dette høres ikke bra ut, men jeg er engstelig..

[Anonym bruker]

Noen som vet noe om dette? Jeg har ett skolebarn som jeg fikk når jeg var 17 år. Det ble slutt mellom meg og barnefar noen mnd etter barnet ble født da han begynnte med ting som ikke var bra. Vi har ikke hatt kontakt siden og barnet vet ikke hvem han er. Han har ikke vist interesse etter han fikk ett bedre liv og har flyttet 50 mil unna. Jeg ble sammen en ny mann rimelig kjappt etter bruddet med bf og vi er sammen enda og fått ett barn til for noen år siden. Han er den eneste farsfiguren det største barnet kjenner til. Men hva om jeg plutselig dør? Bilulykke eller lignende? Hva skjer da? Må barnet flytte til en far som barnet ikke kjenner? 50 mil unna alt han kjenner til?

 

Anonymous poster hash: b1e34...831

[Anonym bruker]

Hvis bf vil ha barnet kommer nok bv til å ha mye samvær som de øker gradvis til barnet kan bo der. Et annet alternativ er at bv finner noen i nær omgangskrets som kan være fosterhjem. Da vil din samboer kunne bli fosterhjem for gutten, og han kan bo der, men med jevnlige tilsyn av bv og tilsynsfører gjennom livet på lik linje med andre fosterbarn. 

 

HI

Anonymous poster hash: a44a0...e20

[Anonym bruker]

 

Hvis bf vil ha barnet kommer nok bv til å ha mye samvær som de øker gradvis til barnet kan bo der. Et annet alternativ er at bv finner noen i nær omgangskrets som kan være fosterhjem. Da vil din samboer kunne bli fosterhjem for gutten, og han kan bo der, men med jevnlige tilsyn av bv og tilsynsfører gjennom livet på lik linje med andre fosterbarn. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a44a0...e20

 

Ikke HI da! Sorry! Gravid og trøtt om dagen.....

 

Anonymous poster hash: a44a0...e20

[Iiiiik]

Nei, det er ingen automatikk i at barnet blir flyttet til sin andre forelder hvis den det bor hos faller fra. Hvis du skulle dødd og hvis faren skulle få det med seg, kan han gjøre et forsøk på å få barnet flyttet til seg, men det hadde jo blitt gjort en vurdering av barnets beste. Hvis din nåværende skulle ønske å ha daglig omsorg for barnet, ville han sannsynligvis få det.

 

Min eldste, mitt særkullsbarn, var opptatt av det i noen år. Hun lurte på om hun måtte flytte til faren hvis jeg døde. Faren hennes er en helt OK far, men hun ville ikke flytte fra nærmiljøet og søsknene her og opplevde stefaren mer som en far enn faren. Det ble heldigvis aldri aktuelt å ta stilling til det, men vi snakket om det ganske mange ganger. Tror hun trengte de forsikringene hun fikk om at hun er en like naturlig del av familien som alle vi andre.

[Anonym bruker]

Det høres bare helt forferdelig ut! Jeg kjenner på dette oftere og oftere for tiden. Klarer ikke tanlen på at barnet skulle blitt revet bort fra det som i dag er barnets far kan du si. Barnet er fullt klar over hvorfor og hvordan ting er:) er tilfreds med dette.. å måtte flyttet fra besteforeldre, byttet skole, by, venner , tanter og søsken osv.. kjenner jeg blir uvell av tanken! (Ikke alltid like greit å være gravid:p) hi

 

Anonymous poster hash: b1e34...831

[Anonym bruker]

Mest sannsynlig vil stefar få hovedomsorgen. Det finnes dommer fra høyesterett der stefar har fått hovedomsorgen og far fått samvær. Det er fordi barnet har mer tilknytning til stefar og fordi barnet skal slippe å miste begge omsorgspersonene i livet sitt.

Barnets beste kommet først og tilknytning stiller sterkere enn biologi. Men skriv en viljeerklæring. Det er ikke et juridisk dokument, men din måte å få frem dine ønsket for barnet etter din død.

