Ønskeliste og kontrollerende svigerinne

[Anonym bruker]

Noen av mine tantebarn begynner å bli ganske store nå, 12-14 år. Jeg synes det er koselig å spørre hver enkelt om hva de ønsker seg til jul.

Men de får ikke selv svare, fordi mor skal organisere ønskelistene og kontrollere at de ønsker seg ulike ting fra alle.

Greit nok det, men jeg mener en 15 åring klarer si til tante at han ønsker seg et spesielt spill, og en bestemor at han ønsker seg klær  f eks. Dessuten snakker ihvertfall min side av familien sammen, slik at vi ikke kjøper det samme.

 

I tillegg kommer disse ønskelistene så sent at jeg som regel er ferdig med hele julehandelen (alltid ferdig før 1 desember for å unngå julestress)

 

Derfor kjøper jeg noe jeg tror ungene vil sette pris på, selv om det ikke står på ønskelisten. Opplever at ungene blir glade, men mor gjerne litt snurt. For henne virker det mer som en bestillingsliste.

 

 

Hva hadde dere gjort ? Fortsetter å kjøpe noe uten liste, eller skal jeg vente ?

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 511af...afe

[Anonym bruker]

Spør ungdommene selv. Send dem en sms.

 

Anonymous poster hash: afff3...9f4

[Anonym bruker]

Spør ungdommene selv. Send dem en sms.

 

Anonymous poster hash: afff3...9f4

 

Har gjort det, men får til svar at mamma skal lage en liste.

 

Anonymous poster hash: 511af...afe

[Anonym bruker]

 

Spør ungdommene selv. Send dem en sms.Anonymous poster hash: afff3...9f4

 

Har gjort det, men får til svar at mamma skal lage en liste. Anonymous poster hash: 511af...afe [/ac6ronym]

Å, såpass! Da hadde jeg nok glatt gitt blaffen, og handlet før lista ankom. Eller jeg hadde svart den unge, og spurt hva han/hun virkelig ønsket seg.

 

Anonymous poster hash: afff3...9f4

[Gjest Antarctica]

For ei megge. Jul og gaver er ikke til for å etterfylle i skapene der mor mener det er huller. Giveren bestemmer selv hvordan han/hun vil, glede mottakeren.

[Hjertefru]

Enig med de to siste. Klart det er greit å få noe man har bruk for/ønsker, men det får være måte på kontrollbehov. Noen burde ta en prat med dama...

[Elsker livet]

Egentlig burde de være gamle nok til organisere ønskene sine selv. Men i og med at de tydeligvis mener det er mor sin jobb så får de nå bare gjøre det på deres måte. Men om jeg ikke hadde fått ønskelisten i tide så hadde jeg kjøpt noe jeg trodde de ville får glede av, med mulighet til å bytte.

[Anonym bruker]

Huff her kjente jeg meg litt igjen. Det er ikke fordi jeg vil være kontrollerende, men det er noen ting jeg gjerne vil forsikre meg om at gutten min får til jul fordi jeg vet han ville blitt veldig glad for det... Samtidig prøver jeg å begrense antall gaver fra oss foreldre, siden han får fra så mange.

 

Så da blir det lister, også fisker jeg litt for å få vite hva som ikke er kjøpt av det jeg mener er viktigst (altså som jeg tror han har mest lyst på), sånn at jeg kan kjøpe det selv hvis ingen andre gjør det.

 

Ser jo nå at dette kanskje ikke er så gøy for de som kjøper gaver til ham... men jeg regner med at når han blir 12-14 år (som HI's tantebarn) så skal jeg klare å la ham fortelle om ønskene sine selv... han er 2 nå da. Men jeg skal prøve å slappe av litt allerede nå.

 

Det skal sies at jeg er raskere med ønskelisten da, den var klar for en måned siden.

