Mobbing i BHG (Spyttet på, slått, sparket...)

[Anonym bruker]

Beklager på forhånd om dette tråkker noen på tærne, men jeg lurer litt.

 

Guttungen min på 4 har kommet hjem gjentatte ganger og klaget på en annen, jevnaldrende i barnehagen. Første gangen var det at han hadde kastet en stein i hodet på ham og at han hadde sparket ham på tur.

 

Andre gangen sa sønnen min at xx hadde slått ham i ansiktet.

 

Tredje gangen sa han at xx hadde spyttet ham i ansiktet og dyttet ham.

 

 

Episodene er selvsagt tatt opp med barnehagen, men jeg må si jeg er lamslått over oppførselen, og jeg får jo selvfølgelig fryktelig vondt i meg på vegne av min sønn som ikke er typen til sånt. Jeg har prøvd å si til ham at han må fortelle dette til de som jobber der, og at han må si til xx at sånt er ikke lov. Han sier da at han er redd. Han innrømte også at han hadde spyttet på xx tilbake igjen etterpå, etterfulgt av at han ba om unnskyldning til meg for det.

 

Barnehagen tar dette alvorlig og følger ekstra godt nøye med på disse to, de har blandt annet fått sett en episode som ble betegnet som "uprovosert". Så jeg lurer, er det virkelig så galt at barn allerede i barnehagealder kan finne på slike type ting? For meg er det hårreisende, men er det vanlig?

Anonymous poster hash: c2d49...5c7

[Anonym bruker]

Tror ikke det er uvanlig - det høres jo urban bhg håndterer det?

 

Anonymous poster hash: bc390...24d

[Anonym bruker]

HI

Ja, jeg tror de håndterer det. De er ihvertfall obs på det, og har dem ikke alene sammen.

 

Men bare jeg som forventet litt dytting og kjefting på barna imellom, men ikke at de kaster stein på hverandre, slår en stein i bakhodet på en av ungene, spytter dem i fjeset og lignende.

Anonymous poster hash: c2d49...5c7

[Anonym bruker]

At slåing, dytting, biting osv forekommer er nok noe bhg er vant til å takle på småbarnsavdelingene.

 

Som mor hadde jeg selvsagt ikke "aksepter" at mitt barn ble utsatt for dette mange gangene - så bhg må sørge for å beskytte de andre barna inntil dette andre barnet har endret adferd.

 

Anonymous poster hash: bc390...24d

[Anonym bruker]

Vi opplever også en form for mobbing blant 4- åringene.. Men da blant jentene, så det er en helt annen form for mobbing/erting (utestengelse, snakke stygt om osv..)

 

Så ja, mobbing/erting kan nok skje allerede i barnehagen!

Desto viktigere at vi setter fokus på det, snakker om det, snakker med barna om det, og ikke mins: klarer å innse at vårt barn kan være en mobber!!

 

Anonymous poster hash: ce3e2...23b

[Anonym bruker]

Vær også obs på hvordan du snakker med barnet ditt om dette. Jobber i barnehage, og har sett eksempler på at barn har vært fysiske, slått og bitt et annet barn, tilsynelatende uprovosert. Foreldrene var selvsagt opprørte. Det viste seg etter observasjon at det var han som ble "angrepet" som mobbet i smug. Smart type som så stygge ting, såret og fikk andre til å snu ryggen til dette barnet, som brukte fysisk reaksjon som forsvar. Foreldrene til barnet som ble slått nektet plent for at deres stakkars engel som ble utsatt for dette kunne gjøre noe sånn... Sier ikke at det er sånn her, men vær bevisst på å ikke si til barnet ditt at "Ivar" er slem som gjør sånn osv, spør hva som skjedde først, hvem som sa hva osv... Hva barnet gjorde før episoden osv. Og still selvsagt samme spørsmål til personalet, noe som sikrer deg at de følger ekstra med... Håper det ordner seg!

