Anonym bruker Skrevet 11. november 2014 #1 Skrevet 11. november 2014 Noen her som har opplevd å bli kasta ut av huset med (tre) små barn? Fordi mannen har funnet seg en ny? Har det gått bra med dere? Noen som har opplevd å bli lykkeligere etterpå? Merker eg bare vil høre fra dere som har positive historier å komme med. Eg vet egentlig at det er mye som kommer til å bli betre. Samlivet var ikkje bra, og han var jo utro noen mnd før eg flytta ut... Går hverdagen bra? Anonymous poster hash: 389ed...61d
Anonym bruker Skrevet 11. november 2014 #2 Skrevet 11. november 2014 Jeg ble alene for 2 år siden med 3 barn, hvor minste bare var en baby. Har aldri hatt det bedre. Har fått ny kjæreste som både jeg og ungene forguder. Han er en mye bedre mann enn eksen, på alle måter. Planlegger å flytte sammen snart. Vi gleder oss alle sammen. Og hva med eksen? I dag sitter han helt alene. Har ingen og angrer noe sykt. Det gjør meg godt! Jada, vet jeg kanskje ikke bør godte meg for at han ikke har det bra, men han ødelagte mitt liv først! Anonymous poster hash: cf008...25d
Anonym bruker Skrevet 11. november 2014 #3 Skrevet 11. november 2014 Jeg hadde to små barn, ingen nettverk eller familie. Her gikk jeg selv da, men kastet ut, og eksen tok ALT under trussel om å melde meg med falske beskyldninger til barnevernet, politi og lage helvete hvis jeg ikke ga fra meg alt av innbo osv. Første dagen måtte jeg ut og kjøpe alle møbler, akkurat begynt i min første jobb etter universitetet. På helt nytt sted og veldig skummelt. Har vært alene i nesten 3 år etter det, skuffelse etter skuffelse. Nå er jeg gift, har et barn til og et på veg. Så det tok tid for meg å finne ny og bli lykkelig, men jeg er verken spesielt pen, populær, og hadde ingen avlastning med barna da eksen ikke ønsket kontakt med dem etter skilsmissen. Anonymous poster hash: efae8...bae
Anonym bruker Skrevet 11. november 2014 #4 Skrevet 11. november 2014 Jeg ble alene for 2 år siden med 3 barn, hvor minste bare var en baby. Har aldri hatt det bedre. Har fått ny kjæreste som både jeg og ungene forguder. Han er en mye bedre mann enn eksen, på alle måter. Planlegger å flytte sammen snart. Vi gleder oss alle sammen. Og hva med eksen? I dag sitter han helt alene. Har ingen og angrer noe sykt. Det gjør meg godt! Jada, vet jeg kanskje ikke bør godte meg for at han ikke har det bra, men han ødelagte mitt liv først! Anonymous poster hash: cf008...25d Ååå så bra og så godt å høre. Hvordan gikk tida før du fikk ny kjæreste? Hverdagen og det å glede seg over alle hverdagsting som man nå blir alene om. Matlaging, husarbeid, henting, bringing og jobbing og det å ikkje være to om alt? Hvordan legge han bak seg, se framover og ikkje være flau/angre på at man har vært med den man har vært med... Kanskje eg er redd for å aldri få meg en god kjæreste.... bor langt vekk fra familien min og nettverket var ikkje veldig sterkt før bruddet. Men har noen veldig gode venner eg kan prate med, som har "dukket opp" etter bruddet. Anonymous poster hash: 389ed...61d
Anonym bruker Skrevet 11. november 2014 #5 Skrevet 11. november 2014 Jeg hadde to små barn, ingen nettverk eller familie. Her gikk jeg selv da, men kastet ut, og eksen tok ALT under trussel om å melde meg med falske beskyldninger til barnevernet, politi og lage helvete hvis jeg ikke ga fra meg alt av innbo osv. Første dagen måtte jeg ut og kjøpe alle møbler, akkurat begynt i min første jobb etter universitetet. På helt nytt sted og veldig skummelt. Har vært alene i nesten 3 år etter det, skuffelse etter skuffelse. Nå er jeg gift, har et barn til og et på veg. Så det tok tid for meg å finne ny og bli lykkelig, men jeg er verken spesielt pen, populær, og hadde ingen avlastning med barna da eksen ikke ønsket kontakt med dem etter skilsmissen. Anonymous poster hash: efae8...bae Oj, det hørtes veldig tøft ut. Det er dramatikk rundt bruddet vårt også, han har sine psykiske ting... Men veldig glad for at det gikk bra med deg til slutt Er redd for at det ikkje er noe å hente økonomisk heller. Lurer på hvordan eg kan svelge den i så fall... Han tenker ikke på mye annet enn seg sjølv.... Anonymous poster hash: 389ed...61d
