Gå til innhold

Guri, så mye lettere dette var når jeg var alene!!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er gravid.... og merker så stor forskjell på å være gravid alene og med en mann!

 

Sist jeg var gravid (noen år siden), var jeg ikke sammen med far til barnet, og gikk dermed gravid alene. Nå er jeg gravid igjen med mannen min. Jeg irriterer meg over ting han ikke gjør og ting han gjør.... skaper mye frustrasjon, og av og til ekstra sinne (men viser det sjelden da, for jeg skjønner det antagelig er jeg som overdriver...) Men gud så mye enklere det var å være alene under graviditeten!!!! Håper ikke det blir mer slitsomt når babyen kommer også.... gikk jo så greit å være alene med første.... redd for at det også blir mye mer slitsomt nå som jeg har en mann.... :(

 

Kom litt uventet på.... trodde jo alt skulle bli lettere....



Anonymous poster hash: 6621d...30a
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Blir helt sikkert mer slitsomt med baby og mann for deg, utifra det jeg leser her.

 

Du kommer nok til å irritere deg over alt mannen din ikke gjør av husarbeid, avlastning med babyen og ikke minst aktivisering av eldstemann som ikke er hans barn engang. Det vedder jeg på.



Anonymous poster hash: afe52...a80
Skrevet

 

Blir helt sikkert mer slitsomt med baby og mann for deg, utifra det jeg leser her.

 

Du kommer nok til å irritere deg over alt mannen din ikke gjør av husarbeid, avlastning med babyen og ikke minst aktivisering av eldstemann som ikke er hans barn engang. Det vedder jeg på.

 

Anonymous poster hash: afe52...a80

 

Ja det gjør nok det..... men eldste er hans barn nå da. Adoptert. Så det tror jeg ikke blir noe problem. 

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

Skrevet (endret)

Høres ut som han er en fin mann som har adoptert barnet ditt og vil at det skal være hans eget. Jeg irriterer meg også en del over mannen min for tida, men prøver å se alt han gjør også, og spare på utbruddene til det virkelig er grunn til det. Man blir jo litt hormonell når man er gravid, og når man har noen å la det gå utover er det lettere å slippe det løs. Så vi bør antagelig prøve å holde mest mulig igjen, og ikke irritere oss over småting (kjenner selv at det er vanskelig). Prøve å se det store bildet.

Endret av runag
Skrevet

Høres ut som han er en fin mann som har adoptert barnet ditt og vil at det skal være hans eget. Jeg irriterer meg også en del over mannen min for tida, men prøver å se alt han gjør også, og spare på utbruddene til det virkelig er grunn til det. Man blir jo litt hormonell når man er gravid, og når man har noen å la det gå utover er det lettere å slippe det løs. Så vi bør antagelig prøve å holde mest mulig igjen, og ikke irritere oss over småting (kjenner selv at det er vanskelig). Prøve å se det store bildet.

Er jo som jeg sa også, at jeg viser det sjeldent. Så tror ikke han merker mye til det... :P Og jeg VET det handler om hormoner, for irriterer meg aldri over det til vanlig. Bare så overrasket over at jeg plutselig har begynt å irritere meg så mye over ting, og dermed ser jeg hvor mye enklere graviditet var når ingen kunne "irritere" meg :P hehe....

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

Skrevet

 

Er gravid.... og merker så stor forskjell på å være gravid alene og med en mann!

 

Sist jeg var gravid (noen år siden), var jeg ikke sammen med far til barnet, og gikk dermed gravid alene. Nå er jeg gravid igjen med mannen min. Jeg irriterer meg over ting han ikke gjør og ting han gjør.... skaper mye frustrasjon, og av og til ekstra sinne (men viser det sjelden da, for jeg skjønner det antagelig er jeg som overdriver...) Men gud så mye enklere det var å være alene under graviditeten!!!! Håper ikke det blir mer slitsomt når babyen kommer også.... gikk jo så greit å være alene med første.... redd for at det også blir mye mer slitsomt nå som jeg har en mann.... :(

 

Kom litt uventet på.... trodde jo alt skulle bli lettere....

