Kunne du tenke deg å feire jul med fremmede?

[Anonym bruker]

Tenker ikke på å be en ensom hjem i julen, men hvis du selv var alene, kunne du da tenke deg å feire med en helt fremmed familie?

Jeg tror ikke jeg hadde villet det. Hadde nok heller laget meg litt god mat, rødvinsgløgg, tent lys og kost meg under et deilig pledd med en god bok eller film. Hva ville du gjort?

 

Anonymous poster hash: ae8c6...b03

[☆☆☆]

Ville meldt meg frivillig til å jobbe, slik at ein kollega med familie fekk sleppe.

[Anonym bruker]

Ville meldt meg frivillig til å jobbe, slik at ein kollega med familie fekk sleppe.

Det er en veldig fin tanke, hvis man har en slik jobb! Kunne forresten tenkt meg å jobbet frivillig for bymisjonen eller lignende HI

 

Anonymous poster hash: ae8c6...b03

[Englenemine]

Ville gjort som deg HI .

[Anonym bruker]

Jeg har feiret jul med nesten fremmede noen ganger. Det har vært koselig. Men etter å ha gjort det flere ganger så har jeg på en måte fått nok, orker ikke å være den som aldri har noen å feire jul med lenger. Så nå har det å feire med fremmede blitt en belastning i steden for det koselige det var en gang.

 

Livet blir ikke alltid slik man trodde :/

Anonymous poster hash: b264b...97a

[sug lut]

Nei, å feire alene er ingen krise for meg.

[Anonym bruker]

Nei, det tror jeg ikke hadde fristet.

 

Jeg skal feire jul med noen fremmede i år, men det er de som kommer til oss.

Anonymous poster hash: 3ee47...9e1

[Anonym bruker]

Aldri i livet Jeg har en jobb der jeg må være på alerten hele tiden og snakke mye med alle slags folk. Jeg må hele tiden holde fokus, være vâr for andres sinnsstemninger og ofte holde praten oppe, så når jeg har fri vil jeg heller være alene enn sammen med fremmede. 

Anonymous poster hash: 9544a...2c4

[Gjest Dumi]

Jeg vet ikke om svaret mitt er helt rett til spørsmålet ditt, men...

Jeg hadde en kamerat fra England som for noen år siden flyttet til Norge i sen oktober

Familien ønsket han ikke hjem til jul ( ja, en meget rar familie!).

Så jeg inviterte han hjem til meg, min bror og mi mor for å feire jul sammen med oss.

Mamma sa at han selvsagt var velkommen, selv om hverken hun eller min bror hadde mødt han før.

Vi stilte med en fin feiring sammen, han fikk møte norske juletradisjoner, og vi sørget for at det også lå gaver til han under juletreet.

Han har sagt at det betydde mye, det at han ble så godt tatt vare på, og at selv om han kun hadde råd til en gave til meg, en gave til min bror og en gave til mi mor ( som han ikke hadde mødt!), så var det gaver der til han. .

[Anonym bruker]

Jeg har feiret jul helt alene, og det var faktisk ikke så verst. Jeg tenkte at jaja, så ble det slik i år. Jeg ville opplevd det beklemt og påtatt å feire med noen fremmede eller en venns familie.

 

Forskjellen er stor mellom å være alene en jul og være alene flere juler på rad, som ei over nevner. Det kan jeg tenke meg er trist..

 

Anonymous poster hash: 5a6c5...e3e

[Anonym bruker]

Om jeg var helt alene, altså uten barn, så ville jeg nok sjekket mulighetene for å hjelpe til på et sånt sted som arrangerer julefeiring for hjemløse eller noe sånt. Da hadde jeg ikke vært alene, men heller ikke til bry, men til nytte i stedet.

 

Hadde det vært meg og sønnen min så hadde det absolutt vært et alternativ å feire sammen med f.eks. en annen alenemor og barnet hennes. Men ikke med en stor familie som hadde tatt imot oss som en slags veldedighet. Det måtte vært et behov fra begge sider å ha noen å være sammen med.

Anonymous poster hash: 988d6...e83