2 1/2 år og helt gæærn!

[Anonym bruker]

Min nydelige snuppe forandret seg nærmest over natten for noen uker siden og jeg kjenner henne ikke igjen. Hun har alltid Vært grei å ha med å Gjøre. Hun har sovet godt, hatt god apetitt, godt humør og har Vært veldig nærhetssøkende.. Den siste tiden har hun bare vrælt og kavet! Hun hyler rett ut, vil ikke og vil om hverandre. Greier ikke bestemme seg. Hun kan benyttes om melk og hyle ut i raseri når jeg kommer med melk, for da er det plutselig vann hun skal ha.. men så er ikke vann greit helleristninger. . Hun går helt i frø og gråter seg helt hufsete og hikstete. På samme tid har hun begynt å søke stadig mer nærhet av far og raser hvis det er jeg som skal hjelpe henne med noe..

 

Stakkars jenta mi hvordan hjelper jeg henne med dette ?

 

Anonymous poster hash: c1883...deb

[Anonym bruker]

Er dette vanlig? Avviser hun meg? Er det en fase?

 

Anonymous poster hash: c1883...deb

[Anonym bruker]

Trass muligens, min å har perioder med sånn oppførsel. Det blir bedre

 

Anonymous poster hash: 5ffae...886

[Anonym bruker]

Helt fullstendig normalt. Du må bare hjelpe henne med å sortere alle følelsene og denne sterke viljen som raser på innsiden av henne.

 

Anonymous poster hash: cf9d3...6d1

[Anonym bruker]

Helt fullstendig normalt. Du må bare hjelpe henne med å sortere alle følelsene og denne sterke viljen som raser på innsiden av henne.

 

Anonymous poster hash: cf9d3...6d1

hvordan Gjør jeg det da? Jeg pleier å sette meg ned med henne og snakke om at det kan Være vanskelig å bestemme seg, at både vann og melk er godt og at hun kan ha både vann og melk hvis hun vil det.. mannen min mener vi må vise henne hvordan hun skal bestemme seg ved å Være faste og bestemte men vennlige, men jeg synes så synd på henne og forstår jo at det kan Være fryktelig vanskelig.. men hun roer seg jo ikke av min milde metode da, blir bare mer rasende, har slått meg i ansiktet og sier hun vil Være i fred, skriker at jeg ikke skal ta på henne.. kanskje det er derfor hun søker far, fordi han er tydeligere mener jeg.. Hun er ikke så gæærn med han...

 

jeg er helt svett om dagen jeg.. blir lei meg faktisk men prøver alt jeg kan å ta meg sammen..

 

 

 

Anonymous poster hash: c1883...deb

[Anonym bruker]

 

Helt fullstendig normalt. Du må bare hjelpe henne med å sortere alle følelsene og denne sterke viljen som raser på innsiden av henne.

 

Anonymous poster hash: cf9d3...6d1

hvordan Gjør jeg det da? Jeg pleier å sette meg ned med henne og snakke om at det kan Være vanskelig å bestemme seg, at både vann og melk er godt og at hun kan ha både vann og melk hvis hun vil det.. mannen min mener vi må vise henne hvordan hun skal bestemme seg ved å Være faste og bestemte men vennlige, men jeg synes så synd på henne og forstår jo at det kan Være fryktelig vanskelig.. men hun roer seg jo ikke av min milde metode da, blir bare mer rasende, har slått meg i ansiktet og sier hun vil Være i fred, skriker at jeg ikke skal ta på henne.. kanskje det er derfor hun søker far, fordi han er tydeligere mener jeg.. Hun er ikke så gæærn med han...

 

jeg er helt svett om dagen jeg.. blir lei meg faktisk men prøver alt jeg kan å ta meg sammen..

 

 

 

Anonymous poster hash: c1883...deb

Du er inne på riktig spor. Du kan også si "ble du litt frustrert, sint, lei deg osv". Spør henne og sett ord på det for henne. Da blir hun kjent med seg selv og det er det viktigste du kan gjøre for å bygge opp en god selvfølelse og for å unngå å få et barn som "trasser" i flere år. Mannen din tar feil. Bare tenk hvordan du selv vil bli møtt når du har det vanskelig. Du vil aller helst at noen skal forstå deg. Det verste man kan gjøre er å bagatellisere følelsene til barnet, da føler hun seg avvist og DET er vondt det.

 

 

Anonymous poster hash: cf9d3...6d1