 

Anonymous poster hash: ebf7f...36c

[Anonym bruker]

Nei, det er ingen automatikk i at barnet blir flyttet til sin andre forelder hvis den det bor hos faller fra. Hvis du skulle dødd og hvis faren skulle få det med seg, kan han gjøre et forsøk på å få barnet flyttet til seg, men det hadde jo blitt gjort en vurdering av barnets beste. Hvis din nåværende skulle ønske å ha daglig omsorg for barnet, ville han sannsynligvis få det.

 

Min eldste, mitt særkullsbarn, var opptatt av det i noen år. Hun lurte på om hun måtte flytte til faren hvis jeg døde. Faren hennes er en helt OK far, men hun ville ikke flytte fra nærmiljøet og søsknene her og opplevde stefaren mer som en far enn faren. Det ble heldigvis aldri aktuelt å ta stilling til det, men vi snakket om det ganske mange ganger. Tror hun trengte de forsikringene hun fikk om at hun er en like naturlig del av familien som alle vi andre.

Sant det du sier, men husk at det biologiske prinsippet står sterkere enn noen gang. Så om bio far virkelig ville hatt barnet så hadde nok bv gjort mye for å forsøke å få til en flytting dit om det ikke var så langt unna osv. Hvis barnet er over 12 år så bestemmer det mer selv i forhold til hvor det vil bo. Men det er klart, om far bor på andre siden av landet, ikke er super interessert og i tillegg har litt spøkelser i skapet så vil nok barnet mest sannsynlig bli i fosterhjem hos stefar. 

 

Anonymous poster hash: a44a0...e20

[Anonym bruker]

Det høres bare helt forferdelig ut! Jeg kjenner på dette oftere og oftere for tiden. Klarer ikke tanlen på at barnet skulle blitt revet bort fra det som i dag er barnets far kan du si. Barnet er fullt klar over hvorfor og hvordan ting er:) er tilfreds med dette.. å måtte flyttet fra besteforeldre, byttet skole, by, venner , tanter og søsken osv.. kjenner jeg blir uvell av tanken! (Ikke alltid like greit å være gravid:p) hi

 

Anonymous poster hash: b1e34...831

Ikke tenkt så mye på det. Jeg tenker at siden han bor så langt unna og ikke er interessert nå, så vil han sikkert ikke plutselig få lyst til å ha barn 100%? Bv vil også ta hensyn til at barnet har søsken hos stefar. Men hvorfor vurderer dere ikke stebarnsadopsjon?? Det skal vi søke om nå etterhvert. Da slipper du bekymre deg for det

 

Hilsen den gravide ikke-hi

 

Anonymous poster hash: a44a0...e20

[Anonym bruker]

 

Nei, det er ingen automatikk i at barnet blir flyttet til sin andre forelder hvis den det bor hos faller fra. Hvis du skulle dødd og hvis faren skulle få det med seg, kan han gjøre et forsøk på å få barnet flyttet til seg, men det hadde jo blitt gjort en vurdering av barnets beste. Hvis din nåværende skulle ønske å ha daglig omsorg for barnet, ville han sannsynligvis få det.Min eldste, mitt særkullsbarn, var opptatt av det i noen år. Hun lurte på om hun måtte flytte til faren hvis jeg døde. Faren hennes er en helt OK far, men hun ville ikke flytte fra nærmiljøet og søsknene her og opplevde stefaren mer som en far enn faren. Det ble heldigvis aldri aktuelt å ta stilling til det, men vi snakket om det ganske mange ganger. Tror hun trengte de forsikringene hun fikk om at hun er en like naturlig del av familien som alle vi andre.

Sant det du sier, men husk at det biologiske prinsippet står sterkere enn noen gang. Så om bio far virkelig ville hatt barnet så hadde nok bv gjort mye for å forsøke å få til en flytting dit om det ikke var så langt unna osv. Hvis barnet er over 12 år så bestemmer det mer selv i forhold til hvor det vil bo. Men det er klart, om far bor på andre siden av landet, ikke er super interessert og i tillegg har litt spøkelser i skapet så vil nok barnet mest sannsynlig bli i fosterhjem hos stefar.  Anonymous poster hash: a44a0...e20

Det biologiske prinsipp står ikke sterkere. Tvert imot. Tilknytning og utviklingsstøttende omsorg står i de fleste tilfeller sterkere.

