når magefølelsen sier "dra fra han"

[Anonym bruker]

Når jeg drømmer om er liv uten han.. Men når jeg har et barn jeg ønsker skal vokse opp med to foreldre. Hva gjør jeg da...😣

 

Anonymous poster hash: 7b189...d33

[Anonym bruker]

Mine stebarn vokser opp med to foreldre, og meg

 

Barna kan fremdeles vokse opp med to foreldre, fordi om de ikke er sammen. Men hvorfor i alle verdens dager vil du gå i fra han? 

 

Anonymous poster hash: cf07b...d21

[Anonym bruker]

Fordi han gjør meg usikker på om han elsker meg. Føler meg ikke trygg på han. Vi ler ikke sammen.. Prater lite sammen. Listen er laaaang. Har det rett og slett ikke bra med han.. Og ja, jeg har prøvd. Han vil ikke bli med på terapi. Jeg miatrives i eget liv. Eneste gangen jeg har det bra er når han er vekke hele dagen på jobb eller vekkreist. Han har gjort for mye stygt med meg over for lang tid... Han respekterer meg ikke og jeg får vondt i magen av å tenke på å ha det slik resten av livet. Samtidig er en del av meg redd for å ta feil valg. Barnet vårt er så glad i oss begge. Han er en fantastisk pappa.

 

Anonymous poster hash: 28edd...226

[Anonym bruker]

Fordi han gjør meg usikker på om han elsker meg. Føler meg ikke trygg på han. Vi ler ikke sammen.. Prater lite sammen. Listen er laaaang. Har det rett og slett ikke bra med han.. Og ja, jeg har prøvd. Han vil ikke bli med på terapi. Jeg miatrives i eget liv. Eneste gangen jeg har det bra er når han er vekke hele dagen på jobb eller vekkreist. Han har gjort for mye stygt med meg over for lang tid... Han respekterer meg ikke og jeg får vondt i magen av å tenke på å ha det slik resten av livet. Samtidig er en del av meg redd for å ta feil valg. Barnet vårt er så glad i oss begge. Han er en fantastisk pappa.

 

Anonymous poster hash: 28edd...226

 

 

Vil du le, prate eller kose deg mer sammen med noen når du er singel og alene hvis du går? Du får det ikke akkurat noe særlig bedre av å være mutters alene.

 

Anonymous poster hash: f66f3...4e9

[Anonym bruker]

 

 

Fordi han gjør meg usikker på om han elsker meg. Føler meg ikke trygg på han. Vi ler ikke sammen.. Prater lite sammen. Listen er laaaang. Har det rett og slett ikke bra med han.. Og ja, jeg har prøvd. Han vil ikke bli med på terapi. Jeg miatrives i eget liv. Eneste gangen jeg har det bra er når han er vekke hele dagen på jobb eller vekkreist. Han har gjort for mye stygt med meg over for lang tid... Han respekterer meg ikke og jeg får vondt i magen av å tenke på å ha det slik resten av livet. Samtidig er en del av meg redd for å ta feil valg. Barnet vårt er så glad i oss begge. Han er en fantastisk pappa.

 

Anonymous poster hash: 28edd...226

 

Vil du le, prate eller kose deg mer sammen med noen når du er singel og alene hvis du går? Du får det ikke akkurat noe særlig bedre av å være mutters alene.

 

Anonymous poster hash: f66f3...4e9

Hmm satser nå på å ikke være mutters alene resten av livet da.. Og ja, jeg gar det jo allerede bedre når han er borte fra hjemmet..

 

 

Anonymous poster hash: 28edd...226

[Anonym bruker]

Gjør det som hjertet ditt forteller deg, men tenk deg godt om og ikke gjør noe på impuls. Kjenner til følelsen du sitter med, jeg har det litt på samme måte. Føler vi er feil for hverandre,har gjort det lenge, lite å snakke om sammen, krangler litt for mye, uenige om barna(som ikke er felles), føler han ikke respektere meg og bruker meg på en måte, føler han kun har som mål å oppnå akkurat det han ønsker her i livet uten å ta hensyn til andre, han er også veldig opptatt av å sikre seg selv og sine barn økonomiske goder og er derfor veldig opptatt at mitt og ditt og planlegger invisteringer som påvirker hele familien men som kun ganger han.

 

Jaja..listen er lang og selvfølgelig er det positive sider også. Men selv uten felles barn er det skummelt og vanskelig å gå, jeg liker han jo..og er redd for å gjøre en feil.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: e912f...b3c