Har lyst til å konfrontere mobberene mine.. (Langt)

[Anonym bruker]

Jeg er 32 år, gift, 2 herlige barn og en god jobb. Alikevel sliter jeg i hverdagen med hva jeg opplevde fra 4 klasse på barneskolen til 3 klasse i vgs.

Jeg ble aldri fysisk mobbet, det var det ingen som turte da jeg var en aktiv håndballspiller og sterk som en hest. Jeg var 175 som 12 åring og alltid slank. Jeg hadde ikke problemer med å fange gutters blikk på turneringer ol.. Tror mobbingen ble utløst av sjalusi.. Jeg var god i håndball, veldig god. Men jeg spilte på lag med mobberne mine som støttet seg til meg 100% på banen, men som frøs meg ut med en gang fløyta gikk.

De begynte å spre meget stygge rykter.. At jeg hadde hatt sex med xx og xx på en fest. Flere "rim" om meg: Xxx, hora fra xxx. Da bestefaren min døde midt i konfirmasjonsforberedelsene i kirken fikk jeg glipp av lystenningen i kirken pga begravelsen på andre siden av landet. Da ble det sagt at jeg hadde vært i Oslo å solgt megselv. Satt på rutebilstasjonen da jeg var 15 hvor to gutter satt å snakket på benken vedsidenav meg. Den ene hadde visstnok hatt sex med meg den helgen.. De visste ikke hvem jeg var engang..

Samme dag som vi hadde juleball i 10'ende klasse ble jeg angrepet av snøballkastere.. Isballer med stein inni. Resulterte i knekt nese og brukket tann.

 

Jeg ville aldri på skolen, var alltid en unnskyldning jeg prøvde meg på med mamma. Var slik hun skjønte at noe var galt. Skolen tok ingen ansvar og det eneste som skjedde var at jeg var hos rådgiver 1 gang i uken. Mobberene ble aldri kontaktet..

 

For noen år siden møtte min mor den værste av jentene i 60 års dagen til hennes mor hvor hun spurte hvordan det gikk med meg. Mamma konfronterte henne og hun skjønte ingenting. Visste ikke engang hva mamma bablet om.. Endte med at moren til denne jenta da troppet opp hos min mor mens jeg var der å drakk kaffe. JEG ble beskylt for å lyve, datteren hennes ville aldri mobbet noen og jeg var djevelen som hadde sagt noe slikt til min mor..

 

Etter flere reportasjer om mobbing de siste dagene så har det revet av skorpen på mine sår og jeg er ekstremt sårbar om dagen.. Sitter å lurer på om jeg skal konfrontere dem, og i såfall på hvilken måte..

 

Anonymous poster hash: 539c2...3f8

[Anonym bruker]

Ta kontakt med dem direkte. Si det som det er, at du ikke har det bra, og at du trenger "hjelp" fra dem til å bli ferdig med saken. Det er det minste de skylder deg. Be om et møte med dem hver for seg, og si nøyaktig hvor jævlig du opplevde og opplever situasjonen. Ikke legg skjul på noe. Om de har et snev av samvittighet, går de i seg selv og får det forhåpentligvis litt vondt selv. 

Anonymous poster hash: c85f8...01d

[Anonym bruker]

Hva vil du få ut av å konfrontere dine mobbere?

 

De vil nok ikke innrømme noe og noen helhjertet unnskyldning må du nok se langt etter. Dette burde de da gjort for lenge siden.

 

Anbefaler heller å prate med en psykolog om dette og så ta det derfra.

 

Jeg møter på mine mobbere daglig. Hever hodet og smiler.

 

Ønsker deg lykke til

 

Anonymous poster hash: a01d4...c47

[Anonym bruker]

Hva vil du få ut av å konfrontere dine mobbere?

 

 

Du skjønner vel at det å konfrontere dem kan bidra til at HI får saken ut av verden? Og at mobberne kanskje opplever situasjonen såpass ubehagelig at de kanskje kan lære noe av det? Hvorfor skal de slippe unna? 

 

Anonymous poster hash: c85f8...01d

[Superdolly]

 

Hva vil du få ut av å konfrontere dine mobbere?

 

Du skjønner vel at det å konfrontere dem kan bidra til at HI får saken ut av verden? Og at mobberne kanskje opplever situasjonen såpass ubehagelig at de kanskje kan lære noe av det? Hvorfor skal de slippe unna?  Anonymous poster hash: c85f8...01d

Problemet er at Hi risikerer det samme som hennes mor opplevde: At mobberne bagatelliserer det som skjedde, beskylder henne for å lyve og overdrive og dramatisere. Etter det hun forteller skjedde da hennes mor tok oppsaken, tviler jeg seriøst på at Hi får noen unnskyldning. Eller at mobberne får noen dårlig samvittighet, går i seg selv eller opplever det som ubehagelig. Faren er at dette blir aller mest ubehagelig for Hi.

