Hvem burde "vike" her?

[Anonym bruker]

Mannen er i utgangspunktet glad i dyr, men vil ikke ha noen nå fordi han mener vi ikke har overskudd til det og at det er nok med barna. Dette har jeg bøyd meg for i flere år og derfor ikke mast.

 

Nå er jeg ikke lenger enig. Barna begynner å bli store (5-12 år) og alle barna, og meg, har fryktelig lyst på en katt (helst) eller hund. Jeg har så lyst på dette at jeg innimellom sitter på finn.no og kikker på kattunger og valper bare for å få sett en katt eller hund. Jeg har ymtet frampå at jeg ønsker meg dette, nevnt at jeg kan ta hovedansvaret og ikke minst at barna vil ha godt av å vokse opp med dyr. Barna spør meg på ukentlig basis om katt/hund, men det spør/maser ikke på faren fordi de vet at han bare avviser det blankt.

 

Så nå er vi der at jeg og fire barn har utrolig lyst på en katt eller hund, og mannen vil absolutt ikke. Jeg vil ikke skaffe meg er dyr før alle aksepterer avgjørelsen i det minste, da vil det bare bli konflikter ( ser for meg noe alla:"Ja, nå har den KATTEN klort på sofaen, jeg sa jo at det ikke var noen god ide!"), men jeg begynner å bli litt oppgitt. Burde ikke alles meninger bety noe? Vi er tross alt fem mot en, og det er den ene som vinner hver gang. Det føles litt urettferdig

Anonymous poster hash: e7a8a...b93

[oslofrk]

Hva er argumentene hans for å ikke få dyr?

[Anonym bruker]

Dyr bør ikke bo i hus med noen som virkelig ikke vil ha dem der, så dere viker.

Anonymous poster hash: da817...cc8

[Anonym bruker]

Hva er argumentene hans for å ikke få dyr?

Les his første avsnitt.

 

Hi: Er du uenig i mannen din sine argumenter? Jeg heller mot å være enig med den som ikke ønsker et dyr i familien med der argumentet.

 

Anonymous poster hash: 43915...2e8

[Anonym bruker]

Hva er argumentene hans for å ikke få dyr?

At det vil bli stress og jobb med det det, og utgifter. De argumentene har jeg tidels vært enige med, men nå synes jeg vi har nådd et punkt i livet der de ikke holder lenger. Vi er kommet ovenpå igjen både med tanke på overskudd og økonomi (veldig god økonomi siste året), og barna kan faktisk bidra litt de også, spesielt de to eldste.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2f8f5...310

[Anonym bruker]

Ingen bør tvinges til å bo med dyr om de ikke vil.

Du kan påstå at du skal ta ansvaret til du blir grønn, men det er umulig at ikke mannen din blir involvert på flere plan.

 

Anonymous poster hash: c6129...775

[Anonym bruker]

Ingen bør tvinges til å bo med dyr om de ikke vil.

Du kan påstå at du skal ta ansvaret til du blir grønn, men det er umulig at ikke mannen din blir involvert på flere plan.

 

Anonymous poster hash: c6129...775

Greien er bare at jeg kjenner ham så godt at jeg tror at han egentlig vil enda opp med å bli en av dem som blir mest glad i det eventuelle dyret. Vi hadde katt for mange, mange år siden, før barna kom. Da var han også skeptisk, men endte opp med å være dem som var mest overbeskyttende ovenfor katten og stadig hadde den på fanget for kos. Men jeg er ikke helt sikker, og jeg vil, som du skriver, helst at alle skal være enige. Men hvordan overtale ham?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2f8f5...310

[Anonym bruker]

Hadde sagt at tiden er inne om det var noe dere har diskutert og han utsatt, vist alle vil og du tar ansvaret. Og økonomien tillater det da, for blir jo en utgiftspost samme hva salgs dyr.

Undersøkt om dere hadde litt ferie hjelp osv så han ikke Hadde sånne argumenter for å uke ha.

 

 

Anonymous poster hash: 51fda...579

[Anonym bruker]

Ingen bør tvinges til å bo med dyr om de ikke vil.

Du kan påstå at du skal ta ansvaret til du blir grønn, men det er umulig at ikke mannen din blir involvert på flere plan.

 

Anonymous poster hash: c6129...775

Jeg vet det, og det er derfor jeg gjerne vil ha ham med på laget. Men samtidig synes jeg det er litt urettferdig at en skal få avgjøre når fem andre er uenige. Hadde han ikke likt dyr hadde det vært en ting, men jeg vet at han liker dyr og antagelig vil bli veldig glad i et eventuelt dyr. Jeg klarer bare ikke helt å nå inn akkurat nå.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2f8f5...310

[Anonym bruker]

Kanskje han liker å være ovenpå igjen og har lyst til å forbli der? Sånn føler jeg det i alle fall, etter å endelig ha blitt ferdig med den hektiske småbarnstiden. Å begynne på nytt frister ikke, hverken med baby eller dyr.

Anonymous poster hash: 0fb83...7af

[Anonym bruker]

Vi er i samme situasjon.
Manne ønsker ikke.
Jeg viker.
Hva skal man med et dyr når det ikke er ønsket?
DEt blir feil å tvinge på et menneske det, selv om jeg ønsker, så kan jeg ikke tvinge ham til å ta til seg et dyr, han m jo tross alt ta ansvar han også for dyret.

Anonymous poster hash: b97f9...416

[Anonym bruker]

 

Kanskje han liker å være ovenpå igjen og har lyst til å forbli der? Sånn føler jeg det i alle fall, etter å endelig ha blitt ferdig med den hektiske småbarnstiden. Å begynne på nytt frister ikke, hverken med baby eller dyr.

