Familien min liker ikke samboeren min... :/

[Anonym bruker]

Hva gjør man?

 

Jeg har et ekstremt nært forhold til mine foreldre og mine søsken. Vi er en slik familie som sees nesten hver eneste dag, vi bor i nærheten av hverandre, og slik har det alltid vært, med unntak av mine studieår borte.

 

Jeg fikk meg en samboer for noen år siden. Vi fikk to barn sammen. Han var "svigermors drøm". Kjekk, sympatisk, verdens beste pappa. Desverre så tok mine følelser slutt for denne mannen, så jeg gikk fra han etter at vi hadde vært sammen i 5 år.

 

Året etterpå så møtte jeg en jeg falt pladask for. Han har også to barn fra før, som han har hovedomsorgen for. etter 1,5 år flyttet han inn til meg, og har bodd her i ca 1 år.

Problemene startet nesten med en gang.

 

Familien min kan ikke fordra han, og jeg forstår ikke hvorfor. Han er intelligent, høflig og grei. Kanskje ikke like "jovial" som eksen min, litt mer "stram i maska", men på ingen måte sur.

 

Min familie gnager om at han ikke er like flink med barna, at de ikke har kjemi med han etc. De maser om alt ekstra styret som følger med en mann med to barn (men kjære mamma og pappa, jeg har OGSÅ to barn fra tidligere forhold) osv osv.

 

Jeg kjenner at dette sliter på forholdet. Jeg er 33 år gammel, og jeg velger å leve mitt eget liv, men det er allikevel sårt å føle at noen så nære ikke godtar mitt valg av partner.

 

Jeg har tatt det opp med de mange ganger, og de sier at de skal skjerpe seg, men det blir ikke bedre..

 

Anonymous poster hash: e2f47...817

[Anonym bruker]

Tipper at familien din fortsatt sørger, på en måte, over at svigersønnen er ute av livene deres. Husk at et samlivsbrudd går også utover resten av familien.

Det er selvsagt ingen grunn til å ikke like din nye samboer. Det er ikke hans feil. Du må nesten bare fortsette å ta det opp med dem eller holde avstand.

Anonymous poster hash: 1a325...76f

[Anonym bruker]

Du kan jo spørre dem om de virkelig vil ødelegge forholdet mellom dem og deg pga dette, for det er den veien det går mot. Fortell dem hvor lei deg og såret du er pga dette.

 

Anonymous poster hash: 8c800...211

[Anonym bruker]

Har litt samme problem. Men de har ingen eks de savner, de bare liker ikke mannen min. Han er vel litt for streng for dem...

 

Men de sier ALDRI noe. Kjenner grensen. Jeg kjenner dem så godt at jeg gjennomskuer hva de egentlig synes. Det er tungt.

 

Anonymous poster hash: e76fc...931

[Anonym bruker]

Min familie har heller aldri sagt direkte at de ikke liker samboeren min, men jeg merker jo hvor annerledes de er mot han, enn hva de var mot eksen min.

 

Jeg har tatt det opp med de mange ganger, at dette sliter på meg, og at jeg ikke orker å ha det sånn. Allikevel så fortsetter det. Samtidig så tenker jeg at jeg ikke kan tvinge de til å like et menneske.

 

Jeg synes bare det er sårt at den gode stemningen er borte.

Før elsket jeg familiesammenkomster, nå gruer jeg meg i lang tid.. HI

 

Anonymous poster hash: e2f47...817

[Anonym bruker]

Legg litt mer avstand mellom dere da. Ikke sees så ofte. 

Anonymous poster hash: b9a39...36d

[Anonym bruker]

Det har automatisk blitt mer avstand mellom oss, så nå sees vi sjeldnere.. HI

 

Anonymous poster hash: e2f47...817

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er trist, men du kan jo nesten ikke bestemme hvordan de skal føle det.. Hvis de ikke sier noen ting og de ikke viser det (annet enn at du merker at de er anstrengt fordi du kjenner dem så godt), så har de jo på en måte gjort så godt de kan. Kanskje hvis du aksepterer deres følelser så blir det litt lettere for dem å akseptere dine? Selv om jeg skjønner at det er veldig sårt.

