Flytte eller ikke flytte?

[Anonym bruker]

For et år siden flyttet fam. på 5 hjem utpå landet hvor jeg er fra. Vi flyttet opp hit pga min familie er større her enn hennes. Har da bodd i by frem til da. Overgangen gikk ikke så greit som min bedre halvdel hadde håpet på og hun savner hjemmstedet sitt veldig. Trenger man mer enn et år på og tilpasse seg fra by til land eller har hun gitt det bra nok tid?  Er så veldig i tvil på hva jeg skal gjøre. Her liker hun seg ikke i det hel tatt, men blir pga familien skal holde sammen.

Flytter vi tilbake så har jeg det greiere der enn hun har det her. Men jeg vil beholde jobben jeg har og får da 90 min en vei til jobb, noe som medfører at jeg bare er hjemme i helger og en til to dager i uka. Elsker henne over alt på jord og vil at det skal fungere. Er så veldig for og i mot på alt så jeg blir gal snart. Blir vi her så hvem vet, plutselig går det seg til. Har tre unger, ene begynner på skole til sommeren og eldste har da et år i igjen på b.skolen. Så det er jo nå det må skje, ikke om et år eller to.

Anonymous poster hash: 6f9fd...042

[Anonym bruker]

kan dere ikke møtes på midten? Slik at du har MAX 45 min til jobb? Evt kan du få deg ny jobb? Det er litt umennesklig å skulle være fastlåst et stad man mistrives, så jeg ville nok strukket meg for å imøtegå parters ønske om å flytte. Lykke til HI!

Anonymous poster hash: 7e240...3a8

[HvittHus]

Da vi flyttet hit vi bor nå for 15 år siden misstrivdes jeg sterkt i flere år. Men pga jobb og barn, var det aldri noe alternativ å flytte tilbake. Nå er dette blitt hjemstedet vår, og selv om vi i starten snakket om å flytte tilbake når ungene ble store, er dette idag ikke lenger aktuelt.

 

Jeg mener man må gi en slik forandring litt mer enn ett år, før man bestemmer seg for å bryte opp. Når dere i tillegg har barn på skole, mener jeg det skal tungtveiende grunner til før man enda en gang river barnet ut av sin vante hverdag med skole og venner.

[Anonym bruker]

Hvor trives barna best? Kan jo ha noe å si for avgjørelsen. Ellers vil jeg tro at hvis hun er godt inkludert i samfunnet allerede, så er det liten sjanse for at hun plutselig vil begynne å trives. Dersom hun ikke er det enda, kan det jo endres. 

Men, for meg har det vært motsatt. Dess mer jeg har blitt kjent i nærmiljøet med folkene her, dess mer føler jeg på at dette ikke er stedet for meg. Har bodd her i tre år nå. 

Anonymous poster hash: aedde...b54

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det spørs hvorfor hun ikke trives. Min erfaring er at det tar mer enn et år å få seg en omgangskrets som hun trives med, som i alle fall er veldig viktig for meg. Da mener jeg at man har mange man er på hils med, kan slå av en prat med når man møtes på butikken eller når man henter/leverer barna o.l. Jeg flyttet selv fra by til land for noen år siden og det tok et par-tre år før jeg følte at jeg hadde funnet min egen vennekrets (men mistrivdes ikke sterkt de årene før det da)...

Anonymous poster hash: 6dfaa...428

[Anonym bruker]

Takker for svar. Det er det som gjør det så vanskelig at siden ei begynner på skole og begynner på siste så føler vi at for barnas skyld så må det skje til våren. De snakker jo fortsatt om gamle stedet så for de så er det greit og bo her eller der akkurat nå for tiden.

Jobbmessig så har jeg en jobb jeg trivest veldig i, er dyktig, tjener godt og supre kollegaer. Er  ikke bare og finne seg en ny jobb som man trivest i.

Tenker jo og at det kan gå seg til, bare gi det litt mer tid. Men det kan jo slå helt feil ut og om noen år. Ja ja, kanke vite alt her i verden. Men noe ting hadde vært greit og vite:)

Anonymous poster hash: 6f9fd...042