Jeg er så sliten, tappet for energi!

[Anonym bruker]

Minste jenta har spisevegring og utrolig sutrete, krevende 6 åring. Jeg er helt tappet for energi, føler jeg blir gal snart. Hater livet mitt akkurat nå og føler alt hadde vært lettere om jeg tok livet mitt og hun flyttet til noen andre som hadde mer energi til og følge opp alt dette her. Jeg klarer ikke mer!!!!'

 

Anonymous poster hash: 7ad64...7d4

[Anonym bruker]

Er du helt alene med henne?

 

Det er helt lov å be om hjelp altså, har du ingen som kan avlaste deg litt å ha henne noen timer av og til? Hvordan går det med henne på skolen, trives hun der og får den oppfølgingen hun trenger fra lærere og assistenter?

 

Jeg har en jente på 7 år selv, som går i 2.klasse. Hun har alltid vært blir og lett å ha med å gjøre, men den høsten hun begynte i 1.klasse hadde hun også en skikkelig slitsom periode. Det jeg prøver å si er at overgangen fra barnehage til skole er for mange barn en tøff periode og de kan reagere på mange slags vis. Min jente ble utrolig sliten av alt sammen, hun ble også survete, hårsår, irritabel og ikke minst trøtt. Hun trengte mer søvn enn hun pleier den perioden og jeg tror hun ble utslitt av alt det nye, alle tankene, hvor skal vi være nå, hva skal vi gjøre, hvem voksne passer på oss, er jeg på rett sted, hvem vil leke med meg, jeg kjenner ikke henne osv osv. Samtidig skal de lære masse nytt og tilpasse seg en helt ny tilværelse i nye lokaler med nye voksne. Jeg skjønner at det kan bli litt overveldende, særlig for litt følsomme og sensitive barn.

 

Kan det være noe sånt din jente også går gjennom nå, og det på toppen av de problemene hun har fra før? For min jente ble alt mye lettere over jul, da fant hun roen og tryggheten i sin nye tilværelse som skolejente.

 

Om du ikke ha noe hjelp til henne så spør om det, har hun ingen pappa som kan ta henne så du får litt fri? Besteforeldre, tanter, onkler eller venninner du kan be om hjelp noen timer? Om ikke ringer du barnevernet, de kan kanskje hjelpe deg å få istand noe avlastning. At du skal dø er det verste som kan skje datteren din, hun trenger deg, men hun trenger andre voksne også, og du trenger avlastning.

Anonymous poster hash: 6ec22...85f

[Anonym bruker]

Da må du få hjelp!

 

Får dere nok oppfølging på det medisinske?

 

Kan avlastning være et alternativ? Det finnes jo ulike ordninger der. Du kan få familie eller venner til å stille opp innimellom eller fast - avhengig av hva de kan og vil. Du kan søke avlastningshjem en helg i måneden eller mer. Det finnes HomeStart i mange kommuner. og andre ordninger.

 

Hvis du er så langt nede at du føler det ville vært enklere at du tok livet ditt og hun flyttet til andre, da er det på tide å søke hjelp for deg selv NÅ! Så ring legen din NÅ og si at du må ha en hastetime. Forklar situasjonen og be om hjelp.

 

 

Sånn helt til slutt - er jenta di sjekket for alle mineraler? (i tillegg til vitaminer). Ubalanser i noen mineraler kan faktisk gi spisevegring, og da jobber man hele tiden i motbakke når man jobber med det psykiske, for den ubalansen man har pga mineralmangel sabotterer hele tiden. Får man gjort noe med mineralmangelen så vil det psykiske også rette seg.

En annen ting kan være at hun kan ha matintoleranser som ikke nødvendigvis slår ut på legenes vanlige tester, da disse ikke sjekker for alle immunsystemets reaksjoner mot disse matvarende. Man kan derfor få høre at man tåler noe man faktisk er intolerant mot. Noen barn har sterke forsvarsmekanismer mot å spise det de er intolerant mot, og det kan slå ut i spisevegring også. (du kan f.eks. lese om matintoleransetestene til Lab1 om du går inn på sidene deres)

Anonymous poster hash: b7a64...b3a

[Anonym bruker]

Hun er sjekket for alt og feiler ikke noe fysisk. Hun får oppfølging av sykehuset men er så lite fremgang. Hun har vært slik fra hun ble født. Er alene med henne men får allerede hjelp fra barnevernet med avlastning. Problemet er at hun vil hjem og da sender de helene hjem. Får også hjelp av famillie innimellom men føler meg like sliten fordi. Tror det er mest bekymringen og ansvaret som gjør meg mest sliten. Gruer meg hver gang hun kommer hjem fra skolen for da er det bare sutring og making! En sliten unge som ikke har spist noe i løpet av skole dagen annet en en yoghurt.. Av og til ikke frokost heller. Så da er hun så sliten at hun er kvalm og vil sove. Ikke vil hun ha noe mat eller noe! Blir sprø

 

Anonymous poster hash: 7ad64...7d4

[Anonym bruker]

Hun er sjekket for alt og feiler ikke noe fysisk. Hun får oppfølging av sykehuset men er så lite fremgang. Hun har vært slik fra hun ble født. Er alene med henne men får allerede hjelp fra barnevernet med avlastning. Problemet er at hun vil hjem og da sender de helene hjem. Får også hjelp av famillie innimellom men føler meg like sliten fordi. Tror det er mest bekymringen og ansvaret som gjør meg mest sliten. Gruer meg hver gang hun kommer hjem fra skolen for da er det bare sutring og making! En sliten unge som ikke har spist noe i løpet av skole dagen annet en en yoghurt.. Av og til ikke frokost heller. Så da er hun så sliten at hun er kvalm og vil sove. Ikke vil hun ha noe mat eller noe! Blir sprø

 

Anonymous poster hash: 7ad64...7d4

Min gutt på 6 år spiser heller ikke noe. Han spiser ikke i det hele tatt på skolen.... Prøver å få i han litt frokost, og litt middag. Spiser aldri andre steder enn her hjemme, og da spiser han lite da også. 

 

Anonymous poster hash: 2e4ec...6e9

[Anonym bruker]

Slitsomt:-/

 

Anonymous poster hash: 7ad64...7d4