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

 

 

 

Ja, men dump mannen da hvis alt er så slitsomt for deg og at du er så sinna hele tiden. Vedder på at ingen andre enn din mann hadde holdt ut med det temperamentet der. Og nei, ikke skyld på hormoner i graviditeter, oppfører man seg som drittkjerring så er man drittkjerring, uavhengig av hormoner. I stedet for å irritere deg så kan du prøve å se noe positivt i mannen din, at han for eksempel gadd å flytte sammen med en dame som har barn fra før og attpåtil adoptere barnet. Ordentlig drittsekk med andre ord, sammenlignet med far nr 1 som stakk av og mange menn generelt som puler og lyver, er utro, voldelige eller likegyldige. Sytepave.

 

Anonymous poster hash: 9fa86...22c

Skrevet

 

 

Er gravid.... og merker så stor forskjell på å være gravid alene og med en mann!

 

Sist jeg var gravid (noen år siden), var jeg ikke sammen med far til barnet, og gikk dermed gravid alene. Nå er jeg gravid igjen med mannen min. Jeg irriterer meg over ting han ikke gjør og ting han gjør.... skaper mye frustrasjon, og av og til ekstra sinne (men viser det sjelden da, for jeg skjønner det antagelig er jeg som overdriver...) Men gud så mye enklere det var å være alene under graviditeten!!!! Håper ikke det blir mer slitsomt når babyen kommer også.... gikk jo så greit å være alene med første.... redd for at det også blir mye mer slitsomt nå som jeg har en mann.... :(

 

Kom litt uventet på.... trodde jo alt skulle bli lettere....

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

 

 

 

Ja, men dump mannen da hvis alt er så slitsomt for deg og at du er så sinna hele tiden. Vedder på at ingen andre enn din mann hadde holdt ut med det temperamentet der. Og nei, ikke skyld på hormoner i graviditeter, oppfører man seg som drittkjerring så er man drittkjerring, uavhengig av hormoner. I stedet for å irritere deg så kan du prøve å se noe positivt i mannen din, at han for eksempel gadd å flytte sammen med en dame som har barn fra før og attpåtil adoptere barnet. Ordentlig drittsekk med andre ord, sammenlignet med far nr 1 som stakk av og mange menn generelt som puler og lyver, er utro, voldelige eller likegyldige. Sytepave.

 

Anonymous poster hash: 9fa86...22c

 

Hvis du leser innlegget ordentlig så ser du at jeg holder det for meg selv ;) Og nei, jeg kommer ikke til å tro på at jeg har et spesielt temperament enn mange andre gravide damer. Tror mange irriterer seg litt ekstra over ting. Teit svar egentlig... for du svarer uten å lese ordentlig.... :P

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

Skrevet

 

 

 

Er gravid.... og merker så stor forskjell på å være gravid alene og med en mann!

 

Sist jeg var gravid (noen år siden), var jeg ikke sammen med far til barnet, og gikk dermed gravid alene. Nå er jeg gravid igjen med mannen min. Jeg irriterer meg over ting han ikke gjør og ting han gjør.... skaper mye frustrasjon, og av og til ekstra sinne (men viser det sjelden da, for jeg skjønner det antagelig er jeg som overdriver...) Men gud så mye enklere det var å være alene under graviditeten!!!! Håper ikke det blir mer slitsomt når babyen kommer også.... gikk jo så greit å være alene med første.... redd for at det også blir mye mer slitsomt nå som jeg har en mann.... :(

 

Kom litt uventet på.... trodde jo alt skulle bli lettere....

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

 

 

 

Ja, men dump mannen da hvis alt er så slitsomt for deg og at du er så sinna hele tiden. Vedder på at ingen andre enn din mann hadde holdt ut med det temperamentet der. Og nei, ikke skyld på hormoner i graviditeter, oppfører man seg som drittkjerring så er man drittkjerring, uavhengig av hormoner. I stedet for å irritere deg så kan du prøve å se noe positivt i mannen din, at han for eksempel gadd å flytte sammen med en dame som har barn fra før og attpåtil adoptere barnet. Ordentlig drittsekk med andre ord, sammenlignet med far nr 1 som stakk av og mange menn generelt som puler og lyver, er utro, voldelige eller likegyldige. Sytepave.

