Konkrete tips for å få respekt av mannfolk?

[Anonym bruker]

Er det noen som har det? 

 

Inne på samboerskap nr 3, og alle behandler meg som dørmatte med tiden. 

 

 

Anonymous poster hash: d5a1c...2fa

[Anonym bruker]

 

Er det noen som har det? 

 

Inne på samboerskap nr 3, og alle behandler meg som dørmatte med tiden. 

 

 

 

Anonymous poster hash: d5a1c...2fa

 

 

Vær bestemt på hva du vil fra dag 1. Og kanskje la vær og bli samboer til du VET du blir behandlet bra? er det barn oppi alt dette?

 

Anonymous poster hash: e0b6c...bfa

[Anonym bruker]

 

 

Er det noen som har det? 

 

Inne på samboerskap nr 3, og alle behandler meg som dørmatte med tiden. 

 

 

 

Anonymous poster hash: d5a1c...2fa

 

 

Vær bestemt på hva du vil fra dag 1. Og kanskje la vær og bli samboer til du VET du blir behandlet bra? er det barn oppi alt dette?

 

Anonymous poster hash: e0b6c...bfa

 

 

Nei selvfølgelig har jeg ikke hatt 3 ulike samboere som jeg har drasset rundt barn i med. Moren min var sånn, og sånn skal jeg ikke bli. 

 

Samboer 1 var før jeg fikk barn. Samboer nr 2 var barnefar (som ble til en dritt uten like etter at vi fikk barn.) Samboer nr 3 (nåværene) flyttet jeg inn med 2 år etter at det ble slutt med bf. Og vi hadde vært kjærester 1 år i forkant, men det hjalp ikke så veldig.. problemene meldte seg jo etter at vi flyttet sammen uansett. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: d5a1c...2fa

[Bustetroll]

Respekter deg selv

[Anonym bruker]

Respekter deg selv

 

Hvordan gjør man det? Bli sint når man blir behandlet urettferdig? Ta opp ting man ikke synes er greit? Ignorere personen som behandler deg dårlig? Prøvd alle 3, uten hell.. 

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: d5a1c...2fa

[Anonym bruker]

Hva mener du, uten hell? Hva gjør du hvis du føler deg urettferdig behandlet?

Anonymous poster hash: b6ce6...5e2

[Anonym bruker]

 

Hva mener du, uten hell? Hva gjør du hvis du føler deg urettferdig behandlet?

 

Anonymous poster hash: b6ce6...5e2

 

 

Jeg snakker med han, prøver alt jeg kan å ikke angripe- men snakke ordentlig og rolig. Som regel begynner jeg å grine fordi jeg blir så lei meg for at det er sånn Jeg er veldig følsom. Men jeg kan f.eks si " Jeg føler at jeg er litt alene om å ville ha det fint her, da det er jeg som gjør 90 % av husarbeidet. Jeg forstår at du ikke synes det er noe gøy, det gjør ikke jeg heller- men det er sånn man må gjøre når man bor sammen. Jeg vil bare at vi skal ha det fint sammen, og at vi kan bruke kveldene til å kose oss. Så da hadde det vært veldig fint om du også kunne hjulpet til med det." f.eks. Samboeren mener at jeg truer med å gå hele tiden, og det er kanskje litt sant. For jeg blir så ufattelig oppgitt over at han ikke gidder å gjøre noenting, og at han aldri hører på meg. Så da sier jeg kanskje at "om å bo med barn ikke er det du ønsker, og du ikke har tenkt til å gi 100% med oss, så kan du heller flytte ut. Så slipper jeg å forvente noe, og bli skuffet." Kanskje teit av meg å si. Men det har jeg sagt unnskyld for. Og vi skulle liksom få en ny start etter at vi hadde en STOR samtale for noen uker siden. Men nå går det bare nedover igjen..  

 

HI

 

Anonymous poster hash: d5a1c...2fa

[Superdolly]

Det er bare dumt å true med å gå (eller med å kaste ham ut, eller gjøre det slutt) med mindre du faktisk har tenkt å gjøre det. Er problemet at han ikke gjør husarbeid, eventuelt at han gjør for lite? Sett deg ned med han og snakk om saken. Sett opp en helt konkret liste over hva hver av dere skal gjøre. Dropper han sin del, så for all del ikke gjør det for ham! La det ligge.

 

Gå eventuelt til streik, kutt ut alt du gjør for ham. Ikke vask klærne hans, ikke rydd rotet hans. Skaff eventuelt en stor eske som du kan hive hans ting oppi dersom det plager deg at det ligger strødd.

