Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #1 Skrevet 15. november 2014 I livet ditt så langt, det kan være noe du har gjort eller ikke gjort. Anonymous poster hash: b5238...7ae
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #2 Skrevet 15. november 2014 Angrer på at jeg ikke prøvde hardere på å få forholdet til mannen i mitt liv til å fungere. Skulle prøvd mer før jeg ga opp. Nå er det 4 år siden det ble slutt å tenker fortsatt en del på han. Han sier at han aldri kommer til å glemme meg Men vi bor 10 timer unna hverandre å jeg har nå barn med en annen,å ettersom han er så ung så vil han neppe bli stepappa Angrer på at jeg skrev opp faren til barnet mitt. Hadde jeg ikke gjort det så hadde garantert ikke faren vært i livet til barnet nå. Far er så dårlig pappa at helsesøsteren mener jeg bør kontaktebarnevernet.. Han truer også kontant om å kreve 100 % omsorg for barnet,å at jeg da aldri mer vil få se barnet.. Anonymous poster hash: 10307...189
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #3 Skrevet 15. november 2014 At jeg ikke fikk flere bar. Jeg elsker aktive helger og hverdager, organisering og at ting skjer. Jeg har to barn på 4 og 7 år. Har absolutt kapasitet til en til. Men jeg nærmer meg 43 år. Anonymous poster hash: 5d3a0...855
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #4 Skrevet 15. november 2014 At jeg festet mye da jeg var yngre. Kun alkohol, men jeg blir veldig flau å tenke på hvordan jeg var. Anonymous poster hash: 4927d...ec1
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #5 Skrevet 15. november 2014 Angrer på at jeg ikke prøvde hardere på å få forholdet til mannen i mitt liv til å fungere. Skulle prøvd mer før jeg ga opp. Nå er det 4 år siden det ble slutt å tenker fortsatt en del på han. Han sier at han aldri kommer til å glemme meg Men vi bor 10 timer unna hverandre å jeg har nå barn med en annen,å ettersom han er så ung så vil han neppe bli stepappa Angrer på at jeg skrev opp faren til barnet mitt. Hadde jeg ikke gjort det så hadde garantert ikke faren vært i livet til barnet nå. Far er så dårlig pappa at helsesøsteren mener jeg bør kontaktebarnevernet.. Han truer også kontant om å kreve 100 % omsorg for barnet,å at jeg da aldri mer vil få se barnet.. Anonymous poster hash: 10307...189 Hvorfor melder ikke helsesøster til barnevernet om hun mener det er så ille? Anonymous poster hash: 16111...95b
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #6 Skrevet 15. november 2014 Angrer på at jeg ikke prøvde hardere på å få forholdet til mannen i mitt liv til å fungere. Skulle prøvd mer før jeg ga opp. Nå er det 4 år siden det ble slutt å tenker fortsatt en del på han. Han sier at han aldri kommer til å glemme meg Men vi bor 10 timer unna hverandre å jeg har nå barn med en annen,å ettersom han er så ung så vil han neppe bli stepappa Angrer på at jeg skrev opp faren til barnet mitt. Hadde jeg ikke gjort det så hadde garantert ikke faren vært i livet til barnet nå. Far er så dårlig pappa at helsesøsteren mener jeg bør kontaktebarnevernet.. Han truer også kontant om å kreve 100 % omsorg for barnet,å at jeg da aldri mer vil få se barnet.. Anonymous poster hash: 10307...189 Hvorfor melder ikke helsesøster til barnevernet om hun mener det er så ille? Anonymous poster hash: 16111...95b "Far er så dårlig pappa...." Og det sitter du bare og ser på ?? Gjør noe! Anonymous poster hash: df05b...997
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #7 Skrevet 15. november 2014 Angrer på at jeg ikke prøvde hardere på å få forholdet til mannen i mitt liv til å fungere. Skulle prøvd mer før jeg ga opp. Nå er det 4 år siden det ble slutt å tenker fortsatt en del på han. Han sier at han aldri kommer til å glemme meg Men vi bor 10 timer unna hverandre å jeg har nå barn med en annen,å ettersom han er så ung så vil han neppe bli stepappa Angrer på at jeg skrev opp faren til barnet mitt. Hadde jeg ikke gjort det så hadde garantert ikke faren vært i livet til barnet nå. Far er så dårlig pappa at helsesøsteren mener jeg bør kontaktebarnevernet.. Han truer også kontant om å kreve 100 % omsorg for barnet,å at jeg da aldri mer vil få se barnet.. Anonymous poster hash: 10307...189 Hvorfor melder ikke helsesøster til barnevernet om hun mener det er så ille? Anonymous poster hash: 16111...95b For alt jeg vet så kan det være at hun har gjort det allerede,men hun sa ingenting om at hun skulle det hvertfall. Hun oppfordret heller meg til å kontakte barnevernet. Anonymous poster hash: 10307...189
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #8 Skrevet 15. november 2014 At jeg hadde så mye one night stands i 20årene. Kjempeflaut å tenke på nå. Treffer ofte noen av de jeg hadde sex med på butikken og i barnehagen der jeg jobber! Huff!! Anonymous poster hash: b5c6e...f1d
