Synd, men vi må lære han å ta igjen:((

[Anonym bruker]

Gutten min på 4 år har aldri vært glad i barnehagen egentlig. Men etter han begynte på storbarnsavdeling har det vært to gutter som er ute etter han. De slår og kaster sand på han i sandkassen. Og jeg har lært han til å gå å si fra til en voksen når dette skjer. På foreldremøte har de fortalt at han er veldig flink å si fra dersom det er noe. Har tatt problemet opp med barnehagen før, men det blir ikke bedring. Nå har sønnen min begynt å få vondt i magen. Han sier hver morgen at han kan ikke i barnehagen fordi han har vondt i magen. Når vi kommer hjem sier han det samme. Dette går på helsa løs! Lærer dere barna og ta igjen? Min mor har sagt at vi må passe på så han ikke blir en hakkekylling, for det kan følge han videre til skolen også. Jeg er oppriktig redd og bekymret!! Nå er det slutt på å ikke ta igjen, han skal læres opp til å gjøre det samme tilbake, nok er nok:(

 

Anonymous poster hash: 55836...330

[Anonym bruker]

Gutten min på 4 år har aldri vært glad i barnehagen egentlig. Men etter han begynte på storbarnsavdeling har det vært to gutter som er ute etter han. De slår og kaster sand på han i sandkassen. Og jeg har lært han til å gå å si fra til en voksen når dette skjer. På foreldremøte har de fortalt at han er veldig flink å si fra dersom det er noe. Har tatt problemet opp med barnehagen før, men det blir ikke bedring. Nå har sønnen min begynt å få vondt i magen. Han sier hver morgen at han kan ikke i barnehagen fordi han har vondt i magen. Når vi kommer hjem sier han det samme. Dette går på helsa løs! Lærer dere barna og ta igjen? Min mor har sagt at vi må passe på så han ikke blir en hakkekylling, for det kan følge han videre til skolen også. Jeg er oppriktig redd og bekymret!! Nå er det slutt på å ikke ta igjen, han skal læres opp til å gjøre det samme tilbake, nok er nok:(

 

Anonymous poster hash: 55836...330

Alternativet til å gi opp, er ikke å ta igjen.

Lær gutten å stå opp for seg selv, si ting som "stopp" og "dette er ikke greit" osv. Høyt og tydelig.

Lær han å vise med hele seg at han trenger ikke ta i mot, ei heller ta igjen.

 

Anonymous poster hash: 7eb5f...76a

[snøsnø]

Er han ordsterk? Vi lærte vår datter (som bare gikk sammen med gutter i gruppa si) å ta igjen verbalt ved å parkere dem på deres egen arena.

 

Jeg tenker det er ok å lære barn at de ikke skal la seg ydmyke. MEN samtidig er det greit at det er voksne som rydder opp blant småtassene.

 

Har barnehagen sørget for å ha en ansatt "på" disse to som er plageånder en periode. Ta de gang på gang, kreve unnskyldning og få dem til å forstå hvordan det er å være den som bli utsatt for det de gjør?

[Anonym bruker]

Nei, man lærer ikke barn å ta igjen. Man lærer de å si fra, og si tydelig fra at de ikke liker det de andre gjør. Hvordan kan du som mor stå i bhg og klage over de andre barna om ditt barn gjør det samme (når han tar igjen) ? Ved å lære barnet ditt at det er ok å ta igjen, så lærer du det på en måte at det er ok med fysisk vold. Det kan du ikke gjøre. Det eneste du kan gjøre er å snakke med de i bhg, og evt ta kontakt med foreldrene til barna det gjelder. 

 

Husk også at du ikke er i bhg og ser alt som skjer...... barn kan finne på å overdrive litt om hva som skjer der, og det virker også som om du er veldig opptatt av dette noe barnet ditt antagelig har fanget opp og kanskje bruker litt. 

Anonymous poster hash: 9290d...a76

[Anonym bruker]

Jeg lærer ikke barna mine til å ta igjen, men jeg lærer dem å forsvare seg. Grensen kan være hårfin, spesielt når de "slemme" ikke gir seg. Men de skal uansett prøve med ord først.

 

Anonymous poster hash: 75f09...0f9

[Anonym bruker]

Når ikke hjelper at gutten sier ifra, så hadde jeg sagt at han kunne få ta igjen. Og hadde sagt i fra til bhg at jeg nå har sagt til min sønn at han kan få ta igjen på disse gutten siden dere i bhg tydeligvis ikke klarer å håndtere det!

 

Er så drittlei av at barn som bli plaget/mobbet bare skal stå der og ta imot når der er så tydelig at de voksne svikter!

 

Anonymous poster hash: f7dc4...744

[Anonym bruker]

Når ikke hjelper at gutten sier ifra, så hadde jeg sagt at han kunne få ta igjen. Og hadde sagt i fra til bhg at jeg nå har sagt til min sønn at han kan få ta igjen på disse gutten siden dere i bhg tydeligvis ikke klarer å håndtere det!

