Anonym bruker Skrevet 14. november 2014 #1 Skrevet 14. november 2014 Går rundt med en forferdelig trist følelse inni meg for tiden. Som om noe bunnløs trist skal skje. Bare lyst til å legge meg inntil barna mine når de sover, holde rundt dem, beskytte dem. Tenker mye på hvordan jeg skulle klart meg om mannen min ble borte, ubevisst. Holder jeg på bli sinnsyk? Flere som har det sånn? Anonymous poster hash: fb4fe...b53
Anonym bruker Skrevet 14. november 2014 #2 Skrevet 14. november 2014 Går rundt med en forferdelig trist følelse inni meg for tiden. Som om noe bunnløs trist skal skje. Bare lyst til å legge meg inntil barna mine når de sover, holde rundt dem, beskytte dem. Tenker mye på hvordan jeg skulle klart meg om mannen min ble borte, ubevisst. Holder jeg på bli sinnsyk? Flere som har det sånn? Anonymous poster hash: fb4fe...b53 Jeg har hatt det sånn. Jeg visste noe kom, men ikke når eller hvor. Hadde det sånn i ukesvis, og det ble bare verre og verre. En morgen våknet jeg med et rykk, er kraftig gisp og følelsen av at luften ble slått ut av meg. Jeg visste øyeblikkelig at i det øyeblikket skjedde det. 30 min senere ringte telefonen. Min far var død. Brå hjertesvikt. Men! Jeg har også hatt det sånn tidligere, uten at noe har skjedd. Jeg har blitt påvirket av filmer og nyhetsbildet og frykten for at noe skal skje har tatt over kroppen. Blitt overbevist om at noe skal skje! Helt paranoid og skremt. Heldigvis bare vært dum illusjon. Ikke tenk at noe vondt skjer. Fortell deg selv at alle er trygge og alt er godt! Ikke la deg påvirke av det rundt deg. Anonymous poster hash: 1cd39...6cd
Anonym bruker Skrevet 14. november 2014 #3 Skrevet 14. november 2014 Uff, så trist å høre om faren din! Har aldri latt meg påvirke sånn før, selv ikke da jeg gikk gravid, og var høysensitiv.. Skal prøve å ikke tenke på det, og håpe det ikke er noe i det.. Hi Anonymous poster hash: fb4fe...b53
Line-mamma til to herlige Skrevet 14. november 2014 #4 Skrevet 14. november 2014 Vetdu, rart dette sto her nå. For jeg går rundt sånn selv. Gjennom dagen idag har jeg grini å gått med klump i halsen. Mannen min spør hva det er? Å jeg VET HELT ÆRLIG IKKE. Går bare rundt med en bunnløs fortvilelse og tristhet i kroppen. Helt grusomt så føler virkelig med deg. Krysser alle veier for at noe vondt IKKE skjer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå