Forøvrig synes jeg ikke det er noen selvfølge at foreldre skal hjelpe med husleie osv når tenåringer flytter sammen. Å bli samboer er en veldig voksen beslutning, og da kan dere forsørge dere selv som voksne og. Hvorfor skal foreldrene dine betale for at du skal bli samboer? 

 

Men det er vanlig med pengegaver og slikt når det er barnebarn med i bildet, men der høres det ut som hun hjelper til.

 

Mener du at hun skal gå heltid på skole med nyfødt baby? Hvordan skal det gå til i såfall?

 

Og foreldre har faktisk forsørgerplikt overfor barn som går på videregående. Det gjør da ingen forskjell om man bor alene eller sammen med noen.

 

Anonymous poster hash: bd5d1...c94

 

 

Man kan ta fag som privatist på vgs. Da møter man bare opp til eksamen.

 

Det er en ting å forsørge en tenåring som har flyttet vekk for å gå på vgs langt hjemmefra, men noe helt annet å dekke husleie for en tenåring som har flyttet sammen med kjæresten.

 

Er man voksne nok til å bo sammen med kjæresten, er man voksen nok til å forsørge seg selv.

[Anonym bruker]

 

 

Slitsomt at det skal være slik. Du er i din fulle rett til å si at du ikke vil treffe henne og ikke ha noe med henne å gjøre. Mannen din kan ta med seg babyen for å treffe dem. Håper mannen din støtter deg, og stiller opp for deg når moren hans behandler deg slik? Og har pratet med henne om hvorfor det er helt uakseptabelt? 

 

En ting er å ville noe annet for sønnen sin og være uenig i beslutninger som har blitt tatt, men det er noe helt annet med verbal mishandling. Regner med dere begge er myndige, og hvis hun er uenig kan hun ta det opp som en voksen person, ikke prate til dere som småbarn og skjenne osv.

 

Jeg synes også kanskje du burde ta deg en prat med psykolog, som et forebyggende tiltak. Hvis du tror du er i fare for å få depresjon, burde du ta tak i det snarest. 

 

Jeg synes ikke det er noen god ide å vente med studier. Du har ett år igjen på vgs, så du kan like gjerne gjøre deg ferdig med det. Det er veldig kjipt å begynne på vgs igjen når man er eldre enn alle andre. Da er det vanskelig å skaffe  seg venner og du vil alltid være litt utenfor. Pluss at det er vanskelig å komme igang igjen når man først har sluttet. Så der er jeg helt uenig med deg, gjør deg heller ferdig med vgs før du tar en pause.

 

Forøvrig synes jeg ikke det er noen selvfølge at foreldre skal hjelpe med husleie osv når tenåringer flytter sammen. Å bli samboer er en veldig voksen beslutning, og da kan dere forsørge dere selv som voksne og. Hvorfor skal foreldrene dine betale for at du skal bli samboer? 

 

Men det er vanlig med pengegaver og slikt når det er barnebarn med i bildet, men der høres det ut som hun hjelper til.

 

Mener du at hun skal gå heltid på skole med nyfødt baby? Hvordan skal det gå til i såfall?

 

Og foreldre har faktisk forsørgerplikt overfor barn som går på videregående. Det gjør da ingen forskjell om man bor alene eller sammen med noen.

 

Anonymous poster hash: bd5d1...c94

 

 

Man kan ta fag som privatist på vgs. Da møter man bare opp til eksamen.

 

Det er en ting å forsørge en tenåring som har flyttet vekk for å gå på vgs langt hjemmefra, men noe helt annet å dekke husleie for en tenåring som har flyttet sammen med kjæresten.

 

Er man voksne nok til å bo sammen med kjæresten, er man voksen nok til å forsørge seg selv.

 

 

 

Så man skal betale for en som er singel, men ikke for en som har kjæreste? Hva hvis man flytter for å gå på vgs og blir kjæreste med sin romkamerat, skal støtte opphøre fra den dagen man har sex med romkameraten, for da er man ikke alene lenger? Jeg kommer til å støtte mine barn mens det går på vgs (det har man også PLIKT til, kjæreste eller ikke - du har forsørgeransvar for barnet ditt til barnet er ferdig på vgs ifølge norsk lov), uansett om de har kjæreste eller ikke. Å forlange at man skal være singel eller leve adskilt med kjæresten som vilkår for støtte er ingen morskjærlighet.