 

Er så drittlei av at barn som bli plaget/mobbet bare skal stå der og ta imot når der er så tydelig at de voksne svikter!

 

Anonymous poster hash: f7dc4...744

 

Signerer!!!

 

Anonymous poster hash: 84761...57e

[Anonym bruker]

Når ikke hjelper at gutten sier ifra, så hadde jeg sagt at han kunne få ta igjen. Og hadde sagt i fra til bhg at jeg nå har sagt til min sønn at han kan få ta igjen på disse gutten siden dere i bhg tydeligvis ikke klarer å håndtere det!

 

Er så drittlei av at barn som bli plaget/mobbet bare skal stå der og ta imot når der er så tydelig at de voksne svikter!

 

Anonymous poster hash: f7dc4...744

 

Signerer!!!

 

Anonymous poster hash: 84761...57e

[Anonym bruker]

Om det ikke har hjulpet å si fra til pedleder ville jeg i første omgang tatt det videre til bhg leder. Jeg ville krevd at de sa fra til de andre foreldrene.

Dette gjør dessverre ikke de fleste bhg før man krever det.

 

Om ikke dette hjelper ville jeg tatt det enda videre om det er samme ungene som plager og er slemme hele tiden. Da tenker jeg foreldrene til disse ungene trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 7ed64...f09

[Anonym bruker]

Her må du jo få til en skikkelig dialog med barnehagen.

 

Du må kreve endring. Et lite barn på 4 skal ikke få vondt i magen av tanken på å gå i barnehagen!

Si at du skal ha møte med pedagogisk leder på avdelingen samt styrer.

Fortell at du er lei av å ikke se bedring, at barnet ditt ikke har det godt og at det SKAL skje endringer øyeblikkelig.

Foreldrene til disse andre guttene bør kontaktes, slik at de også kan snakke med sine barn.

 

Jeg hadde stått sta og hissig på døren allerede mandag morgen!

 

Jeg ble mye plaget på barneskolen, og jeg fikk alltid beskjed om å ignorere og snakke med en voksen.

Ingenting skjedde og vi måtte til slutt flytte.

 

Jeg skulle ønske jeg hadde tatt igjen!

Jeg skulle sagt tydelig ifra til dem og forsvart meg når de slo.

Ved å løpe min vei så viste jeg kun svakhet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 84761...57e

[Honningmelon]

Mitt barn var eldre da. Gikk i første klasse. Han ble hakket på av noen gutter i klassa. Det nyttet ikke å be han si fra til se voksne hver gang. Det hjalp ikke. Jeg ba han om å ta igjen. Hver gang. Det gjorde han, han fikk respekt (han er ganske sterk) og har ikke blitt hakket på igjen.

[Anonym bruker]

Min bror opplevde dette i barnehagen da han var liten, min mor løste dette enkelt med å si ifra at neste gang tar du igjen. Det gjorde han, han slo, og ble ikke mer plaget etter det. Just saying... Ikke alltid det hjelper å bare satse på at barnehagen ordner dette, stakkars gutt som utsettes for slik plaging! Bedre at han tar igjen spør du meg så blir det slutt på plaginga.. De går ikke på noen som tar igjen en gang til. Sikkert ikke det pedagogisk riktige, men så lenge det hjelper så hvem bryr seg egentlig?

 

Anonymous poster hash: c2d7d...e59

[Anonym bruker]

Her hadde jeg lært gutten å knyte en skikkelig neve! La han årøve å slå på deg først, slik at han har øvd seg.

 

Det hjelper ikke med dialog. Gutten blir sett på som svak uansett.

 

 

Anonymous poster hash: d0168...fb2

[Anonym bruker]

Jeg har bedt mine barn ta igjen når alt annet er prøvd, dette gjorde jeg da vår eldste ble verbalt og fysisk plaget av en. Tok det opp med skola, samtale med foreldre men det gjentok seg gang på gang. Vårt barn svarte tilbake med spørsmål men dette ble ikke godt mottatt fra han som mobbet for da ble han satt i en situasjon han ikke greide å svare på ( det kunne være at mitt barn spurte om han viste hva det betydde det han sa til mitt barn , engelske banne ord) det ble da bare værre og det meste foregikk på skoleveien. Mitt barn var så fortvilt- da sa jeg at da tar du igjen. Og gjett om , mobberen fikk et spark i magen etter at han sparket mitt barn i skinnleggen og kasta sekken i søla. Mobberen skrek hele veien hjem og 30 minutter etterpå stod mobberen og hans far på trappa vår. Jeg støttet min barn 100 prosent, det ente med at faren ba om unnskyldning. Etter det har mitt barn ikke blitt plaget.