 

Anonymous poster hash: ebf7f...36c

[Anonym bruker]

Kan fortelle at bf har ett ktiminellt rulleblad da og har sittet i fengsel.. om det er noe som evt blir vektlagt.. han betaler ikke barnebidrag. Men jeg tror han jobber for å kimme seg til hektene igjenn.. det er dette som skremmer meg. Det er jo bra for hans del.. men jeg ønsker ikke at mitt barn skal måtte bo med han da jeg vet hva han er i stand til! Hi

 

Anonymous poster hash: b1e34...831

[Anonym bruker]

 

 

Nei, det er ingen automatikk i at barnet blir flyttet til sin andre forelder hvis den det bor hos faller fra. Hvis du skulle dødd og hvis faren skulle få det med seg, kan han gjøre et forsøk på å få barnet flyttet til seg, men det hadde jo blitt gjort en vurdering av barnets beste. Hvis din nåværende skulle ønske å ha daglig omsorg for barnet, ville han sannsynligvis få det.Min eldste, mitt særkullsbarn, var opptatt av det i noen år. Hun lurte på om hun måtte flytte til faren hvis jeg døde. Faren hennes er en helt OK far, men hun ville ikke flytte fra nærmiljøet og søsknene her og opplevde stefaren mer som en far enn faren. Det ble heldigvis aldri aktuelt å ta stilling til det, men vi snakket om det ganske mange ganger. Tror hun trengte de forsikringene hun fikk om at hun er en like naturlig del av familien som alle vi andre.

Sant det du sier, men husk at det biologiske prinsippet står sterkere enn noen gang. Så om bio far virkelig ville hatt barnet så hadde nok bv gjort mye for å forsøke å få til en flytting dit om det ikke var så langt unna osv. Hvis barnet er over 12 år så bestemmer det mer selv i forhold til hvor det vil bo. Men det er klart, om far bor på andre siden av landet, ikke er super interessert og i tillegg har litt spøkelser i skapet så vil nok barnet mest sannsynlig bli i fosterhjem hos stefar.  Anonymous poster hash: a44a0...e20

Det biologiske prinsipp står ikke sterkere. Tvert imot. Tilknytning og utviklingsstøttende omsorg står i de fleste tilfeller sterkere.

 

Anonymous poster hash: ebf7f...36c

 

Ja, det står sterkt. Og ofte sterkere enn biologi. Men det biologiske prinsipp har ikke stått så sterkt som nå på lenge. Det blir mer vektlagt nå enn for 8 år siden. Noe av årsaken er retningslinjer fra den blå regjeringen. Jeg mener ikke at det betyr at barnet VIL bli plassert hos biofar, men det er verdt å ikke ta det for gitt at det IKKE blir det heller. Lurt av hi å tenke gjennom det slik at hun kan være med å gjøre det hun kan i forhold til viljeserklæring eller slik. 

 

Anonymous poster hash: a44a0...e20

[Anonym bruker]

Kan fortelle at bf har ett ktiminellt rulleblad da og har sittet i fengsel.. om det er noe som evt blir vektlagt.. han betaler ikke barnebidrag. Men jeg tror han jobber for å kimme seg til hektene igjenn.. det er dette som skremmer meg. Det er jo bra for hans del.. men jeg ønsker ikke at mitt barn skal måtte bo med han da jeg vet hva han er i stand til! Hi

 

Anonymous poster hash: b1e34...831

Da ville jeg ikke bekymret meg så mye altså Lite sannsynlig at bv anser han som egnet person, og lite sannsynlig at bf vil ha barnet fulltid tenker jeg Men skriv viljeserklæring og vurder stebarnadopsjon

 

Anonymous poster hash: a44a0...e20

[Anonym bruker]

Nei, det er ingen automatikk i at barnet blir flyttet til sin andre forelder hvis den det bor hos faller fra. Hvis du skulle dødd og hvis faren skulle få det med seg, kan han gjøre et forsøk på å få barnet flyttet til seg, men det hadde jo blitt gjort en vurdering av barnets beste. Hvis din nåværende skulle ønske å ha daglig omsorg for barnet, ville han sannsynligvis få det.