 

Uansett om Hi er umoden eller ikke, man skal ikke skrike til et annet menneske. De fleste av dere godtar ikke at folk skriker til barn, presser dem psykisk osv når barna er små, men det er greit å gjøre det mot HI? Dere får bestemme dere - enten er hun "ung og umoden" og barn per definisjon og bør skånes for kjeft og press til abort, eller er hun voksen og må behandles som en.  Jeg har forresten fullført universitetsutdanning på normert tid, på fremmed språk, og fikk to barn i mellomtiden. Men det var en studie uten noe særlig med obligatorisk oppmøte. Videregående skole har obligatorisk oppmøte, som privatist må du vel betale en god slant med penger, pluss at man ikke får stipend?

 

Anonymous poster hash: b70ef...35a

[Anonym bruker]

Skjønner HI veldig godt. Den svigermoren kan umulig være frisk som sier slikt til HI. Jeg er selv i 40 årene med voksne barn, og aldri om jeg kunne funnet på å lire av meg sånt til barn/svigerbarn, uansett hvor uenig jeg ville vært i deres valg.

Med hvilken rett mener dere at svigermor kan si alt dette ??? Er ikke sønnen hennes voksen ? Hvorfor skal hun blande seg ?

 

Selv lekset jeg opp for min svigermor gjennom 8 år i fjor, da hun også er av den sorten som tror de er i sin fulle rett til å si hva som helst.

 

Kjære HI... Be din svigermor om å kutte ut, hun bør forstå at hun ikke vil få nær kontakt med barnebarnet sitt dersom hun fortsetter.

 

Anonymous poster hash: 8235e...2c3

[Anonym bruker]

Du er 19 år. Ja dere er tidlig ute, ja du er ung mor, du har ikke fullført videregående og dere flyttet sammen for fort.

 

Forstår godt at svigermor reagerer!

Hun har levd lengre og vet hvilke utfordringer som kommer.

 

Beklager, jeg ser faktisk din svigermor sin side. Du burde gjøre større innsats for å komme overens med henne!

 

 

 

Anonymous poster hash: 1d16d...9e8

[Anonym bruker]

Du er 19 år. Ja dere er tidlig ute, ja du er ung mor, du har ikke fullført videregående og dere flyttet sammen for fort.

 

Forstår godt at svigermor reagerer!

Hun har levd lengre og vet hvilke utfordringer som kommer.

 

Beklager, jeg ser faktisk din svigermor sin side. Du burde gjøre større innsats for å komme overens med henne!

 

 

 

Anonymous poster hash: 1d16d...9e8

 

 

Du synes det er helt greit å presse folk til abort og skrike til folk? Hadde hun formidlet det samme på litt mer sivilisert måte så ville sikkert ikke HI ha reagert slik. Synes synd på datteren din/kjæresten til sønnen din hvis de skulle bli uplanlagt gravide i ung alder, en voksen dame som presser andre til abort og utøver psykisk terror. Mother of the year med andre ord.

 

Anonymous poster hash: b70ef...35a

[Pobie]

 

 

 

Slitsomt at det skal være slik. Du er i din fulle rett til å si at du ikke vil treffe henne og ikke ha noe med henne å gjøre. Mannen din kan ta med seg babyen for å treffe dem. Håper mannen din støtter deg, og stiller opp for deg når moren hans behandler deg slik? Og har pratet med henne om hvorfor det er helt uakseptabelt? 

 

En ting er å ville noe annet for sønnen sin og være uenig i beslutninger som har blitt tatt, men det er noe helt annet med verbal mishandling. Regner med dere begge er myndige, og hvis hun er uenig kan hun ta det opp som en voksen person, ikke prate til dere som småbarn og skjenne osv.

 

Jeg synes også kanskje du burde ta deg en prat med psykolog, som et forebyggende tiltak. Hvis du tror du er i fare for å få depresjon, burde du ta tak i det snarest. 