 

Anonymous poster hash: 0fb83...7af

 

Joda, jeg ser den, men i hvert fall katt er det virkelig ikke noe videre jobb med. Vi kan installere katteluke og har gode muligheter for pass i ferier. Hund er noe annet, der kan jeg være enig med ham på slitsomme dager, at vi kanskje ikke er helt klar for det. Men katt? De ordner seg jo selv Og ja, jeg har hatt katt før, så jeg vet hva det innebærer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2f8f5...310

[Anonym bruker]

 

 

Ingen bør tvinges til å bo med dyr om de ikke vil.

Du kan påstå at du skal ta ansvaret til du blir grønn, men det er umulig at ikke mannen din blir involvert på flere plan.

 

Anonymous poster hash: c6129...775

Greien er bare at jeg kjenner ham så godt at jeg tror at han egentlig vil enda opp med å bli en av dem som blir mest glad i det eventuelle dyret. Vi hadde katt for mange, mange år siden, før barna kom. Da var han også skeptisk, men endte opp med å være dem som var mest overbeskyttende ovenfor katten og stadig hadde den på fanget for kos. Men jeg er ikke helt sikker, og jeg vil, som du skriver, helst at alle skal være enige. Men hvordan overtale ham?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2f8f5...310

Vel, her i huset er det omvendt. Mann og barn maser på hund, jeg vil ikke selv om jeg har hatt hund før og virkelig elsker dem.

Først og fremst vil jeg aldri pålegge barn å ha ansvar for dyr. Det er et altfor stort ansvar for barn å ha.

Da står vi igjen med meg og mannen min. Og selv om han bedyrer at han skal ta alt ansvaret, så blir det ikke sånn. Det blir nesten som å overtale en som ikke vil ha barn, med å si at du selv skal ta ansvaret. Det funker ikke sånn i praksis.

 

Jeg vil måtte støvsuge og vaske klær i eninga pga hundehår (og mannen vil selvsagt si jeg overdriver, at det ikke er nødvendig...) Jeg vil irritere meg grønn når bikkja kommer hjem fra tur i regnværet og har gjørme langt oppetter magen.

Uansett, skal det være en Familiehund, så må hele familien delta i oppdragelse og sosial trening.

 

Aller helst vil det irritere meg at dersom vi skulle reise bort på ferie, så vil vi måtte betale tusenvis for å ha bikkja på kennel. Blir hunden syk og veterinærregningen blir på titalls tusen, så vil jeg fremstå som verdens ondeste hvis jeg heller mener den bør avlives ("for barna kommer til å bli knust").

 

Nei, det å gå hund kommer til å påvirke min hverdag, logistikk og økonomi i så stor grad at jeg forbeholder meg vetorett.

 

 

 

Anonymous poster hash: c6129...775

[Anonym bruker]

Jeg reagerer litt på at du sier dere vil ha katt ELLER hund. Er dette gjennomtenkt?

Jeg har begge deler. Og det er seriøst veldig mye mer arbeid med hunden enn katten. Hunden trenger mosjon og trening, både fysisk og mentalt, den trenger selskap og oppfølging. Det må planlegges når vi skal bort en helg, hele logistikken i huset må også ta hensyn til hunden.

Katten trenger kos og mat, og ferdig med det.

Det er altså STOR forskjell på å ha hund eller katt, det virker ikke som du er klar over det.

Når mannen sier dere ikke har overskudd til det, ville jeg gått for å mase om katt. Den krever faktisk ikke mer overskudd enn at man mater den og gir den kjærlighet og litt pelsstell hvis den er langhåret. Men en korthåret katt steller seg selv.

 

Anonymous poster hash: dea96...2d3

[Anonym bruker]

Sånn er det her også,et evig mas om hund. Men jeg nekter,for all jobb vil falle på meg og mannen kommer til å reise på jobbturer like ofte som før. Ferier blir et problem og utgiftene kommer til å gå k taket! Vi har allerede en katt som har kostet oss utallige tusenlapper og da diskusjonen avliving/operasjon til 10 000 kom ble jeg den onde,uempatiske egoister fordi jeg ville la katten slippe mer..

 

Anonymous poster hash: 86c54...321

[Anonym bruker]

Jeg reagerer litt på at du sier dere vil ha katt ELLER hund. Er dette gjennomtenkt?

Jeg har begge deler. Og det er seriøst veldig mye mer arbeid med hunden enn katten. Hunden trenger mosjon og trening, både fysisk og mentalt, den trenger selskap og oppfølging. Det må planlegges når vi skal bort en helg, hele logistikken i huset må også ta hensyn til hunden.

Katten trenger kos og mat, og ferdig med det.

Det er altså STOR forskjell på å ha hund eller katt, det virker ikke som du er klar over det.

Når mannen sier dere ikke har overskudd til det, ville jeg gått for å mase om katt. Den krever faktisk ikke mer overskudd enn at man mater den og gir den kjærlighet og litt pelsstell hvis den er langhåret. Men en korthåret katt steller seg selv.

 

Anonymous poster hash: dea96...2d3

Grunnen til at jeg sier katt eller hund (jeg har hatt begge deler forresten, så jeg vet veldig godt om ulikheten), er at mannen er mer hundemennekse enn kattemennekse. Jeg er motsatt og vil heller ha katt en hund, mens mannen tidligere (for mange år siden) har uttalt at dersom vi skal ha dyr igjen, vil han helst ha hund. Derfor er begge deler litt åpent for meg, selv om jeg vil foretrekke katt.

 

Kanskje litt rotete forklart dette, men jeg håper du skjønte hva jeg mente?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2f8f5...310