[Anonym bruker]

Risikoen er at de IKKE vet at de mobbet deg, at de ikke husker deg engang osv. Det er ikke verdt det, for sjangsen for at du føler deg enda verre etterpå er der.

Anonymous poster hash: 1071e...e02

[Anonym bruker]

Problemet er at Hi risikerer det samme som hennes mor opplevde: At mobberne bagatelliserer det som skjedde, beskylder henne for å lyve og overdrive og dramatisere.

Vel, jeg hadde tatt sjansen, men det finnes så klart ingen fasit her. Jeg hadde virkelig latt dem få høre hvordan jeg hadde opplevd situasjonen, og ikke lagt fingrene i mellom, for å si det sånn. Om de hadde bagatellisert det hele, kunne jeg faktisk funnet på å ta igjen på andre måter, og ikke vært spesielt snill heller, men det er meg. 

 

Anonymous poster hash: c85f8...01d

[Anonym bruker]

Jeg var i helt lik situasjon. Er like gammel som deg, har like mange barn, god jobb, bra mann osv. Jeg har tenkt i samme baner, men tror faktisk ikke de ville skjønt det. Noen av dem har addet meg på Facebook, sendt hyggelige meldinger, når jeg en sjelden gang møter dem så virker det som om de tror vi var venner.

 

Jeg har ihvertfall ikke konfrontert dem, men det vil ikke si at det aldri vil skje. Men jeg har Googlet de verste og det som hjelper litt er å se at jeg har klart meg mye bedre enn dem. Ikke bare karrieremessig, men også på andre plan.

Det er nok en risiko for at de over her har rett og at det ikke vil føre noe godt med seg å konfrontere.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1201e...3ec

[Superdolly]

 

Problemet er at Hi risikerer det samme som hennes mor opplevde: At mobberne bagatelliserer det som skjedde, beskylder henne for å lyve og overdrive og dramatisere.

Vel, jeg hadde tatt sjansen, men det finnes så klart ingen fasit her. Jeg hadde virkelig latt dem få høre hvordan jeg hadde opplevd situasjonen, og ikke lagt fingrene i mellom, for å si det sånn. Om de hadde bagatellisert det hele, kunne jeg faktisk funnet på å ta igjen på andre måter, og ikke vært spesielt snill heller, men det er meg.  Anonymous poster hash: c85f8...01d

Kan godt hende Hi også velger å gjøre det. Det er likevel lurt av henne å tenke gjennom det verst mulige utfallet i denne saken, fordi hun stiller seg selv i en potensielt veldig sårbar situasjon. Og helt ærlig tror jeg dessverre det er en veldig liten sjanse for at mobberne innrømmer noe, får dårlig samvittighet eller gir Hi en unnskyldning som får henne til å føle seg bedre. Og dette er det greit å tenke gjennom på forhånd, sånn at det ikke kommer som et uventet sjokk og gjør alt verre enn det var i utganspunktet.

[Anonym bruker]

 

 

Hva vil du få ut av å konfrontere dine mobbere?

Du skjønner vel at det å konfrontere dem kan bidra til at HI får saken ut av verden? Og at mobberne kanskje opplever situasjonen såpass ubehagelig at de kanskje kan lære noe av det? Hvorfor skal de slippe unna?  Anonymous poster hash: c85f8...01d

Problemet er at Hi risikerer det samme som hennes mor opplevde: At mobberne bagatelliserer det som skjedde, beskylder henne for å lyve og overdrive og dramatisere. Etter det hun forteller skjedde da hennes mor tok oppsaken, tviler jeg seriøst på at Hi får noen unnskyldning. Eller at mobberne får noen dårlig samvittighet, går i seg selv eller opplever det som ubehagelig. Faren er at dette blir aller mest ubehagelig for Hi.

Enig her.

Hi, jeg ble også mobba om enn på en litt annen måte. For meg var det guttenes mobbing som var verst da den var voldelig og seksualisert. Det har gått skikkelig dårlig med en del av mobberne, koser meg i stillhet hver gang noe ille skjer med en av dem. Og har jeg mulighet snakker jeg nedsettende om dem ev stikker kjepper i hjulene for dem på andre måter.

Konfrontasjon har jeg ingen tro på. Vil mest sannsynlig bli du selv som går skadelidende ut av den.

Så bra at det har gått fint med deg, det er det du må fokusere på

Klem

 

Anonymous poster hash: 678be...9cc