 

Anonymous poster hash: bffe9...727

[Anonym bruker]

Med de to eldste var jeg veldig; ikke slå, si heller ifra. Spesielt eldste er blitt mobbet. Så med de tre yngste har jeg lært at de skal ta igjen. Oppfordrer ikke at de skal slå selvfølgelig. Men, slår noen, så er det helt greit å ta igjen med samme mynt. 

Anonymous poster hash: 2df72...397

[Anonym bruker]

Gi styrer i barnehagen en skriftelig beskjed om at du gir ungen din lov til å ta igjen når han blur slått, kastet sand på osv. Og at han ikke skal få skjenn for å ha tatt igjen, er det noe så skal barnehagen ta kontakt med deg. Skriv at du etter gjenntatte ganger har tatt dette opp med barnehagen og ser ingen bedring gir du ditt barn lov til dette. Skriv at gutten gruer seg og dette med klumpen.

 

Gjorde dette med skolen, og der ble det bedring dagen etter jeg sendte brevet. Ungen som gruet seg til skolen, gråt, var full av blåmerker og generelt ikke hadde det bra på skolen syns det nå er supert på skolen og er lei seg hver gang hun er syk og må være hjemme. Så ts opp kampen og ikke gi deg! Og gjør det skriftlig, slik at du kan vise til dette og barnehagen må muligens arkivere dette slik st du har det for ettertiden også om det ikke bedrer seg.

 

Anonymous poster hash: 6f602...513

[Anonym bruker]

Alle mine 3 har lært å ta igjen.Aldri slå, dytte osv først, men helt klart ta igjen. De har stått opp for seg selv og tatt igjen når noen har slått. Lærere bekrefter at de aldri har begynt noe bråk og de er godt likt.

I dagens samfunn er man nødt til å lære barn å ta igjen.

Hva ville du selv gjort om noen angrep deg og slagene haglet? Vært passiv og tatt imot ? Neppe!

 

Anonymous poster hash: a2aa3...9f4

[Anonym bruker]

Datteren min vet meget godt at hun ikke skal være den som slår/dytter/etc først, men hvis det er noen som plager henne så skal hun stå opp for seg selv.

Jeg har sagt at det første hun kan gjør er å si slutt, jeg liker ikke at du slår meg/dytter meg og så gå vekk fra situasjonen. Men hvis det fortsetter så får hun lov til å ta igjen. 

 

Som voksen hadde jeg ikke godtatt at noen hadde slått, eller dyttet meg - så hvorfor skal datteren min godta det samme?

 

Jeg vil bare spesifisere at datteren min (som er 5år) forstår forskjell på om en jevnaldrende slår henne, enn en 2-åring som slår henne. Hun ville aldri slått en som er yngre enn seg

 

 

 

Anonymous poster hash: 8ab3e...28c

[Mia_73]

Sønnen min gikk i en liten familiebarnehage og de voksne der var veldig obs på voldelig oppførsel. Så han var ikke forberedt på hvor slem andre gutter kan være, det fikk han oppleve i skolen. Han merket fort at det ikke nyttet noe særlig å si fra til de voksne der, det hadde ikke noe konsekvenser utover til tilsnakk, og det var ikke noe de tok innover seg.

 

Mannen min sa til slutt at det er greit å forsvare seg, til nødt også med knytteneven. Ikke lenge etter det fikk vi en telefon at sønnen vår, klassens roligste gutt, hadde slått en annen gutt. Som forventet kom det frem at han hadde blitt ertet og dyttet av en eldre gutt og så hadde sønnen min slått én gang, hardt og plassert. Etter det har det aldri mer vært et problem og selv læreren, som ikke syntes det var greit å ta igjen, har måttet medgi at gutten min ikke ble slem selv etterpå, og heller ikke blir han ertet lengre.

 

Så for min del kan folk si at vold er aldri greit men noen skjønner ikke tilsnakk og for dem er det beste å smake sin egen medisin.

[Anonym bruker]

Men vil å ta igjen fungere for alle? Jeg husker fra skolen at det var noen barn som ble terget fordi det var så underholdende når de ble sinte. Hvis man ikke er så sterk, hvordan skal man da ta igjen?

 

Anonymous poster hash: 03943...137

[>.< (^^^)]

Kjenner jeg blir sint! Hvor er de voksne da?

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet og jeg kan love dere at hvis jeg sa fra eller sladret ble ting mye verre, de fikk en reaksjon og det var det de var ute etter. Min far lærte meg å ta igjen. Bruk vold mot vold var hans motto. Det hjalp. Jeg var sterk og større enn de aller fleste guttene som mobbet meg og jeg trente mye. Løsningen ble rett og slett å sparke/slå/lugge eller drite ut personen det gjaldt. De ble redde for meg etterhvert og lot meg være. Lærerne sa aldri noe annet til de som mobbet enn at de hadde gjort seg fortjent til det jeg gjorde.

 

Anonymous poster hash: 978bd...ac9