 

Men hva med å fortelle henne det du skriver her, at du synes det er koselig å få ønskene direkte fra barna, og at du opplever det som litt for organisert slik det gjøres nå? Det er ikke alltid så lett å se seg selv utenfra, og det er ikke sikkert hun har tenkt på det på den måten. Det hadde i alle fall ikke jeg før jeg leste dette... :S

Anonymous poster hash: e0813...565

[Anonym bruker]

Som min bestemor sier: "Til lags at alle, kan ingen gjera!" Altså, uansett hvordan man løser noe vil alltid noen rundt reagere.

 

Jeg er en av dem som gjerne lager lister og liker å ha en viss kontroll over hva spesielt besteforeldrene kjøper. Dette gjør jeg fordi min erfaring er den at før jeg begynte med dette, endte vi fort opp med 3-5 helt like gaver til samme barn fordi barnet selv fortalte alle hva han ønsket seg aller mest, og alle kjøpte dette for å glede ham. Så satt vi der da på julaften med en gutt som var litt lei seg over å ha fått 3-4-5-dobbelt opp, og vi måtte ut i byttejungelen etter jul. Og så var det mange som reagerte negativt på det, at vi byttet det DE hadde kjøpt *sukke* Derfor har jeg etter dette prøvd å "fordele" julegaveønskene litt på ulike deler av familien.

 

Jeg kan likevel se at dette kan oppleves som frustrerende, og jeg hadde ikke vært så rigid og snurt som det du beskriver over at barna fikk noe annet enn det jeg hadde "hintet om". Det viktige for meg er å unngå for mange kliss like gaver som da må byttes, og selvsagt at både mottaker og giver er fornøyd og tilfreds

Anonymous poster hash: abeb8...648

[3 i april]

Blås i dama,å spør barna hva de ønsker . Om det ikke passer mor så trenger ikke det bry deg for uansett så kjøpte du noe som barna ville ha om mor begynner og blande seg så sier du bare at siden barna er blitt store at du ikke trenger noen liste

[Anonym bruker]

Gi dem strikkesokker, hele gjengen.

 

Det er så ekkelt med slike bestillingslistejulegavegreier, sammenligning av pris og hva-har-du.

Anonymous poster hash: 4847e...683

[Anonym bruker]

Gi dem strikkesokker, hele gjengen. Det er så ekkelt med slike bestillingslistejulegavegreier, sammenligning av pris og hva-har-du. Anonymous poster hash: 4847e...683

Jeg er så enig, så enig!

Unger blir jo glad for alt det får, i alle fall gjør mine det.

Kjøper gjerne leker fra litt mer uavhengige lekebutikker enn toys r us og brio. Fordi om Monster High og Lego står på lister hos de fleste av egne og tante barn, så har ingen blitt annet enn oppriktig glad for ting de ikke engang visste de ønsket seg.

 

Sånn synest jeg det er stor stas både å gi, og å få!

 

Om jeg ønsker meg en ny presskanne, da kan jeg kjøpe det. Trenger ikke ønske meg det til jul.

 

Anonymous poster hash: aad78...f57

[Honningmelon]

Her har både 11-åringen og 8-åringen egne ønskelister, og jeg legger meg ikke borti. Det har de hatt en stund også. Som regel så klarer vi å samkjøre så ingen kjøper det samme.

[Anonym bruker]

Svogeren min kjøper selv gavene han vil at vi skal gi barna hans, og ber om oppgjør etterpå. For meg blir det riv ruskende galt. En gave er en personligbting mellom giver og mottaker. Jeg ønsker å gi noe som viser at jeg setter pris på mottakeren. Noe som minner meg om den som skal gå gaven, og dom jeg tror h*n setter pris på. Bruker lang tid på gaver, og kjøper gjerne gjennom hele året, spesielt når jeg kommer over noe som intuitivt føles riktig.

 

Anonymous poster hash: 223b5...495

[Anonym bruker]

Har en slik vi og. Og der er aldri leker eller morsomme ting på. Kun klær eller ting som trengs.

 

Anonymous poster hash: 4a76d...0bf