Nå er det snart 1 år siden han døde..

[Anonym bruker]

Nå er det snart 1 år siden kompisen min kjørte seg ihjel, da han var på vei for å hente meg. 2 juledag døde han. Kort tid etter dødsfallet, hadde jeg det på en måte bra.. Tenkte ikke noe særlig over det lenger, og livet gikk videre.. Nå, nesten ett år etterpå, så har jeg en følelse, som jeg sliter med å kjenne på. 

 

Den er knyttet til han som døde, og jeg savner han så utrooolig mye. Jeg kunne gjort ALT for å snakket med han en siste gang og jeg har bare lyst å være alene å gråte. Jeg har ett sykt behov for å besøke graven hans og legge ned blomster, og bare være der en stund. Jeg skjønner ikke hvorfor desse følelsene kommer nå? 

 

Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg savner han, og jeg føler at folk rundt meg mener at jeg burde ha kommet over dette nå. Og jeg trodde jeg var kommet over det, men jeg vet ikke om jeg er det? Tidligere har jeg prøvd å unngå å tenke på han, for jeg likte ikke følelsen jeg fikk da. Men nå klarer jeg ikke la være. De siste dagene har følelsen og tankene om han kommet veldig fram, og jeg klarer ikke skyve de vekk.. Selvom jeg vil. Jeg er på nippet til å kontakte Liza Williams eller noe, for jeg er desperat etter å snakke med vennen min

Anonymous poster hash: 4c0e6...d86

[Anonym bruker]

Det er ikke så rart at du får en reaksjon nå, siden du lukket følelsen inne etter dødsfallet.

 

Anonymous poster hash: 13ffb...95a

[Anonym bruker]

Skrev du her da også? Mener å huske det? Jeg tror også det er noe mer enn bare døden, men tror du har bedre å snakke ut om dette med noen som er her. Få satt ord på det du tenker og bærer på. Føler med deg.

 

Anonymous poster hash: 7bad0...21c

[Anonym bruker]

Jeg lukket også meg selv inne da min pappa gikk bort. Jeg visste jo på en måte hva som kom til å skje, og at han gikk mot slutten - Men den telefonen på morgenen den tirsdagen den blir jeg aldri å glemme. Satt på sykehuset i 14 timer mens han lå i koma, og fikk etter langt om lenge endelig lov til å sovne inn.

 

På forhånd hadde jeg forberedt meg, på absolutt alt. Jeg hadde lest om døden, de siste timene og alt rundt det. Da det skjedde var jeg i sjokk. Følelsene roet seg bortsett fra noen mareritt på natta de første månedene, men jeg snakket nokså åpent om det og syns selv jeg taklet det veldig bra. Helt ut av det blå kom alle reaksjonene, nesten 1 år etterpå, og det var som om jeg gjenopplevde alt den siste tiden. Lydene, luktene, følelsen og jeg husket nøyaktige klokkeslett hvor jeg så på klokka og tenkte at "Ok, nå er klokka ..... og dette skjedde nå"

 

Jeg holdt på å gå fullstendig i veggen, pappa var død. Selv om det var lenge siden, var det som om det skjedde der og da. Helt absurd følelse.

 

Jeg kontaktet faktisk en klarsynt, som er helt mot hva jeg selv mener er mulig, og hadde en sinnsyk, sinnsyk, sinnsyk opplevelse, en ordentlig aha- opplevelse. Det var det eneste jeg syns hjalp! :-)

Anonymous poster hash: b9356...665

[Anonym bruker]

Skjønner deg så godt:( Har nettopp mistet en som betydde utrolig mye for meg. Jeg har latt meg selv føle på alle de vonde følelsene og har vel følt at jeg aldri skulle komme meg opp fra dypet igjen. Med god hjelp har jeg jobbet meg gjennom det, og det går heldigvis litt bedre nå. Har også fått hjelp av en bekjent som er klarsynt. Tror det er så viktig å la seg overvelde av følelsene og sorgen , og ikke stenge det inne. Tror det bare blir liggende inni deg som en vond klump hvis du ikke bearbeider det. Det er vondt, men det er vondere å gå og holde det inne. Ta sorgen på alvor, og drit en lang marsj i hva andre måtte mene om det. Det handler ikke om å grave seg ned, men noen ganger må man kjenne bunnen før man kan klatre opp igjen. ( Kontakt klarsynt hvis du føler det vil gi deg noe, du har ingenting å tape på det. )

 

Anonymous poster hash: 84230...495

[Anonym bruker]

Sorg tar tid, jeg mistet kjæresten min for 8 år siden, det er fortsatt helt utrolig vondt, og noen dager klarer jeg knapt tenke en tanke for savnet er så intenst. Ta den tiden du trenger, ett år er ikke mye når man har mistet noen man er glad i. Klem til deg!

Anonymous poster hash: 2d81a...2d5