Skulle ønske jeg ikke hadde tatt utdanning..:(

[Anonym bruker]

Jeg har mange års høyere utdanning og en jobb tilpasset dette (men ikke spesielt høy lønn..) problemet mitt er at jobben tar fullstendig knekken på meg:(

 

Jeg er så stresset over jobb hele tiden, at jeg ikke klarer å nyte den tiden jeg har fri. Jeg lurer på om jeg har utviklet en form fo angst, for jeg våkner ofte om natten med tanker om jobb, ting jeg kan ha gjort feil osv..

 

Jeg skulle ønske jeg hadde en jobb uten press, det jeg kunne jobbe åtte timer og så gå hjem til mitt.. Men slik livet mitt er nå, kan jeg ikke det. Jeg har masse studielån + alle andre forpliktelser og har ikke råd til å gå ned i lønn.

 

Det ironiske i dette er at jeg får masse skryt på jobb, men det hjelper ikke.

 

Andre som har/ har hatt det sånn?

 

Anonymous poster hash: 4abe7...e6a

[Anonym bruker]

Finnes det en jobb uten noe form for ansvar?

 

Anonymous poster hash: aa297...c97

[Anonym bruker]

Hva jobber du med?

 

Anonymous poster hash: 28e92...18e

[Gjest Antarctica]

Ja.

Men det var ikke utdannelsens skyld, og heller ikke jobbene, egentlig. Det var den samla livssituasjonen, med mye usikkerhet på helt andre områder, som smitta over. Eller, som kom til uttrykk i form av noe jeg trodde var "jobbstress", men som legen kalte generalisert angst.

[Anonym bruker]

Jeg har det på akkurat samme måte. Det er så kjipt, for jeg vil egentlig jobbe med det. Men realiteten var noe annet enn jeg trodde..

Jeg er sykemeldt pga dette. Jeg har masse fysiske symptomer, men ingenting som slår ut på tester. Det er garantert press, stress og for høyt tempo.

 

Jeg skal tilbake om to uker og prøve å holde frem til sommeren, så bytter jeg jobb.

 

Men hvordan holde ut et halvår til? Aner ikke...

Kan desverre ikke hjelpe deg, men jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 55506...2e3

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg vet jo at jeg ikke kan få en jobb helt uten ansvar, men det er stor forskjell på å jobbe på en kafe, og en jobb med tidsfrister hele tiden, rapportering, krav til resultater osv osv.. For å si det sånn: jeg var et mye lykkeligere menneske da jeg var student og jobbet ved siden av (i en jobb "uten" ansvar).

 

Føler meg så fanget!

 

Anonymous poster hash: 4abe7...e6a

[Anonym bruker]

Jeg har det helt likt. Er oppvokst med snobbete foreldre. Utdannelse eller ikke har aldri vært et valg. Jeg har aldri følt meg bra nok, selv med toppkarakterer, og har helt frem til jeg ble ca 30 strebet etter å gjøre foreldrene mine til lags. Nå som jeg er voksen innser jeg at jeg har vært helt idiot. Malt meg selv inn i et hjørne i kampen for å bli akseptert. Nå kunne jeg ikke brydd meg mindre. Hadde en stilling som tok helt knekken på meg. Det fine med høy utdanning er at man kan velge veier. Serlv med et så snevert felt som jeg er utdannet innen fins det muligheter. For meg ble det forskning. Tror jeg ville bært mye mer lykkelig innen er håndtverk, som gullsmed, møbelsnekker, grafiker eller liknende.

 

Anonymous poster hash: 5a4e6...abe

[aanonym]

Har du hatt jobben lenge? Jeg har hatt samme jobb i mange pr, men har det fortsatt som deg til tider. Det er kanskje ikke særlig sunt, men er sannsynligvis et tegn på at man setter sin ære i å gjøre en god jobb. Og på at man både har og føler ansvar for at ting blir gjort på riktig måte.

 

Da jeg var ny i jobben var det virkelig ille, nå er det mer i perioder da det skjer noe viktig,

[Anonym bruker]

Skjønner akkurat hva du mener. Har tenkt samme tanken selv. Jeg er sykepleier og noen ganger misunner jeg hjelpepleiere og assistenter som bare kan tilkalle en sykepleier om noe blir vanskelig. Og de mottar omtrent samme lønn, om man tar studielån i betraktning. 

Anonymous poster hash: 8ba50...85d

[Anonym bruker]

Om dere hadde hatt en annen jobb ville dere nok sett at det er like mye ansvar i de andre jobbene, bare annerledes oppgaver og ansvar.

Anonymous poster hash: 35a28...080

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, man har aldri "fri". Er man syk eller hjemme med sykt barn blir man liggende på etterskudd, arbeidsoppgavene forsvinner ikke selv om man har hatt mulighet til å være på jobb. Det er stressende. På slike dager ønsker også jeg at jeg hadde en jobb der man hadde fri når man gikk ut døra fra arbeidsplassen, eller at andre faktisk tok over arbeidsoppgavene dersom man var borte pga sykdom eller annet.

På den andre siden ser jeg at jeg har en mye større fleksibilitet i jobben min nå, enn om jeg skulle ha en jobb som krevde full tilstedeværelse som feks en butikkjobb. Jeg kan delta på aktiviteter med barna ifb med barnehage eller skole, fordi jeg har mulighet til å tilrettelegge og jobbe inn. Det kunne jeg ikke gjort om jeg sto i en jobb med faste vakter. Dette betyr mye for meg, og veier opp en del av det negative stresset.

Det som funker for meg å drive med avspenning, yoga og lignende. Få unna stresset, fokusere på å slappe av når jeg skal slappe av. Da er jeg også mer fokusert når jeg skal jobbe.

Anonymous poster hash: 1a30b...76a

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg vet jo at jeg ikke kan få en jobb helt uten ansvar, men det er stor forskjell på å jobbe på en kafe, og en jobb med tidsfrister hele tiden, rapportering, krav til resultater osv osv.. For å si det sånn: jeg var et mye lykkeligere menneske da jeg var student og jobbet ved siden av (i en jobb "uten" ansvar).

Føler meg så fanget!Anonymous poster hash: 4abe7...e6a

Si meg... Jobber du i NAV?

 

Anonymous poster hash: a41af...516