 

Ønsker du at han skal flytte ut, si det og stå for det. Men ikke kom med det i enhver diskusjon og bruk det som en trussel i håp om at han skal forandre seg. For det funker ikke, og det får deg til å framstå som makteløs.

 

Vil du at han skal flytte, eller vil du bo sammen med ham?

[Anonym bruker]

Det er bare dumt å true med å gå (eller med å kaste ham ut, eller gjøre det slutt) med mindre du faktisk har tenkt å gjøre det. Er problemet at han ikke gjør husarbeid, eventuelt at han gjør for lite? Sett deg ned med han og snakk om saken. Sett opp en helt konkret liste over hva hver av dere skal gjøre. Dropper han sin del, så for all del ikke gjør det for ham! La det ligge.

 

Gå eventuelt til streik, kutt ut alt du gjør for ham. Ikke vask klærne hans, ikke rydd rotet hans. Skaff eventuelt en stor eske som du kan hive hans ting oppi dersom det plager deg at det ligger strødd.

 

Ønsker du at han skal flytte ut, si det og stå for det. Men ikke kom med det i enhver diskusjon og bruk det som en trussel i håp om at han skal forandre seg. For det funker ikke, og det får deg til å framstå som makteløs.

 

Vil du at han skal flytte, eller vil du bo sammen med ham?

 

Hvis ting fortsetter å være sånn det er nå, så vil jeg at han skal flytte. Men jeg har liksom håpet, om at de småtingene vi sliter med kan ordnes opp i.. Vil jo egentlig bo med han.. men ikke når det er sånn. 

 

Det er ikke husarbeid som er det verste, selvom det er irriterende. Her har vi egentlig en ordning, som funker helt greit så lenge. 

 

Problemet er at han tar det at jeg rydder, ordner, vasker, støvsuger og ordner alt som har med barn å gjøre (mitt barn) for gitt. Jeg ser ingen vilje til å ville delta i noe av det. 

 

Så er det intimitet. Han har blitt mye bedre. Men som i går la han seg uten å si natta eller noenting. Han bare gikk. Jeg vil at vi skal være snille og gode med hverandre og ha det koselig. Man trenger jo ikke sitte å kline hele dagen, men jeg vil at han skal ville ta på meg og kysse meg.. si god morgen og natta til meg. Det er så sårt. Han virker ulykkelig og fraværende. Jeg føler det er så unaturlig stemning mellom oss. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: d5a1c...2fa

[Hjertefru]

Enig med superdolly; slutt å gjør ting for ham; ikke vask klærne hans ex. Sånn at han merker konsekvensen.

Nå er det sånn at mange menn ikke liker å bli "kommandert" rundt av kona; noe de ofte føler på hvis de skal gjøre husarbeid etter en annen standard enn de er vant med.

Så det beste er hvis de etter hvert finner ut av dette selv. De fleste normale mennesker uansett kjønn syns det er veldig ubehagelig å drive dank mens folk rundt dem jobber seg i hjæl... Begge trenger ikke å gjøre det samme men begge må bidra.

Men det kan jo ta litt tid da(noen år) før det går opp et lys for "latsabben" så det spørs på tålmodigheten.

[Bustetroll]

 

Respekter deg selv

 

Hvordan gjør man det? Bli sint når man blir behandlet urettferdig? Ta opp ting man ikke synes er greit? Ignorere personen som behandler deg dårlig? Prøvd alle 3, uten hell.. 

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: d5a1c...2fa

 

Da går du... Du respekterer ikke deg selv hvis du lar deg bli behandlet dårlig.

 

Men det er jo svært lett å si for oss utenfor

[Anonym bruker]

Respekter deg selv, respekter partneren din og velg dine menn med omhu. Jeg har egentlig ikke så mange andre råd til deg.

 

Pussig nok faller man ofte for den samme typen menn om og om igjen, kanskje du trenger å justere radaren din litt. Dessuten vil duster ofte søke etter kvinner de lett kan utnytte. Om du gjenvinner din selvrespekt, vil ikke dustene peile seg inn mot deg like lett og du vil øke sjansene dine til å treffe ordentlige menn. For de finnes, jeg lover deg.

 

Anonymous poster hash: 3166e...020

[Astrum]

Mange fine råd her. Som "mannfolk" er jeg helt enig: Vis ham at forholdet legger hans respekt for deg til grunn.