 

Hvis det er noen trøst så var ikke jeg en person mine svigerforeldre ønsket for sin sønn heller. Men nå etter noen år kommer vi over ens, og det blir gradvis bedre (selv om det fortsatt er anstrengt...). Av og til må man bare bli kjent med hverandre. Plutselig en dag finner man ut at man hadde noe til felles likevel, og så blir det litt bedre.

 

Anonymous poster hash: 62dc5...127

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg synes det høres ut som om du overtolker her og drømmer om det som en gang var, kanskje like mye som dine foreldre muligens gjør.  Du vil at foreldrene dine skal ha samme tone med din nye mann som din gamle, men sånn kan det muligens aldri bli.  Mennesker er forskjellige og noen ganger treffer man virkelig hverandre "midt i hjerte" og får en lett og ledig og veldig varm omgangstone.  Andre ganger treffer man ikke på samme måte og finner ikke denne tonen.  Da får man nøye seg med å være hyggelige og høflige mot hverandre, og det høres det jo ut som foreldrene dine er mot din mann.  De har bare ikke funnet tonen med ham, ennå.  Hvem vet, kanskje kan det komme etterhvert. Du sier at de ikke har sagt at de ikke liker ham, det er ingenting du sier som tyder på at de oppfører seg ufint mot ham, det er bare annerledes enn med din forrige.

 

Det må du bare akspetere og kanskje må dere sammen se på om din mann er like hyggelig og imøtekommende overfor dine foreldre som eks'n var også.  Kanskje er han ikke det?  Kanskje er han stivere, mer inneslutta eller på andre måter annerledes enn eks'n.  Sånn er jo vi mennesker.  Kjemi er gjensidig, men den kan forandres når man bare blir mer kjent med hverandre og klarer å finne den gode tonen.  Løsningen er i alle fall ikke å trekke seg unna.  Løsningen er å gå i seg selv og se om det er noe man selv kan gjøre med situasjonen eller mannen din kan gjøre.  Og så ta tiden til hjelp.

Endret 15. november 2014 av ronja røverdatter

[Anonym bruker]

De har aldri sagt til samboeren min at de ikke liker han, men de har sagt det til meg. Altså ikke direkte at de ikke liker han, men de minner meg ofte på hva som er galt med han. Jeg har aldri hørt de si et primitivt ord om han noensinne..

 

Men jeg får vel ta tiden til hjelp ja, og satse på at dette går seg til.. HI

 

Anonymous poster hash: e2f47...817

[Anonym bruker]

De har aldri sagt til samboeren min at de ikke liker han, men de har sagt det til meg. Altså ikke direkte at de ikke liker han, men de minner meg ofte på hva som er galt med han. Jeg har aldri hørt de si et primitivt ord om han noensinne..

 

Men jeg får vel ta tiden til hjelp ja, og satse på at dette går seg til.. HI

 

Anonymous poster hash: e2f47...817

Det går seg nok til. Hva med å foreslå noen felles aktiviteter for f.eks. kjæresten din og faren din? Hvis du sier "kanskje dere to skulle dratt og fisket en dag?" åpent foran de begge, så skal det jo litt til å si nei? Det trenger ikke være så heftig som en stor aktivitet heller. Det kan være så lite som å foreslå at kjæresten din kan hjelpe til med å dekke middagsbordet, være med å lage mat, rydde av, skifte dekk på bilen deres, osv. Bare så de får tilbrakt noen øyeblikk med han på egenhånd. Jeg skulle ønske mannen min hadde lagt opp litt til det med sin familie. Det hadde gjort det mye enklere å komme inn i familien.

 

Anonymous poster hash: 62dc5...127