 

Anonymous poster hash: 2978a...bd2

[Anonym bruker]

Vær også obs på hvordan du snakker med barnet ditt om dette. Jobber i barnehage, og har sett eksempler på at barn har vært fysiske, slått og bitt et annet barn, tilsynelatende uprovosert. Foreldrene var selvsagt opprørte. Det viste seg etter observasjon at det var han som ble "angrepet" som mobbet i smug. Smart type som så stygge ting, såret og fikk andre til å snu ryggen til dette barnet, som brukte fysisk reaksjon som forsvar. Foreldrene til barnet som ble slått nektet plent for at deres stakkars engel som ble utsatt for dette kunne gjøre noe sånn... Sier ikke at det er sånn her, men vær bevisst på å ikke si til barnet ditt at "Ivar" er slem som gjør sånn osv, spør hva som skjedde først, hvem som sa hva osv... Hva barnet gjorde før episoden osv. Og still selvsagt samme spørsmål til personalet, noe som sikrer deg at de følger ekstra med... Håper det ordner seg!

 

Anonymous poster hash: 2978a...bd2

 

Ja jeg har vært forsiktig i hvordan jeg har tatt det opp, og jeg har også hatt det i bakhodet at de kan være to om det som har skjedd og prøver å ikke legge all skyld over på xx, og ikke min egen sønn. Jeg spurte han også om hvorfor, og han ristet på hodet og sa at han ikke visste. Da han fortalte om spyttingen sa han selv at han hadde spyttet tilbake på xx.

 

Ped. leder sa selv at sønnen min kan finne på å dytte de andre barna om de tar noe fra ham, eller slike type ting og at dette er noe han gjør åpenlyst - Det er ting jeg kjenner igjen og nok vet stemmer. Men jeg har aldri opplevd at han har gjort slike ting som nevnt over her, ei heller vært i nærheten av å kaste stein på noen, eller spyttet/slått dem i fjeset. Han dytter, og/eller kjefter rimelig høyløytt.

 

Jeg ble som sagt helt satt ut når han fortalte dette, og jeg får jo som sikkert alle andre mødre, fryktelig vondt av at slikt skal skje med barna sine.

 

 

 

Anonymous poster hash: c2d49...5c7

[*flux*]

Jeg tror det er veldig vanlig. Har en 2,5 åring som i lengre tid har dyttet, sparket, bitt, slått, dyttet ned sklia osv. Hører med til historien at foreldrene har gått fra hverandre. Barnehagen er obs på problemet og følger med. Tror det har avtatt litt nå. De er snart tre. Jeg må virkelig ta meg i nakken for ikke å "mislike" barnet og forklarer min sønn at xx er lei seg og derfor gjør dumme ting. Anstrengte meg for å være hyggelig med barnet og satser på at min sønn er robust nok til å takle det.

[*flux*]

Det er e. I bhg til sønnen min altså..

[Anonym bruker]

HI

 

Hehe... Jeg har også tatt meg selv i akkurat det samme - å ikke "mislike" xx. Det hjelper lite når man ikke er overbegeistret for mor heller, men det er bare å ta seg sammen ved levering/henting, så går det bare bra. Ufattelig vondt at det er slik allerede på barnehagestadiet, det hadde jeg altså ikke trodd..

Anonymous poster hash: c2d49...5c7

[Anonym bruker]

Er nok vanlig ja

 

Anonymous poster hash: 8550f...b46

[Anonym bruker]

Min sønn ble mobbet i barnehagen. Han var 3 år og de andre 3 mobberne skulle begynne på skolen. Jeg tok det opp med bhg så ufattelig mange ganger, men de klaget over få ressurser. Barnet mitt husker ikke noe av mobbingen, men har fått senskader. Det tok ca 6 år før ting ble normalisert og i dag fungerer han godt.

 

Anonymous poster hash: bf0cb...eb9

[Anonym bruker]

Jeg tror det er veldig vanlig. Har en 2,5 åring som i lengre tid har dyttet, sparket, bitt, slått, dyttet ned sklia osv. Hører med til historien at foreldrene har gått fra hverandre. Barnehagen er obs på problemet og følger med. Tror det har avtatt litt nå. De er snart tre. Jeg må virkelig ta meg i nakken for ikke å "mislike" barnet og forklarer min sønn at xx er lei seg og derfor gjør dumme ting. Anstrengte meg for å være hyggelig med barnet og satser på at min sønn er robust nok til å takle det.

Prøv å være hyggelig mot det barnet som tydelig har det vanskelig! Barn vet ikke bestandig hvordan de skal håndtere følelser og da blir det slike følger. Hadde et slikt tilfelle i klassen til sønnen min - da han gikk i femte eller sjette klasse. En i klassen hans kom hit for å leke med min sønn - og hadde visst vært ufin mot datteren min som er åtte år yngre - og det var totalt ulikt ham. Storebror stilte opp for lillesøster da. Heldigvis visste jeg at det var turbulent hjemme hos ham så jeg forklarte dette for unga mine at han nok hadde det litt vanskelig så de bare skulle overse det. Det var ikke en gutt som pleide å være her så ofte. Når det roet seg hjemme hos ham ble han den samme gamle igjen så det var den ene gangen han var ufin med datteren min.

SÅ - og spesielt når de er så små - overse de "slemme" tingene han gjør og vær heller en voksenperson som er hyggelig mot ham. Si hei til ham når du møter ham, tull eller prat med ham og andre barn i nærheten. Når det har gått en periode og han har vent seg til den nye situasjonen hjemme så roer han seg nok i barnehagen også.

Sorry for avsporinga i tråden din HI, bare føler for barn har det litt vanskelig. 

 

Anonymous poster hash: cf386...dde

[Anonym bruker]

Vær også obs på hvordan du snakker med barnet ditt om dette. Jobber i barnehage, og har sett eksempler på at barn har vært fysiske, slått og bitt et annet barn, tilsynelatende uprovosert. Foreldrene var selvsagt opprørte. Det viste seg etter observasjon at det var han som ble "angrepet" som mobbet i smug. Smart type som så stygge ting, såret og fikk andre til å snu ryggen til dette barnet, som brukte fysisk reaksjon som forsvar. Foreldrene til barnet som ble slått nektet plent for at deres stakkars engel som ble utsatt for dette kunne gjøre noe sånn... Sier ikke at det er sånn her, men vær bevisst på å ikke si til barnet ditt at "Ivar" er slem som gjør sånn osv, spør hva som skjedde først, hvem som sa hva osv... Hva barnet gjorde før episoden osv. Og still selvsagt samme spørsmål til personalet, noe som sikrer deg at de følger ekstra med... Håper det ordner seg!Anonymous poster hash: 2978a...bd2

Dette har vi opplevd. Hadde en biter. Han bet bare to andre gutter i bhg, ingen andre verken hjemme, i bhg eller andre steder. Både vi og foreldrene til guttene som ble bitt var naturligvis fortvilte. Den ene pappa'n mente til og med at barnehagen burde gå til fysisk avstraffelse og "ta hardt i og riste" vår sønn. Etter observasjon oppdaget de ansatte at disse to guttene stille og skjult provoserte sønnen vår. Etter dette ble det ingen flere episoder.

 

Anonymous poster hash: 4c24a...4d0

[Anonym bruker]

Dette skjer mellom fireåringen på avdelingen til sønnen min også. Han kommer ofte hjem med kloremerker. Men jeg vet at han dytter og at spytting også forekommer.

 

Det er viktig å huske at slik atferd ikke er iboende i barnet, men et resultat av samspillet med miljøet.

 

Anonymous poster hash: 70043...554

[Anonym bruker]

Du motsier deg selv her. Min sønn er ikke typen til sånt... Så viste det seg at han også hadde gjort noe. Det er minst to sider av en sak, og det er ikke alltid at barnehagen ser alle episoder. Man burde ikke ta alt det en fireåringen sier for god fisk til enhver tid.

 

Anonymous poster hash: 70043...554

[Anonym bruker]

sikkert på at din sønn er like uskyldig som han sier?

Anonymous poster hash: 825d9...e08

[Mamma_til_2]

En ting er sikkert bhg har sikkert ett opplegg for og bli kvitt dette, men i bhg og skole er det bestandig noen barn som ikke går i lag og da blir det knuffing og ja noen barn løse konflikter med redskaper!