Skolestart har "ødelagt" datteren min.

[Anonym bruker]

Etter at hun begynte på skolen i høst har hun fått seprasjonsangst jeg vil kalle det angst for hun takkler ikke å gjøre noe uten at jeg eller mannen er med. Dvs hun leker med nabobarna ute eller inne hos de uten oss.! Men hun vil ille væte med noen hjem, ikke sove hos besteforeldre, tante. Ha barnevakt hjemme. Ikke være på barnepass på treningen. Vil ikke sove på rommet sitt, må sitte inne hos henne til hun sovner. Gråter når vi går fra skolen. ( enda jeg er på samme skole ) vil ikke være på SFO . Vi har ikke flyttet, ikke skilt oss eller hatt noe forandringer uten om at hun har begynt på skolen.

 

Anonymous poster hash: 40412...521

[Twintipp og himmelblå]

Skolestart er en stor overgang for barn.

Det sidestilles nesten som at nærpersonene går i fra hverandre kognitivt sett for mange barn.

Når store nye ting skjer så overkompenserer ofte barn på andre arenaer, og søker dermed trygghet i større grad.

Jeg tenker at dette kommer til å gli over, gi henne den tryggheten hun trenger, men kanskje push henne litt?

Forbered henne på at eks mormor skal være barnevakt en kveld, gjennomfør dette, og la henne oppleve mestring gjennom selvstendiggjøring igjen?

 

Har hun tlf? Da kan du Evt si at hun kan få ringe deg om hun ønsker det osv. Det er en hårfin balansegang mlm å trygge og sykeliggjøre det selv om du skjønner hva jeg mener?

 

Men, jeg hadde nok eksponert henne for ting, selvsagt under trygge vilkår.

[Anonym bruker]

Jeg tenker hun har opplevd noe som har skremt henne!!

Dette kan være en bagatell, men hun kan ha oppfattet d feil/misforstått og blitt redd. De har jo ikke nok erfaring til å bedømme enkeltepisoder...

 

Min sønn gikk på dykking, plutselig ville han ikke mer. Han gråt og sa d var kjedelig. Jeg sa at ingen gråter pga kjedsomhet, så etterhvert kom d frem at en litt eldre gutt dro buksene av en yngre gutt på parkeringsplassen utenfor svømmehallen. Gutten min er blyg og hadde nok heller dødd en å miste buksa....

D viste seg at desse guttene var brødre, og gutten min godtok at d var litt dumskap dem imellom..

 

Prioritet nr.1 er jo å få jenta di trygg på skolen! Tålmodighet må til, men der ligger garantert en eller annen episode i bunnen av dette..

 

Anonymous poster hash: c2c1c...02a

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Vi Gjør så godt vi kan. Mannen min jobber skift så jeg er avhengi av barnevakt inemellom.

 

Anonymous poster hash: 02000...b74