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #9 Skrevet 15. november 2014 Angrer på at jeg ikke prøvde hardere på å få forholdet til mannen i mitt liv til å fungere. Skulle prøvd mer før jeg ga opp. Nå er det 4 år siden det ble slutt å tenker fortsatt en del på han. Han sier at han aldri kommer til å glemme meg Men vi bor 10 timer unna hverandre å jeg har nå barn med en annen,å ettersom han er så ung så vil han neppe bli stepappa Angrer på at jeg skrev opp faren til barnet mitt. Hadde jeg ikke gjort det så hadde garantert ikke faren vært i livet til barnet nå. Far er så dårlig pappa at helsesøsteren mener jeg bør kontaktebarnevernet.. Han truer også kontant om å kreve 100 % omsorg for barnet,å at jeg da aldri mer vil få se barnet.. Anonymous poster hash: 10307...189 Hvorfor melder ikke helsesøster til barnevernet om hun mener det er så ille? Anonymous poster hash: 16111...95b "Far er så dårlig pappa...." Og det sitter du bare og ser på ?? Gjør noe! Anonymous poster hash: df05b...997 Gjør jo det! Første skritt var å snakke med helsesøster å høre hva hun mente om saken. Er med på alle samvær nå ettersom jeg overhodet ikke føler meg trygg på at far har han alene. Er ikke snakk om vold eller overgrep men omsorgsvikt. Barnet kan skrike og skrike uten at far gidder å løfte en finger for å prøve å trøste han,å mange lignende situasjoner. De gangene han har vært alene mer far så kommer hjem å sier: Pappa skriker til Lucas (snakker i tredjeperson). Anonymous poster hash: 10307...189
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #10 Skrevet 15. november 2014 At jeg ikke prøvde å få barn tidligere, ser ut som om tiden renneri fra meg nå Anonymous poster hash: 6f63f...842
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #11 Skrevet 15. november 2014 At jeg ikke fullførte videregående skole! Anonymous poster hash: 51cb9...67b
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #12 Skrevet 15. november 2014 At jeg og eksen/barnefar ikke klarte å få det til å fungere, og at jeg stakk. Innen den tid det tok for å innse feilen hadde han allerede funnet ei ny. Anonymous poster hash: 7ce03...d27
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #13 Skrevet 15. november 2014 At jeg valgte feil yrkesretning. En ny utdannelse vil dessverre koste for mye å ta. Anonymous poster hash: 510e5...575
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #14 Skrevet 15. november 2014 At jeg ikke tok høyere utdannelse, at jeg har festet så mye og hatt for mange sex partnere. Men jeg er fornøyd med mannen jeg har i livet mitt nå, og hvordan fremtiden ser ut ikke alt er bare negativt. Anonymous poster hash: a09eb...ba6
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #15 Skrevet 15. november 2014 At jeg ikke kjøpte bolig da jeg flyttet til Oslo for tolv år siden Har lyst å skrive mannen min. Aldri grått så mange tårer som etter at jeg traff han. Samtidig hadde jeg ikke hatt barna uten han, så kan vel ikke angre. Men skulle droppet studielån de første to tulleårene av mitt studieløp. Litt ex phil her og litt et fag der. Ble dyre emner men hvem tenkte på det som 18-åring Anonymous poster hash: 0ddcf...680
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #16 Skrevet 15. november 2014 At jeg tok feil utdannelse. At jeg fikk barn med faren til mine 3 barn(det tok en stund før jeg klarte å se det kan man si) Anonymous poster hash: 1fa22...33c
Anonym bruker Skrevet 15. november 2014 #17 Skrevet 15. november 2014 Sykepleierutdanningen.... Anonymous poster hash: 67bf7...440
Anonym bruker Skrevet 16. november 2014 #18 Skrevet 16. november 2014 At jeg møtte pappan til barna mine. At forholdet vårt røyk etter to barn er forsåvidt greit nok, men han psykiske sykdom er ikke grei. Han kan sikkert ikke noe for det, men når ungene sliter skikkelig og har sagt ifra slik at støtteaparatet er satt inn har han begynt kampen om å få de minst 50 % helst 100%. Han husker ikke hva som er sagt på møte ti minutter før, hva han har skrevet under på, hva saksbehandlerene sier barna har fortalt i møter. Det er så slitsomt, det er som å stange hodet i veggen og samtidig prøve å ta vare på og skåne ungene best mulig. Heldigvis har hatt vett nok til å bare sende meg selvmordstrusslene og ikke til ungene, det er nok for å gi meg dårlig samvittighet, men det er ni år for sent. Men barna ville jeg ikke vært foruten, men jeg unner de ikke den pappan de har. Heldigvis har de en stepappa som er gullverdt og er som en skikkelig pappa for de. Han er den som oppdrar, trøster, setter på plaster, lager nistemat, heier på fotball kamper, kjører, bringer og gir skjenn når det trengs. Anonymous poster hash: b16fb...6d7
Anonym bruker Skrevet 16. november 2014 #19 Skrevet 16. november 2014 angrer på at jeg fikk barn. Er glad i barna, men liker ikke å være mamma Anonymous poster hash: f7f1c...975
moota m storebror&lillebror Skrevet 16. november 2014 #20 Skrevet 16. november 2014 Jeg angrer på at jeg tok den utdannelsen jeg tok. Angrer på at jeg har latt meg selv bli tykk igjen.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2014 #21 Skrevet 16. november 2014 At jeg tok utdanningen jeg har, at jeg valgte mannen min og fikk barn EØS han. Livet suger... Anonymous poster hash: 12d87...e7f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå