Jeg vet at unger er unger men jeg blir såret :(

[Anonym bruker]

Datteren til min bror er 6 år og hun kan si sårede ting til meg, og jeg vet at unger er bare sånn men jeg blir såret og kan ikke ikke noe for det. Når vi møtes så kan hun si ting som " hvorfor har du ikke barn ", " hvorfor jobber du ikke, du er ikke syk du bare later som ", " hvorfor har du sånn klokke, synes den er stygg ", "skal du steke bare to baguetter, jaja det blir lite da men". Jeg blir lei meg innerst inne.

 

Hva tenker dere? Er jeg veldig hårsår?

 

Anonymous poster hash: 44e73...d7f

[Anonym bruker]

Jeg synes den ungen er frekk og trenger oppdragelse.

Anonymous poster hash: 1c66c...dac

[Anonym bruker]

Nei vet du hva! Slik hadde IKKE mine barn fått lov til å snakke til andre. Det der er ikke nyskjerrighet, men nesevis oppførsel som hadde blitt slått kraftig ned på her i huset! Sett jentungen på plass 

Anonymous poster hash: 76669...ed8

[Anonym bruker]

Så jeg er egentlig ikke hårsår da? Søsteren hennes på 10 år er ikke slik, vet at hun er eldre men når hun var på hennes alder var hun ikke sånn. Jeg sier til mannen min at jeg blir litt såret, men han sier at det er typisk barns nysgjerrighet. Så jeg har liksom latt være å si noe. Men jeg gruer meg hver gang jeg og henne skal møtes.

Jeg er syk, og har ikke barn men det er pga min tilstand, vil liksom bli frisk først. Men hun spør hele tiden, " hvorfor har du ikke barn, liker du ikke barn " og ja, jeg blir veldig lei meg og føler meg veldig ukomfortabel.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 44e73...d7f

[Anonym bruker]

Du er absolutt IKKE hårsår, her burde virkelig barnets foreldre gripe inn!

Overrasker meg ikke hvis de selv sier disse tingene om deg (at du er "lat"), et sted må hun ha snappet det opp!

 

DU har 100 % min støtte og sympati i denne saken, kjenner jeg blir sykt provosert!!!!!!

 

Anonymous poster hash: 499f5...bf4

[Anonym bruker]

Så jeg er egentlig ikke hårsår da? Søsteren hennes på 10 år er ikke slik, vet at hun er eldre men når hun var på hennes alder var hun ikke sånn. Jeg sier til mannen min at jeg blir litt såret, men han sier at det er typisk barns nysgjerrighet. Så jeg har liksom latt være å si noe. Men jeg gruer meg hver gang jeg og henne skal møtes.

Jeg er syk, og har ikke barn men det er pga min tilstand, vil liksom bli frisk først. Men hun spør hele tiden, " hvorfor har du ikke barn, liker du ikke barn " og ja, jeg blir veldig lei meg og føler meg veldig ukomfortabel.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 44e73...d7f

Hvorfor du ikke har barn, er ikke det frekkeste, det var de andre eksemplene mine som fikk meg til å tenne, altså: 

 

hvorfor jobber du ikke, du er ikke syk du bare later som ", " hvorfor har du sånn klokke, synes den er stygg ", "skal du steke bare to baguetter, jaja det blir lite da men".

 

Det å fortelle noen at de har stygge ting, eller at de later som når de er syke er direkte frekt, og det er ikke av nyskjerrighet de da spør. Barn lurer på alt mulig rart, men man har lov som voksen å avspise dem med med et kort "fordi det er slik, slutt å mase" når de er nesevise. Barn må forstå at det alldeles ikke passer seg å spørre og grave om alt mulig i tide og utide!

 

Sett henne på plass eller ta det opp med jentas foreldre. At ingen griper inn her er å gjøre jenta en bjørnetjeneste.

 

Anonymous poster hash: 76669...ed8

[Anonym bruker]

Noen ganger tenker jeg at moren deres må ha sagt noe til henne, elker fylker hjernen hennes. Jeg og moren hennes er ikke i så god forhold. Men vet ikke, kanskje jeg bare innbiller meg.

 

Anonymous poster hash: 44e73...d7f

[Anonym bruker]

 

Så jeg er egentlig ikke hårsår da? Søsteren hennes på 10 år er ikke slik, vet at hun er eldre men når hun var på hennes alder var hun ikke sånn. Jeg sier til mannen min at jeg blir litt såret, men han sier at det er typisk barns nysgjerrighet. Så jeg har liksom latt være å si noe. Men jeg gruer meg hver gang jeg og henne skal møtes.Jeg er syk, og har ikke barn men det er pga min tilstand, vil liksom bli frisk først. Men hun spør hele tiden, " hvorfor har du ikke barn, liker du ikke barn " og ja, jeg blir veldig lei meg og føler meg veldig ukomfortabel.HiAnonymous poster hash: 44e73...d7f

Hvorfor du ikke har barn, er ikke det frekkeste, det var de andre eksemplene mine som fikk meg til å tenne, altså:  hvorfor jobber du ikke, du er ikke syk du bare later som ", " hvorfor har du sånn klokke, synes den er stygg ", "skal du steke bare to baguetter, jaja det blir lite da men". Det å fortelle noen at de har stygge ting, eller at de later som når de er syke er direkte frekt, og det er ikke av nyskjerrighet de da spør. Barn lurer på alt mulig rart, men man har lov som voksen å avspise dem med med et kort "fordi det er slik, slutt å mase" når de er nesevise. Barn må forstå at det alldeles ikke passer seg å spørre og grave om alt mulig i tide og utide! Sett henne på plass eller ta det opp med jentas foreldre. At ingen griper inn her er å gjøre jenta en bjørnetjeneste. Anonymous poster hash: 76669...ed8

Når hun sa det der om klokka, så sa jeg faktisk at jeg syns den er fin og om hun syns den er stygg, bryr jeg meg ikke om. Noen ganger har jeg så lyst å krangle med henne, så frustrert blir jeg, men tenker " hallo hun er jo bare et barn ". Bør jeg si noe til bror?

 

Anonymous poster hash: 44e73...d7f

[Anonym bruker]

Synes ikke du er hårsår. Mine barn får ikke lov å prate sånn til noen. Hverken voksne eller barn. Hører foreldrene at hun sier dette?

Når jeg har opplevd noe av det du opplever, har jeg sagt rett ut til barnet at det ikke er særlig hyggelig og at jeg faktisk bli lei meg når det sier slike ting. Da har de som regel sluttet. En ble tilogmed litt lei seg når han forsto at det han sa gjorde meg lei meg.

 

Anonymous poster hash: 7165d...247

[Anonym bruker]

Det med klokka og at du later som du er syk var frekt (med mindre du faktisk later som om du er syk for å slippe å jobbe). Det andre synes jeg må være helt greit.

Anonymous poster hash: 66923...6a5

[Anonym bruker]

dette er temmelig sannsynlig hennes foreldres eller andre voksne i familien sin oppsummering av deg. så får du fundere litt på hvem.

 

har en svoger som er veldig negativ til meg, da også min mann og våre barn. jeg hører hvordan svogeren min sin "skepsis" blir uttrykt gjennom mine tante barn.

 

svogeren min liker å ha begative formeninger om det meste vi gjør. når det da kommer en liten unge og synest det er rart at jeg har klippet ungene selv eller reist på ferie til london, så er det ikke ungene som snakker, det er faren.

 

en srksåring finner ikke ut at tanta lyver på seg sykdom uten at det kommer et sted i fra!

 

Anonymous poster hash: 565aa...f73

[Mandala]

Det med at du later som du er syk, var merkelig sagt av en 6-åring, om hun ikke har hørt det noe sted. Og frekt å si at andres ting er stygge.

Spm om hvorfor du ikke har barn er ikke frekt i mine øyne. Ikke når det kommer fra små barn. Men kanskje litt stygt å slenge på "liker du ikke barn"?

[Anonym bruker]

Synes ikke du er hårsår. Mine barn får ikke lov å prate sånn til noen. Hverken voksne eller barn. Hører foreldrene at hun sier dette?

Når jeg har opplevd noe av det du opplever, har jeg sagt rett ut til barnet at det ikke er særlig hyggelig og at jeg faktisk bli lei meg når det sier slike ting. Da har de som regel sluttet. En ble tilogmed litt lei seg når han forsto at det han sa gjorde meg lei meg.Anonymous poster hash: 7165d...247

Nei de hører ikke. Kanskje burde jeg følge ditt råd, så får jeg se hva som skjer. Takk.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 44e73...d7f

[Anonym bruker]

Da hadde jeg svart barnet at det er lite hyggelig og sårende å snakke slik til andre, samme hvem sin unge det er.

 

Anonymous poster hash: db256...e17

[Anonym bruker]

Hun har ikke ordrett sagt at jeg later som men " neiiii, du er ikke syk ". Jeg er syk, men jeg har ikke så lyst å utdype hvorfor her. Hadde aldri i verden latet som.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 44e73...d7f

[ms.Pond]

Jeg synes du absolutt bør si noe til broren din ja. Det er ikke sikkert han er klar over det, og det er uansett lettere for han å ta en prat med datteren sin om hva man sier og ikke sier til andre, enn at du skal ta tak i det. 

 

Du kan forøvrig godt nevne for henne når det kommer en kommentar f.eks "Sånt er ikke noe hyggelig å si til andre". Eller bare spørre enkelt: "Hvorfor sier du det?" Da får du kanskje et svar på hvor det kommer fra også.

 

Helt innenfor å reagere på sånne uttalelser. Jeg har tatt yngre barn enn det i skole på sånne ting. 

[Anonym bruker]

Hadde ikke blitt lei meg, hadde blitt forbanna. Broren min hadde fått høre det, enten får de oppdra ungen sin eller holde seg hjemme til hun kan oppføre seg blandt folk. 

 

Nytter det ikke å snakke med broren hadde jeg selv sagt fra til jentungen at hun får passe munnen sin, og sånt sier man ikke til folk. Det er lov å tenke ting inni seg.

Anonymous poster hash: caa79...fc1

[MissYou]

Hva pleier du å svare, da? En seksåring vet bedre enn å si sånt, men de må gjerne bli irettesatt for å huske på det. Svar: "Sånt er ikke fint å si! Da blir jeg lei meg. Hvis du sier sånt til meg, får du ikke komme på besøk til meg mer, for det er ikke noe hyggelig å ha deg her." Og så forteller du broren din at han må ta en prat med henne. Ikke la deg overkjøre av en seksåring.

[Anonym bruker]

Har selv en datter som har vært litt vel frittalende noen ganger. Har snakket med henne om det etterpå og hva som er greit og ikke greit å si og da har hun ikke gjort det igjen. Ikke alle barn skjønner hvor grensen går og da er det viktig at noen voksne snakker med de om det så de skjønner at slik oppførsel ikke er ok. Hvis det var mitt tantebarn ville jeg tatt det opp med foreldrene, men også snakket med barnet om hvordan det føles.

 

Anonymous poster hash: 96ab2...609

[Anonym bruker]

Hun har ikke ordrett sagt at jeg later som men " neiiii, du er ikke syk ". Jeg er syk, men jeg har ikke så lyst å utdype hvorfor her. Hadde aldri i verden latet som.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 44e73...d7f

Har du feber, hoster, er forkjølet? Det er det barn forbinder med å være syk Når det er sagt så er hun frekk. Snakk med din bror og ikke minst, sett henne på plass!

 

Anonymous poster hash: 06ecb...a3c

[Anonym bruker]

 

Hun har ikke ordrett sagt at jeg later som men " neiiii, du er ikke syk ". Jeg er syk, men jeg har ikke så lyst å utdype hvorfor her. Hadde aldri i verden latet som.HiAnonymous poster hash: 44e73...d7f

Har du feber, hoster, er forkjølet? Det er det barn forbinder med å være syk Når det er sagt så er hun frekk. Snakk med din bror og ikke minst, sett henne på plass! Anonymous poster hash: 06ecb...a3c

Jeg er psykisk syk og vært det i de siste 3 år.

 

Anonymous poster hash: 44e73...d7f

[Anonym bruker]

Hvorfor snakker du ikke til ungen?? Du er jo tante.... du må irettesette henne. Om du bare står der og ikke sier noe så forstår jeg at ikke barnet blir bedre..... 

Anonymous poster hash: efddd...cfb

[Anonym bruker]

 

 

Hun har ikke ordrett sagt at jeg later som men " neiiii, du er ikke syk ". Jeg er syk, men jeg har ikke så lyst å utdype hvorfor her. Hadde aldri i verden latet som.HiAnonymous poster hash: 44e73...d7f

Har du feber, hoster, er forkjølet? Det er det barn forbinder med å være syk Når det er sagt så er hun frekk. Snakk med din bror og ikke minst, sett henne på plass! Anonymous poster hash: 06ecb...a3c

Jeg er psykisk syk og vært det i de siste 3 år.

 

Anonymous poster hash: 44e73...d7f

 

 

Men, vær ærlig med henne og si det sånn det er. Om hun sier at hun synes kl di er stygg, så ikke bare si at du ikke bryr deg. For du bryr jo deg og blir såret. 

 

Så da kan du isteden for si at "vet du når du sier slike ting til meg, så blir jeg faktisk lei meg" eller "det er ikke noe hyggelig å si. For jeg liker kl mi og synes den er fin, men det er sårende å høre at du synes den er stygg" 

 

Og når hun sier at du ikke er syk men bare later som. Så kan du jo også prøve å lære henne at det er ikke alle sykdom som vises. 

 

Men, at man kan også være syk i hodet og føle seg trist og sliten osv.. Hva det nå enn er du sliter med. Tenk på tiden sammen med henne, som at du kan lære henne noe. 

 

For du er den voksne her, og du kan lære henne noe. Men, vær ærlig å åpen mot henne. Og sett henne "på plass" når det trengs.

 

Og at barn stiller spml er helt vanlig. At hun spørr deg om hvorfor du ikke har barn, så kan du enten svare ærlig. Eller du kan si at du ikke ønsker å snakke så mye om det, for det er et litt sårt tema for deg. 

 

Jeg tror ikke hun vill komme med så fryktelig mye mere frekkheter om du er litt åpen  

 

Anonymous poster hash: 98b32...200

[Anonym bruker]

Hun har ikke ordrett sagt at jeg later som men " neiiii, du er ikke syk ". Jeg er syk, men jeg har ikke så lyst å utdype hvorfor her. Hadde aldri i verden latet som.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 44e73...d7f

Jeg synes faktisk du bør forklare hvordan syk du er når det er noe som ikke synes. Hvordan kan du forvente at noen, barn eller voksne skal forstå noe ellers?

 

Anonymous poster hash: 66923...6a5

[MissYou]

Det er jo ikke Hi's jobb å lære denne ungen, foreldrene har gjort en dårlig jobb tydeligvis. Og for meg høres det ut som denne ungen er fryktelig bortskjemt. Ta en alvorsprat med broren din, hi.