 

Jeg synes ikke det er noen god ide å vente med studier. Du har ett år igjen på vgs, så du kan like gjerne gjøre deg ferdig med det. Det er veldig kjipt å begynne på vgs igjen når man er eldre enn alle andre. Da er det vanskelig å skaffe  seg venner og du vil alltid være litt utenfor. Pluss at det er vanskelig å komme igang igjen når man først har sluttet. Så der er jeg helt uenig med deg, gjør deg heller ferdig med vgs før du tar en pause.

 

Forøvrig synes jeg ikke det er noen selvfølge at foreldre skal hjelpe med husleie osv når tenåringer flytter sammen. Å bli samboer er en veldig voksen beslutning, og da kan dere forsørge dere selv som voksne og. Hvorfor skal foreldrene dine betale for at du skal bli samboer? 

 

Men det er vanlig med pengegaver og slikt når det er barnebarn med i bildet, men der høres det ut som hun hjelper til.

 

Mener du at hun skal gå heltid på skole med nyfødt baby? Hvordan skal det gå til i såfall?

 

Og foreldre har faktisk forsørgerplikt overfor barn som går på videregående. Det gjør da ingen forskjell om man bor alene eller sammen med noen.

 

Anonymous poster hash: bd5d1...c94

 

 

Man kan ta fag som privatist på vgs. Da møter man bare opp til eksamen.

 

Det er en ting å forsørge en tenåring som har flyttet vekk for å gå på vgs langt hjemmefra, men noe helt annet å dekke husleie for en tenåring som har flyttet sammen med kjæresten.

 

Er man voksne nok til å bo sammen med kjæresten, er man voksen nok til å forsørge seg selv.

 

 

 

Så man skal betale for en som er singel, men ikke for en som har kjæreste? Hva hvis man flytter for å gå på vgs og blir kjæreste med sin romkamerat, skal støtte opphøre fra den dagen man har sex med romkameraten, for da er man ikke alene lenger? Jeg kommer til å støtte mine barn mens det går på vgs (det har man også PLIKT til, kjæreste eller ikke - du har forsørgeransvar for barnet ditt til barnet er ferdig på vgs ifølge norsk lov), uansett om de har kjæreste eller ikke. Å forlange at man skal være singel eller leve adskilt med kjæresten som vilkår for støtte er ingen morskjærlighet.

 

Uansett om Hi er umoden eller ikke, man skal ikke skrike til et annet menneske. De fleste av dere godtar ikke at folk skriker til barn, presser dem psykisk osv når barna er små, men det er greit å gjøre det mot HI? Dere får bestemme dere - enten er hun "ung og umoden" og barn per definisjon og bør skånes for kjeft og press til abort, eller er hun voksen og må behandles som en.  Jeg har forresten fullført universitetsutdanning på normert tid, på fremmed språk, og fikk to barn i mellomtiden. Men det var en studie uten noe særlig med obligatorisk oppmøte. Videregående skole har obligatorisk oppmøte, som privatist må du vel betale en god slant med penger, pluss at man ikke får stipend?

 

Anonymous poster hash: b70ef...35a

 

 

Det kommer vel an på den individuelle situasjonen. Har ikke noe med sex å gjøre, har med å være voksen, eller leke voksen. Hvis man må flytte vekk og også flytter sammen med kjæresten er det noe annet enn å oppmuntre en tenåring til å bli samboer og betale husleie for dem osv. 

 

Forøvrig er man ikke pliktig å betale husleie for en tenåring som har flyttet ut. Se denne siden: http://www.ung.no/flytte/932_Hva_bestemmer_foreldre_og_hva_bestemmer_DU.html

 

"Foreldrene (eller andre som eventuelt har fått foreldreansvaret) har plikt til å forsørge deg økonomisk til du fyller 18 år (§ 66). Dette gjelder både daglig forsørgelse og utgifter til skolegang. Det er viktig å merke seg at foreldre ikke har ansvar for å betale for utgifter du får om du flytter hjemmefra av egen vilje."

[Anonym bruker]

 

 

Du er 19 år. Ja dere er tidlig ute, ja du er ung mor, du har ikke fullført videregående og dere flyttet sammen for fort.

 

Forstår godt at svigermor reagerer!

Hun har levd lengre og vet hvilke utfordringer som kommer.

 

Beklager, jeg ser faktisk din svigermor sin side. Du burde gjøre større innsats for å komme overens med henne!

 

 

 

Anonymous poster hash: 1d16d...9e8

 

Du synes det er helt greit å presse folk til abort og skrike til folk? Hadde hun formidlet det samme på litt mer sivilisert måte så ville sikkert ikke HI ha reagert slik. Synes synd på datteren din/kjæresten til sønnen din hvis de skulle bli uplanlagt gravide i ung alder, en voksen dame som presser andre til abort og utøver psykisk terror. Mother of the year med andre ord.

 

Anonymous poster hash: b70ef...35a

Elsker at du tilegner meg situasjoner, egenskaper og reaksjoner utifra ett innlegg på dib!

😂👍👍😄😄😥

 

Anonymous poster hash: 1d16d...9e8

[Anonym bruker]

Orket ikke lese alle svarene du hadde fått, men fikk me meg en som svarte at hun ikke reagerte på svigermor men syntes du var umoden. Det syntes jeg var dårlig gjort å si. For det første ligger det i sakens natur at en på 40+ bør være mer moden enn en på 19 (snart 20;-).

Når det er sagt synes jeg ikke du høres spesielt umoden ut. Kan være enig i at dere flyttet sammen VEL tidlig, men livet blir ofte til underveis, og det er lett for andre å være etterpåkloke på andres vegne. Jeg synes jo dere høres ut til å ha ting på stell så godt det lar seg gjøre - mannen har fast jobb, du fullfører skolen (viktig), sted å bo, grei inntekt, støtte i dine foreldre. Synes det høres ut som dere har forutsetninger for at dette kan gå helt fint. Det er nok vanskelig for dere å sette dere inni hvordan det blir å få ansvar for et lite liv som kommer til å snu opp ned på livene deres, men det er det for alle som får sitt første barn - det kan til og med være tøffere for folk i 30-årene som har levd egotrippliv i 15 år allerede :-). 

Når det gjelder svigermors oppførsel synes jeg du skal forsøke å holde litt avstand. Kan hende hun "lander" litt når barnet blir født. Ha fokus på alle de positive tingene i livet ditt; barnet, mannen, annen familie, venner, ting du liker å holde på med osv, så får svigermor sulle litt med sitt. Du kan ikke forandre henne, og heller ikke ta ansvar for hvordan hun oppfører seg. Du kan bare ta ansvar for deg og barnet i magen. Ustabile mennesker som endrer seg fra den ene dagen til den andre er ikke heldig for deg nå. Unngå stress og kos deg med nurket i magen. Hvis hun vil be om unnskyldning, så vær raus og aksepter den, men ikke slipp henne så langt innpå deg at du blir helt satt ut om hun snur igjen. Ta tiden til hjelp - kanskje blir hun mer stabil når hun ser det går bra med dere. 

Det er sånn med vanskelige familierelasjoner at man på et tidspunkt må ta en avgjørelse på hvordan man selv skal håndtere det slik at man kan leve med relasjonene uten å ta for mye skade av det selv. Så er det også slik at det å innse at en relasjon ikke ble slik man hadde tenkt også kan oppleves som en sorg. Jeg har det sånn med min egen mor, selv om hun ikke er noe lik din svigermor. Jeg må bare akseptere at hun ikke blir den moren jeg drømte om, også har jeg lov å kjenne på sorgen over det. I tillegg har jeg lov å sette grenser for hvor nært hun skal komme meg. Men jeg er 15 år eldre enn deg :-) Sett grenser, men ha ei dør på så stor gløtte som du kjenner du er komfortabel med - kanskje kan dere utvikle et godt forhold etterhvert, kanskje ikke. 

Lykke til uansett, og ta vare på deg selv. prøv og senke skuldrene og husk at svigermor også bare er et menneske som alle oss andre - prøv å gjøre henne mindre betydningsfull inni hodet ditt :-) 

Og barnevernet trenger du ikke å bekymre deg for så lenge du er en normalt oppegående forelder ;-)

Hilsen barnevernkonsulent som har sett mange skrudde familierelasjoner bli reparert (og noen ikke bli det... ;-).
 

Anonymous poster hash: f69bf...6ae