Verdens sureste gutt

[Anonym bruker]

Er så lei meg. Gutten min på fem har alltid vært grinete og sutrete. Fra han var født. Smilte "aldri" og var misfornøyd. Og sånn har det fortsatt.. Han starter hver morgen med å krangle om bagateller, blir aldri fornøyd (når han får lørdagsgodteri for eksempel.. Spiser i en fei og maser og griner om mer). Holder på å gå på veggen! Han preger oss alle, selvom søsknene hans IKKE er sånn, så please ikke kom å si det er oppdragelsen... Men hva kan jeg gjøre? Bare godta at vi har en tordensky i familien?

 

Anonymous poster hash: 6847f...bfa

[Anonym bruker]

Det kan hende han har en annen personlighet og lynne enn resten av familien, men jeg tror likevel det er mye dere kan gjøre. Det er ikke nødvendigvis slik at oppdragelsen deres er feil, men den er kanskje ikke tilpasset ham? Ofte finner man en oppdragelsesform som er riktig for de fleste barn og som funker på andre søsken, og tenker derfor at det er han som ikke passer inn i "malen". Kanskje der er malen som ikke passer ham? Jeg har selv et barn som trenger mye tilrettelegging og selv om jeg var 100% sikker på at han trengte tilrettelegging, var jeg nok ikke helt klar over hvor mye tilrettelegging han trenger selv på små ting. Jeg vil virkelig anbefale å lese litt om PMTO, og gjerne også få et kurs i det. Det kan høres elementært ut, men det har ofte enormt stor effekt. Hvordan er sønnen din med for eksempel samarbeid? Gjør han som du sier uten å klage og lage bråk? Vi voksne har ofte en uvane at vi stiller for mange spørsmål. "Kan du kle på deg nå?" for eksempel gir jo i bunn og grunn barna et valg. Stikkordet er å gi barna enkle, korte og konkrete beskjeder i en vennlig tone. Fysisk kontakt og blikkontakt kan hjelpe mange. Hvis barnet sutrer og blir sur, men gjør som du sier; fokuser på den ønskede adferden. Istedetfor å si: Ååå, du klager alltid, kan du ikke bare komme når jeg sier det? Så si heller i en blid tone: Så fint at du kom når jeg ba deg om det. Når du roser ham, husk å være konkret. Fortell hva som var bra, og fokuser på andre ting enn å være "flink". Hvis han maser om ting han egentlig vet han ikke får mer av, kan du prøve å si det til ham i en vennlig eller "morsom" tone. Ikke gå inn i en konflikt eller en diskusjon, du har satt grensen, du bestemmer. Diskusjon er unødvendig og skaper mer irritasjon. Ja, dette er utrolig vanskelig, men hverdagene blir enklere når du ting går bedre, så det er verdt et forsøk. Og det tar enormt mye krefter av hele familien når man selv blir påvirket av hans dårlige humør. Prøv å ikke la deg irritere og heller holde en blid og positiv tone. Dine følelser er dine egne, husk det!

Anonymous poster hash: 8de14...95e

[Anonym bruker]

Bli strengere, hiv ham ut av rommet når ham blir sur for ingenting. Hvis min femåring blir sur og griner når han ikke får til et spill på ipad eller begynner å grine fordi jeg sier at ett eple er nok sier jeg bare at på sitt eget rom kan han være så grinete han vil, skal han være sosial med oss får han klistre på seg et smil/ikke sutre.. Er knallhard på dette.

 

Det er selvsagt trøst å få når grunnen til surhet/lei seg er reell..

 

Anonymous poster hash: 40027...816