 

Anonymous poster hash: 9fa86...22c

 

Hvis du leser innlegget ordentlig så ser du at jeg holder det for meg selv ;) Og nei, jeg kommer ikke til å tro på at jeg har et spesielt temperament enn mange andre gravide damer. Tror mange irriterer seg litt ekstra over ting. Teit svar egentlig... for du svarer uten å lese ordentlig.... :P

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

 

 

 

Joda, jeg leser, og tro meg, de fleste oppegående mennesker oppfatter irritasjon og dårlig humør, uansett hvordan man prøver å "holde det for seg selv". Mannen din merker nok at du blir irritert og at han ikke er ønsket. Utakknemligheten lenge leve. Og nei, ikke alle gravide er hormontroll som irriterer seg døgnet rundt. Det er kun DIN skyld at det er slik, og kun du som kan snu situasjonen ved å slutte å være burugle og begynne å tenke positivt. Dette er ikke din manns ansvar.

 

Anonymous poster hash: 9fa86...22c

Skrevet

 

 

 

 

Er gravid.... og merker så stor forskjell på å være gravid alene og med en mann!

 

Sist jeg var gravid (noen år siden), var jeg ikke sammen med far til barnet, og gikk dermed gravid alene. Nå er jeg gravid igjen med mannen min. Jeg irriterer meg over ting han ikke gjør og ting han gjør.... skaper mye frustrasjon, og av og til ekstra sinne (men viser det sjelden da, for jeg skjønner det antagelig er jeg som overdriver...) Men gud så mye enklere det var å være alene under graviditeten!!!! Håper ikke det blir mer slitsomt når babyen kommer også.... gikk jo så greit å være alene med første.... redd for at det også blir mye mer slitsomt nå som jeg har en mann.... :(

 

Kom litt uventet på.... trodde jo alt skulle bli lettere....

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

 

 

 

Ja, men dump mannen da hvis alt er så slitsomt for deg og at du er så sinna hele tiden. Vedder på at ingen andre enn din mann hadde holdt ut med det temperamentet der. Og nei, ikke skyld på hormoner i graviditeter, oppfører man seg som drittkjerring så er man drittkjerring, uavhengig av hormoner. I stedet for å irritere deg så kan du prøve å se noe positivt i mannen din, at han for eksempel gadd å flytte sammen med en dame som har barn fra før og attpåtil adoptere barnet. Ordentlig drittsekk med andre ord, sammenlignet med far nr 1 som stakk av og mange menn generelt som puler og lyver, er utro, voldelige eller likegyldige. Sytepave.

 

Anonymous poster hash: 9fa86...22c

 

Hvis du leser innlegget ordentlig så ser du at jeg holder det for meg selv ;) Og nei, jeg kommer ikke til å tro på at jeg har et spesielt temperament enn mange andre gravide damer. Tror mange irriterer seg litt ekstra over ting. Teit svar egentlig... for du svarer uten å lese ordentlig.... :P

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

 

 

 

Joda, jeg leser, og tro meg, de fleste oppegående mennesker oppfatter irritasjon og dårlig humør, uansett hvordan man prøver å "holde det for seg selv". Mannen din merker nok at du blir irritert og at han ikke er ønsket. Utakknemligheten lenge leve. Og nei, ikke alle gravide er hormontroll som irriterer seg døgnet rundt. Det er kun DIN skyld at det er slik, og kun du som kan snu situasjonen ved å slutte å være burugle og begynne å tenke positivt. Dette er ikke din manns ansvar.

 

Anonymous poster hash: 9fa86...22c

 

Haha :) Har aldri sagt det er hans ansvar. Og jo, man kan holde det inni seg. Vårt forhold er som før, han er like lykkelig som før, om ikke mer og ting er bra. Jeg forstår at du prøver å få meg til å føle meg som en dritt, men det klarer du ikke så det er like greit du går videre å prøver på noen andre, for det kommer du sikkert til å gjøre. Ha en fin dag ;)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

Skrevet

Jeg tror det er temmelig normalt. :-)

 

Jeg føler alt i graviditeten gjennom et forstørrelsesglass.

 

Er jeg glad, føler jeg meg ekstatisk lykkelig. Er jeg trist så må jeg gråte osv osv. Problemet er å oppdage når mannen faktisk er irriterende, og når det bare er forstørrelsesglasset som gjør det slik. Heldigvis så blir jeg flinkere i løpet av svangerskapet til å takle hormonene. :-)

 

Og for mannens del, så er jeg jo slitsom å leve med når jeg er irritabel, men så veies det opp når jeg er superduper forelska i ham. Og når jeg prøver å hanske med frustrasjonen, så blir hverdagen slettes ikke verst totalt sett. :-)

 

Anonymous poster hash: f0898...fd9

Skrevet

Helt normalt å gå gravid full av hormoner og irritere seg over hva mannen gjør og ikke gjør 😊

 

 

 

Anonymous poster hash: 4bdef...d61

Skrevet

Jeg tror det er temmelig normalt. :-)

 

Jeg føler alt i graviditeten gjennom et forstørrelsesglass.