Anonym bruker Skrevet 11. november 2014 #6 Skrevet 11. november 2014 Jeg ble alene for 2 år siden med 3 barn, hvor minste bare var en baby. Har aldri hatt det bedre. Har fått ny kjæreste som både jeg og ungene forguder. Han er en mye bedre mann enn eksen, på alle måter. Planlegger å flytte sammen snart. Vi gleder oss alle sammen. Og hva med eksen? I dag sitter han helt alene. Har ingen og angrer noe sykt. Det gjør meg godt! Jada, vet jeg kanskje ikke bør godte meg for at han ikke har det bra, men han ødelagte mitt liv først! Anonymous poster hash: cf008...25d Ååå så bra og så godt å høre. Hvordan gikk tida før du fikk ny kjæreste? Hverdagen og det å glede seg over alle hverdagsting som man nå blir alene om. Matlaging, husarbeid, henting, bringing og jobbing og det å ikkje være to om alt? Hvordan legge han bak seg, se framover og ikkje være flau/angre på at man har vært med den man har vært med... Kanskje eg er redd for å aldri få meg en god kjæreste.... bor langt vekk fra familien min og nettverket var ikkje veldig sterkt før bruddet. Men har noen veldig gode venner eg kan prate med, som har "dukket opp" etter bruddet. Anonymous poster hash: 389ed...61d Praktisk og økonomisk gikk det veldig fint, psykisk var det et rent helvete. Ikke venner, ikke kjæreste, ingenting. Jeg er ikke en av dem som kooooser meg med singellivet eller er skapt for å være alene, så jeg savnet en mann hver eneste dag. Siste 2 år med eksen var uten kjærlighet, sex eller omsorg, så det var noe jeg savnet lenge før jeg ble alene. Fikk en ny kjæreste til slutt, ulempen var at vi måtte flytte sammen så å si med en gang - og det gikk heldigvis bra Apropos det å ikke være to om alt det praktiske - eksen gjorde ikke husarbeid, laget ikke middag og gadd ikke leke med barna. Så det var så å si ingen forskjell. Anonymous poster hash: efae8...bae
Anonym bruker Skrevet 11. november 2014 #7 Skrevet 11. november 2014 Jeg ble alene for 2 år siden med 3 barn, hvor minste bare var en baby. Har aldri hatt det bedre. Har fått ny kjæreste som både jeg og ungene forguder. Han er en mye bedre mann enn eksen, på alle måter. Planlegger å flytte sammen snart. Vi gleder oss alle sammen. Og hva med eksen? I dag sitter han helt alene. Har ingen og angrer noe sykt. Det gjør meg godt! Jada, vet jeg kanskje ikke bør godte meg for at han ikke har det bra, men han ødelagte mitt liv først! Anonymous poster hash: cf008...25d Ååå så bra og så godt å høre. Hvordan gikk tida før du fikk ny kjæreste? Hverdagen og det å glede seg over alle hverdagsting som man nå blir alene om. Matlaging, husarbeid, henting, bringing og jobbing og det å ikkje være to om alt? Hvordan legge han bak seg, se framover og ikkje være flau/angre på at man har vært med den man har vært med... Kanskje eg er redd for å aldri få meg en god kjæreste.... bor langt vekk fra familien min og nettverket var ikkje veldig sterkt før bruddet. Men har noen veldig gode venner eg kan prate med, som har "dukket opp" etter bruddet. Anonymous poster hash: 389ed...61d Praktisk og økonomisk gikk det veldig fint, psykisk var det et rent helvete. Ikke venner, ikke kjæreste, ingenting. Jeg er ikke en av dem som kooooser meg med singellivet eller er skapt for å være alene, så jeg savnet en mann hver eneste dag. Siste 2 år med eksen var uten kjærlighet, sex eller omsorg, så det var noe jeg savnet lenge før jeg ble alene. Fikk en ny kjæreste til slutt, ulempen var at vi måtte flytte sammen så å si med en gang - og det gikk heldigvis bra Apropos det å ikke være to om alt det praktiske - eksen gjorde ikke husarbeid, laget ikke middag og gadd ikke leke med barna. Så det var så å si ingen forskjell. Anonymous poster hash: efae8...bae Hehe, siterte feil innlegg, skulle sitere svar på mitt eget. Sorry Anonymous poster hash: efae8...bae
Anonym bruker Skrevet 11. november 2014 #8 Skrevet 11. november 2014 Det går bra! Det var lite omsorg og kjærlighet hos meg også leeeenge før bruddet. Så det har nok vært et savn lenge ja. Det er også mye meir eg har tid til nå i forhold til barna. Han har nok tatt mye plass i hverdagen. Mindre stressa over tidspress nå. Håper virkelig eg finner meg en god mann, tenker mye på det. Og håper hverdagen kan være god før den tid evnt kommer. Kan kanskje være godt å finne seg selv litt først også.... Anonymous poster hash: 389ed...61d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå