Tanker etter en abort

[LilleMille90]

Jeg kunne snart skrevet en bok om dette! I morgen er det en måned siden jeg tok medisinsk abort. Noe jeg aldri ønsket å gjennomføre! Har Vært i samme forhold i 7 år, men vi har ikke bodd sammen i mer enn et år. Samboeren var ikke klar for å bli far. Jeg gjennomførte en abort i sinne! Jeg hadde aldri i mine villeste fantasier trodd at jeg skulle havne i den situasjonen. Vi hadde pratet om barn i lengre tid og han var klar på at han ville vente. Jeg aksepterte det,selv om jeg ønsket et barn. Han har alltid sagt han ville stilt opp hvis jeg skulle bli gravid, noe jeg dessverre ble helt uplanlagt. Jeg hadde slått meg til ro med at vi skulle vente et år eller to. Han ville jeg skulle ta abort!

 

Hele verden raste for meg! Vi var på amathea en gang sammen,siden har jeg fortsatt der alene (fordi han ikke kan stille pga jobb). Ting har Vært vondt for meg, men det har gått greit. Helt til nå de siste dagene.

 

Hvordan kan jeg fortsette i leve i dette forholdet etter dette? Jeg er snart 25 og han 28 år, vi har fast jobb og leilighet med det som en gang skal bli et barnerom. Vi er stabile! Tanken på å gå fra han er der, jeg ser ingen fremtid med han etter dette!

 

Jeg virkelig hater han for dette akkurat nå!

[Anonym bruker]

Oi...Stakkars deg! ♡

 

Anonymous poster hash: ed25b...650

[Anonym bruker]

Tror dessverre det du føler nå er helt vanlig, det er et svik mot deg.. Tror ikke jeg heller hadde klart å fortsette i et slikt forhold.

Anonymous poster hash: ad264...624

[Anonym bruker]

Jeg tok også abort for 1,5 år siden fordi han ikke ville. For meg er det også snart for sent med flere barn og jeg angrer noe grusomt. Visste innerst inne at jeg kom til å angre også.. Gjør det aldri aldri igjen.

Forholdet går veldig opp og ned, han skjønner nok ikke hvordan dette var for meg, vil ikke sakke om det heller. Jeg har tenkt mange ganger på å gå fra han men jeg er nå her enda. Tanker som at hadde han virkelig elsket meg så var ikke dette barnet noen krise for oss..men det var krise for han..

Jeg har ingen gode råd til deg desverre..

Anonymous poster hash: 17274...99c

[Anonym bruker]

Opplevd det samme som deg.. Han ville ha barn og da jeg ble gravid gikk han på dagen... Tok abort fordi jeg var i sjokk, skuffet og sint.. Preger meg enda. Jaget han på dør og ser ikke på han den dag i dag om jeg går meg på han...

 

Anonymous poster hash: db3f8...ef5

[Anonym bruker]

Stakkars deg... 

 

Kan virkelig ikke sette meg inn i hvordan du har det. Jeg var der du en gang var. Ble uplanlagt gravid og samboeren min ville at jeg skulle ta abort. Jeg sa til han at jeg hadde sagt til i han i fra dag 1 at jeg aldri ville klare å gjennomføre noe slikt og kan det fremdeles ikke.. Så jeg sa at om dette ødela livet hans så mye så måtte han bare forsvinne ut av livet vårt.

 

Jeg sa også at jeg ikke skulle skrive han opp som far siden det var mitt valg å beholde.

 

Er kjempeglad for valget mitt, hvis ikke hadde jeg nok vært du er nå, og det unner jeg virkelig ikke!

 

Noen tar slike valg svært tungt, mens andre klarer å forsone seg med de årsakene som er grunnen til at en abort fant sted.

 

Synd å høre at du sliter med dette nå i dag. Håper de på amathea kan gi deg den hjelpen du trenger. Men innerst inne må du klare å tilgi deg selv. Det fortjener du <3

 

Når det kommer til mannen...ja,så vet jeg ikke. Jeg hadde nok ikke klart å fortsette sammen med den mannen som hadde voldt meg så vondt, men på den andre siden så er har ikke jeg vært i din situasjon heller. Er ikke greit å vite hva jeg hadde gjort.

 

Håper du finner ut av det!

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: d7786...07d