 

Er jeg glad, føler jeg meg ekstatisk lykkelig. Er jeg trist så må jeg gråte osv osv. Problemet er å oppdage når mannen faktisk er irriterende, og når det bare er forstørrelsesglasset som gjør det slik. Heldigvis så blir jeg flinkere i løpet av svangerskapet til å takle hormonene. :-)

 

Og for mannens del, så er jeg jo slitsom å leve med når jeg er irritabel, men så veies det opp når jeg er superduper forelska i ham. Og når jeg prøver å hanske med frustrasjonen, så blir hverdagen slettes ikke verst totalt sett. :-)

 

Anonymous poster hash: f0898...fd9

Du sier noe der..... jeg har hvertfall evnen til å le av meg selv da :) Hvis jeg spontant blir litt irritert for noe, så ser jeg det fort selv og vi ler av det sammen :P Men har aldri opplevd å "ha noen rundt meg" som gravid, så det er så nytt for meg! Sist så kom jeg hjem, slang meg på sofaen og gjorde det jeg ville liksom.... om ting ikke ble gjort var det kun min egen feil. Veldig annerledes å være gravid med noen! :) 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

Gjest Antarctica
Skrevet

Alt er en overgang, sa reven, han ble flådd...

 

Det er jo noen helt få fordeler med å være aleine: du bestemmer alt sjøl. Når man er to blir det straks flere hensyn å ta. Lykke til med svangerskap og familieliv videre!

Skrevet

 

 

 

 

 

 

 

Er gravid.... og merker så stor forskjell på å være gravid alene og med en mann!

 

Sist jeg var gravid (noen år siden), var jeg ikke sammen med far til barnet, og gikk dermed gravid alene. Nå er jeg gravid igjen med mannen min. Jeg irriterer meg over ting han ikke gjør og ting han gjør.... skaper mye frustrasjon, og av og til ekstra sinne (men viser det sjelden da, for jeg skjønner det antagelig er jeg som overdriver...) Men gud så mye enklere det var å være alene under graviditeten!!!! Håper ikke det blir mer slitsomt når babyen kommer også.... gikk jo så greit å være alene med første.... redd for at det også blir mye mer slitsomt nå som jeg har en mann.... :(

 

Kom litt uventet på.... trodde jo alt skulle bli lettere....

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

 

 

Ja, men dump mannen da hvis alt er så slitsomt for deg og at du er så sinna hele tiden. Vedder på at ingen andre enn din mann hadde holdt ut med det temperamentet der. Og nei, ikke skyld på hormoner i graviditeter, oppfører man seg som drittkjerring så er man drittkjerring, uavhengig av hormoner. I stedet for å irritere deg så kan du prøve å se noe positivt i mannen din, at han for eksempel gadd å flytte sammen med en dame som har barn fra før og attpåtil adoptere barnet. Ordentlig drittsekk med andre ord, sammenlignet med far nr 1 som stakk av og mange menn generelt som puler og lyver, er utro, voldelige eller likegyldige. Sytepave.

 

Anonymous poster hash: 9fa86...22c

Hvis du leser innlegget ordentlig så ser du at jeg holder det for meg selv ;) Og nei, jeg kommer ikke til å tro på at jeg har et spesielt temperament enn mange andre gravide damer. Tror mange irriterer seg litt ekstra over ting. Teit svar egentlig... for du svarer uten å lese ordentlig.... :P

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

 

Joda, jeg leser, og tro meg, de fleste oppegående mennesker oppfatter irritasjon og dårlig humør, uansett hvordan man prøver å "holde det for seg selv". Mannen din merker nok at du blir irritert og at han ikke er ønsket. Utakknemligheten lenge leve. Og nei, ikke alle gravide er hormontroll som irriterer seg døgnet rundt. Det er kun DIN skyld at det er slik, og kun du som kan snu situasjonen ved å slutte å være burugle og begynne å tenke positivt. Dette er ikke din manns ansvar.