 

Min eldste, mitt særkullsbarn, var opptatt av det i noen år. Hun lurte på om hun måtte flytte til faren hvis jeg døde. Faren hennes er en helt OK far, men hun ville ikke flytte fra nærmiljøet og søsknene her og opplevde stefaren mer som en far enn faren. Det ble heldigvis aldri aktuelt å ta stilling til det, men vi snakket om det ganske mange ganger. Tror hun trengte de forsikringene hun fikk om at hun er en like naturlig del av familien som alle vi andre.

Har faren samvær?

Synes det høres merkelig ut at far ikke skal overta barnet om mor dør.

Forstår godt at mange fedre kjemper for delt eller full omsorg hvis det er sånn at stefar får større rettigheter til barnet hvis mor dør!

 

Tenk om mannen og jeg blir skilt og han får hovedomsorgen... Så skal liksom stemor få omsorgen for barnet hvis far dør? Høres helt sprøtt ut.

I His tilfelle er det selvsagt noe annet, men at en far som kjenner barnet sitt og har hatt samvær...?

 

 

Anonymous poster hash: 8d0b8...bef

[Anonym bruker]

Du kan skrive et "testamente" der du uttrykker det dere ønsker, og da vil det bli tillagt vekt om det blir sak. Ikke sikkert det blir tillagt avgjørende vekt, men det er med :-)

 

Anonymous poster hash: f9abf...062

[Anonym bruker]

Mange underlige svar.

 

Barnevernet har ikke noe med dette å gjøre, utover at det er de som stepper inn dersom ingen gir barnet nødvendig omsorg.

 

Dersom far har del i foreldreansvaret, beholder han dette om du dør. Da er det i utgangspunktet han som bestemmer hvor barnet skal bo, men det finnes ett eller to eksempler på at barnet har blitt boende hos steforelder og fått samvær med forelder. Det er Tingretten som avgjør dette.

 

Dersom far ikke har del i foreldreansvaret, får han det ikke nødvendigvis om du dør. Da er det Tingretten som avgjør hvem som skal ha foreldreansvaret fremover. Dersom bare én fremsetter ønske om det, og det kan egentlig være hvem som helst - også stefar, skal det ønskes innvilges med mindre det er til åpenbar skade for barnet.

 

I begge tilfeller behandles dette etter Barneloven, ikke etter Barnevernloven. Det har fint lite med barnevernet å gjøre.

 

Du kan skrive en viljeserklæring om hva du ønsker. Denne vil bli tatt med i vurderingen, men Tingretten er ikke forpliktet til å følge det som står der. Den bør være begrunnet.

Anonymous poster hash: cce5f...140

[Anonym bruker]

 

Mange underlige svar.

 

Barnevernet har ikke noe med dette å gjøre, utover at det er de som stepper inn dersom ingen gir barnet nødvendig omsorg.

 

Dersom far har del i foreldreansvaret, beholder han dette om du dør. Da er det i utgangspunktet han som bestemmer hvor barnet skal bo, men det finnes ett eller to eksempler på at barnet har blitt boende hos steforelder og fått samvær med forelder. Det er Tingretten som avgjør dette.

 

Dersom far ikke har del i foreldreansvaret, får han det ikke nødvendigvis om du dør. Da er det Tingretten som avgjør hvem som skal ha foreldreansvaret fremover. Dersom bare én fremsetter ønske om det, og det kan egentlig være hvem som helst - også stefar, skal det ønskes innvilges med mindre det er til åpenbar skade for barnet.

 

I begge tilfeller behandles dette etter Barneloven, ikke etter Barnevernloven. Det har fint lite med barnevernet å gjøre.

 

Du kan skrive en viljeserklæring om hva du ønsker. Denne vil bli tatt med i vurderingen, men Tingretten er ikke forpliktet til å følge det som står der. Den bør være begrunnet.

