Oppdragelse 3åring

[Anonym bruker]

Hva mener dere en 3åring bør kunne og hva kan man forvente? Evt tips til bøker om oppdragelse? Det er en gutt, om det har noe å si, føler kanskje noen jenter er litt mer moden for alderen enn gutter, og han her er ikke spesielt moden for alderen.

 

Føler jeg må ta noen grep ovenfor 3åringen her. Føler han bare blir mer og mer umulig, mulig det er 3års trass itillegg? Folk spøker med at han har ADHD, flere uavhengig hverandre som har sagt det, pga at han er så vilter, ukonsentrert og at det er vanskelig å nå igjennom til han og få han til å høre når han har kjørt seg inn på et spor. Jeg tror ikke han har ADHD, tror dessverre han bare er litt uoppdragen (og en aktiv gutt)...

 

Han legger seg IKKE ned å hyler for å få godteri på butikken ol, er ikke sånne type ting vi sliter med.

-Men lurer på tips for å få han til å sitte ved bordet når vi spiser, det er alltid en kamp og han har aldri vært noe særlig glad i mat.

-han blir så "vill" og løper fra meg, gjerne på vei til bilen ved barnehagen, på vei til bilen hjemme osv. Ved trafikkerte veier, har en baby også og ofte jeg bærer baby og feks handleposer så er ikke alltid jeg har mulighet til å holde fast 3åringen. Prøver å prate med han, forklare han at han må gå med meg osv, men han lukker ørene og bare løper og det kan være farlig.

-rett og slett det at han "lukker" ørene og jeg når ikke frem

-han går aldri, bare løper..

-kle på seg selv er også en kamp, han vil ikke kle på seg selv stort sett

-han må rett og slett lære å høre etter og lære at voksne/foreldre bestemmer, tror han mener at han bestemmer/er sjefen.

 

Han går i barnehage og de sliter også med å få han til å kle på seg, gå på do osv. Mye er en kamp, en unødvendig kamp. Føler jeg bare går rundt å kjefter nå.

 

Samme som småtroll, men er så lite aktivitet på det forumet.

 

Anonymous poster hash: 90446...778

[Anonym bruker]

Føst av alt: Velg dine kamper og ikke ta alt på en gang. Jeg ville valgt bort det å sitte ved matbordet til alle er ferdige. Hold heller fokus på å ha de hyggelig rundt matbordet og når han er ferdig kan han gå fra bordet.

 

Forutsigbarhet og struktur har fungert her. Feks. det å kle på seg. Jeg legger frem to adekvate valg og hum velger. Det gjør vi kvelden før. På morgenen vet hun hvor klærne ligger og hva hun skal ha på seg. Er hun ikke klar så drar jeg. Det er en drastisk konsekvens, men hun forholder seg til den fordi hun vet hver morgen hva som skal skje, når det skal skje og hva som skjer om hun ikke gjør sitt.

 

I butikken: Hører hun ikke etter og raser rundt drar vi hjem uten å handle noe som helst. Holder hun ikke handa eller går skikkelig når vi er i nærheten av biler snur vi og drar rett hjem.

Dette er ting hun vet fordi jeg sier det hver gang og av erfaring vet hun hvor trasig det er når konsekvensen kommer. Passer også alltid på å rose henne når hun hører etter og gjør som jeg sier. Utrolig morsomt å se hvor glad hun blir og hvordan hun vokser. Det bruker jeg også. 'Husker du hvor flink du var sist gang. Skal du prøve det i dag også?' Bruke de positive tingene barna gjør. Her har det fungert veldig bra.

 

Gi korte og greie beskjeder. Trenger ikke forklare i det vide og det brede. Barn trenget forklaringer, ikke misforstå, men det må være forklaringer som oppklarer og ikke forklaringer som forvirrer. Jeg tror at vi voksne ofte forklarer og forvirrer alt for mye. Barna skjønner ikke hva vi vil og hva som forventes av dem.

 

Kan anbefale boken 'De utrolige årene'. Den har mye bra i seg.

 

Anonymous poster hash: 1b745...444

[Anonym bruker]

Oi, hørtes ut som min når han var 3 år. Jg følte aldri det var noe problem selv om det til tider var slitsomt, men så har vi jo bare ham å konsentrere oss om.

 

Vi velger våre kamper. Å sitte i ro ved bordet er ikke alltid så viktig, men vi er konsekvente med at han må holde i hånda når vi er ute. Har også prøvd å forklart at det er for at vi er glad i ham og at det kan være farlig. Har vært flere ganger vi har prøvd å dra på butikk og han bare har sprunget av gårde. Da er det kort prosess, han får en advarsel og så er det rett hjem.

Oftest blir det sånn at han slår seg vrang, vi gir advarsel og beskjed om konsekvenser, han eskalerer og vi setter oss rolig ned for å inngå et slags kompromiss.

 

Dette er det som fungerer for oss. Det beste er uansett å forholde seg rolig og at en man prøver å huske på at en treåring gjør slik for at han vil noe eller skal teste grenser, ikke for at han prøver å være mest mulig umulig.

 

Anonymous poster hash: b65e5...644

[Anonym bruker]

Hva mener dere en 3åring bør kunne og hva kan man forvente? Evt tips til bøker om oppdragelse? Det er en gutt, om det har noe å si, føler kanskje noen jenter er litt mer moden for alderen enn gutter, og han her er ikke spesielt moden for alderen.

 

Føler jeg må ta noen grep ovenfor 3åringen her. Føler han bare blir mer og mer umulig, mulig det er 3års trass itillegg? Folk spøker med at han har ADHD, flere uavhengig hverandre som har sagt det, pga at han er så vilter, ukonsentrert og at det er vanskelig å nå igjennom til han og få han til å høre når han har kjørt seg inn på et spor. Jeg tror ikke han har ADHD, tror dessverre han bare er litt uoppdragen (og en aktiv gutt)...

 

Han legger seg IKKE ned å hyler for å få godteri på butikken ol, er ikke sånne type ting vi sliter med.

-Men lurer på tips for å få han til å sitte ved bordet når vi spiser, det er alltid en kamp og han har aldri vært noe særlig glad i mat.

-han blir så "vill" og løper fra meg, gjerne på vei til bilen ved barnehagen, på vei til bilen hjemme osv. Ved trafikkerte veier, har en baby også og ofte jeg bærer baby og feks handleposer så er ikke alltid jeg har mulighet til å holde fast 3åringen. Prøver å prate med han, forklare han at han må gå med meg osv, men han lukker ørene og bare løper og det kan være farlig.

-rett og slett det at han "lukker" ørene og jeg når ikke frem

-han går aldri, bare løper..

-kle på seg selv er også en kamp, han vil ikke kle på seg selv stort sett

-han må rett og slett lære å høre etter og lære at voksne/foreldre bestemmer, tror han mener at han bestemmer/er sjefen.

 

Han går i barnehage og de sliter også med å få han til å kle på seg, gå på do osv. Mye er en kamp, en unødvendig kamp. Føler jeg bare går rundt å kjefter nå.

 

Samme som småtroll, men er så lite aktivitet på det forumet.

 

Anonymous poster hash: 90446...778

Gutten min var også som dette da han var tre. Ville aldri sitte stille ved bordet, skulle alltid løpe rundt og utforske, utrolig "lat" på den måten at han ikke gadd å bli selvstendig med tanke på påkleding, ordne seg selv ved dobesøk, smøre maten sin selv osv. Energibunt.

 

Han er bare tre år så senk skuldrene. Min er nå snart fem og alt er mye, mye enklere. Han er mer fornuftig og selvstendig og klarer å styre energien og utforskertrangen på en bedre måte. Og jeg ser at disse personlige egenskapene kommer til å bli noen av hans største fordeler etter som han blir eldre.

 

Jeg har hatt mye hjelp i å lese Jesper Juul. Og smøre meg med tålmodighet. Husk at mye av dette er typisk for gutter og typisk for alderen.

 

Anonymous poster hash: 95e7d...099

[Anonym bruker]

Tusen takk! Veldig gode svar! hjelper meg å vite at han kanskje ikke er så umulig som jeg har lurt på at han er, føler jeg burde ha oppdratt han mer osv, men godt å høre at det er litt normalt for en gutt på 3år:)

 

Anonymous poster hash: 90446...778