 

Anonymous poster hash: 9fa86...22c

Og du kaller HI ei burugle? Du ligger godt ann til å få den benevnelsen selv!

 

Anonymous poster hash: 584f8...362

Skrevet

 

 

 

 

Er gravid.... og merker så stor forskjell på å være gravid alene og med en mann!

 

Sist jeg var gravid (noen år siden), var jeg ikke sammen med far til barnet, og gikk dermed gravid alene. Nå er jeg gravid igjen med mannen min. Jeg irriterer meg over ting han ikke gjør og ting han gjør.... skaper mye frustrasjon, og av og til ekstra sinne (men viser det sjelden da, for jeg skjønner det antagelig er jeg som overdriver...) Men gud så mye enklere det var å være alene under graviditeten!!!! Håper ikke det blir mer slitsomt når babyen kommer også.... gikk jo så greit å være alene med første.... redd for at det også blir mye mer slitsomt nå som jeg har en mann.... :(

 

Kom litt uventet på.... trodde jo alt skulle bli lettere....

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

 

 

 

Ja, men dump mannen da hvis alt er så slitsomt for deg og at du er så sinna hele tiden. Vedder på at ingen andre enn din mann hadde holdt ut med det temperamentet der. Og nei, ikke skyld på hormoner i graviditeter, oppfører man seg som drittkjerring så er man drittkjerring, uavhengig av hormoner. I stedet for å irritere deg så kan du prøve å se noe positivt i mannen din, at han for eksempel gadd å flytte sammen med en dame som har barn fra før og attpåtil adoptere barnet. Ordentlig drittsekk med andre ord, sammenlignet med far nr 1 som stakk av og mange menn generelt som puler og lyver, er utro, voldelige eller likegyldige. Sytepave.

 

Anonymous poster hash: 9fa86...22c

 

Hvis du leser innlegget ordentlig så ser du at jeg holder det for meg selv ;) Og nei, jeg kommer ikke til å tro på at jeg har et spesielt temperament enn mange andre gravide damer. Tror mange irriterer seg litt ekstra over ting. Teit svar egentlig... for du svarer uten å lese ordentlig.... :P

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6621d...30a

 

 

 

Joda, jeg leser, og tro meg, de fleste oppegående mennesker oppfatter irritasjon og dårlig humør, uansett hvordan man prøver å "holde det for seg selv". Mannen din merker nok at du blir irritert og at han ikke er ønsket. Utakknemligheten lenge leve. Og nei, ikke alle gravide er hormontroll som irriterer seg døgnet rundt. Det er kun DIN skyld at det er slik, og kun du som kan snu situasjonen ved å slutte å være burugle og begynne å tenke positivt. Dette er ikke din manns ansvar.

 

Anonymous poster hash: 9fa86...22c

 

Hjelpes. Du var da litt av et sjarmtroll!

En mann med baller klarer da å håndtere en gravid og hormonell dame uten å bli i nærheten av så sint og fornærma (på andres vegne) som du blir!

 

Mannen min er også et menneske, så det hender han både er sur og irritabel hvis han har hatt en tøff dag på jobb (han er ikke gravid engang). Ifølge deg så burde han bøye seg i støvet av takknemlighet for at jeg i det hele tatt holder ut med burugle som ham :)

 

Anonymous poster hash: cd615...9b0

Skrevet

Det blir helt sikkert bedre når barnet er her.

 

Hvis det var min mann som irriterte meg mens jeg var gravid, så ville jeg snakket med ham om det, og sagt at det kom til å gå over og fortalt ham at jeg var glad i ham selv om den minste lille ting kunne irritere meg mens jeg var gravid.

 

Anonymous poster hash: ee783...db8

Skrevet

Jeg syns også mannen var veldig irriterende da jeg var gravid. Jeg kunne sitte hjemme mens han var på jobb og irritere meg over at han hadde hengt opp badehåndklet litt "feil", og vurdere å ringe han på jobb flere ganger i løpet av dagen for å kjefte på han for det. Trøst deg med at det med stor sannsynlighet går over.

Skrevet

Har lest at dette er biologisk betinget. Man finner partneren som uutholdelig frastøtende for å "beskytte" barnet i magen. Det blir nok bedre når barnet er kommet til verden. Lenge leve hormoner ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...