 

Anonymous poster hash: cce5f...140

 

Nei. Hvis person med juridisk foreldreansvar dør må noen nødvendigvis ha det og da tilfaller det det offentlige, altså barnevernet. Så er det opp til dem å finne egnede omsorgspersoner. Har selv jobbet i barnevernet mange år, og har hatt mange saker hvor barn bor hos familie fordi mor er død. De er da offisielt fosterbarn. 

 

Anonymous poster hash: a44a0...e20

[Anonym bruker]

 

Tenk om mannen og jeg blir skilt og han får hovedomsorgen... Så skal liksom stemor få omsorgen for barnet hvis far dør? Høres helt sprøtt ut.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8d0b8...bef

 

 Nesten like sprøtt som at dersom far har 60% foreldrerett (da per definisjon eneforsørger) da får han alle barn syk dager. Dersom han ikke frivillg overfører dager til mamma, men gifter seg på nytt da kan han overføre barn syk dager til stemor, mens mamma da ikke har en eneste dag å kunne bruke....

 

Anonymous poster hash: 53829...4c3

[Anonym bruker]

Jeg fikk omsorgen for min (ste) datter da mannen min døde. Hun bodde fast hos oss og var annenhver helg hos mor. Mor har dessverre ikke klart å ta seg av barna sine pga div årsaker. Hun ønsket full omsorg da mannen døde, noe både jenta og jeg satte oss i mot. Barnevernet ble en god støtte for oss og det ble avgjort etter 2 dager i retten.

 

Anonymous poster hash: 3faf4...d21

[Anonym bruker]

Ja jeg vet om en sak da det faktisk skjedde. Barnet bodde med mor, stefar og halvsøsken. Mor fikk kreft og døde. Biologisk far som han nesten ikke hadde kontakt med krevde hovedomsorgen. Litt usikker på hvordan det endte, stefar ønsket også å ha barnet. Grufull sak, først å miste mammaen/konen og så måtte bekymre seg for hvor og med hvem barnet skulle bo.

 

Anonymous poster hash: bff29...ed5

[Anonym bruker]

 

 

Mange underlige svar.

 

Barnevernet har ikke noe med dette å gjøre, utover at det er de som stepper inn dersom ingen gir barnet nødvendig omsorg.

 

Dersom far har del i foreldreansvaret, beholder han dette om du dør. Da er det i utgangspunktet han som bestemmer hvor barnet skal bo, men det finnes ett eller to eksempler på at barnet har blitt boende hos steforelder og fått samvær med forelder. Det er Tingretten som avgjør dette.

 

Dersom far ikke har del i foreldreansvaret, får han det ikke nødvendigvis om du dør. Da er det Tingretten som avgjør hvem som skal ha foreldreansvaret fremover. Dersom bare én fremsetter ønske om det, og det kan egentlig være hvem som helst - også stefar, skal det ønskes innvilges med mindre det er til åpenbar skade for barnet.

 

I begge tilfeller behandles dette etter Barneloven, ikke etter Barnevernloven. Det har fint lite med barnevernet å gjøre.

 

Du kan skrive en viljeserklæring om hva du ønsker. Denne vil bli tatt med i vurderingen, men Tingretten er ikke forpliktet til å følge det som står der. Den bør være begrunnet.

 

Anonymous poster hash: cce5f...140

 

Nei. Hvis person med juridisk foreldreansvar dør må noen nødvendigvis ha det og da tilfaller det det offentlige, altså barnevernet. Så er det opp til dem å finne egnede omsorgspersoner. Har selv jobbet i barnevernet mange år, og har hatt mange saker hvor barn bor hos familie fordi mor er død. De er da offisielt fosterbarn. 

 

Anonymous poster hash: a44a0...e20

 

Du tar feil, uavhengig av hvor du har jobbet.

 

Tingretten fastsetter foreldreansvaret. Barnevernet er i mellomtiden ansvarlig for å gi barnet omsorg, og det offentlige vil få foreldreansvaret om ingen andre vil ha det. Dette fremkommer helt klart i Barneloven, så enten har du jobbet for veldig lenge siden eller så har du misforstått lovverket eller så har det vært praktisert galt i sakene du kjenner.

 

Anonymous poster hash: cce5f...140