Finne tilbake følelsene?

[Anonym bruker]

Er det noen som har erfaring med når en av partene i forholdet ikke elsker motparten lengre? Er det mulig å finne tilbake til de gode følelsene? Og hvilke metoder kan man bruke? Vi har time til parterapi, men det er noen uker til og det er så tungt å leve i det uvisse... Er det best å være mer sammen eller trenger man tid hver for seg?

 

Anonymous poster hash: 7ea2f...477

[Anonym bruker]

Jeg følger tråden din. Lurer på det samme, og lever inderlig i håpet. Lykke til <3

 

Anonymous poster hash: a7a61...851

[Anonym bruker]

Takk, og lykke til til deg/dere også Her er vi like triste begge to og er forberedt på å jobbe for å få det til, men det er tungt å ikke vite om det i det hele tatt er mulig...

 

Anonymous poster hash: 7ea2f...477

[Anonym bruker]

Kanskje dere skal prøve å overraske hverandre? 

Livet går opp og ned, det er noe de gamle også sier. Det er ikke kyss og klem hver dag i 50 år.

 

Gjør noe helt annerledes enn motparten forventer. Feks, er du en som aldri har brukt å være ute i naturen? Da gjør du dette, helt mot ditt normale mønster. 

 

Når jeg begynner å få vennefølelser for mannen, spirer forelskelsen opp igjen når han gjør ting som imponerer eller overrasker meg. 

Anonymous poster hash: e19c2...aca

[Anonym bruker]

Takk for svar, men tror dessverre at det kreves en god del mer enn det for at vi skal komme oss gjennom dette😥

 

Anonymous poster hash: 7ea2f...477

[moota m storebror&lillebror]

Jeg mistet følelsene for samboeren min etter 8 år og 2 barn sammen.

Eller egentlig så forsvant de mer og mer etter 7 år. Det tok 1 år før jeg gikk. Jeg klarte ikke mer og elsket han ikke lenger. Barna og jeg flyttet ut. Vi var litt frem og tilbake og prøvde å være sammen for å se om det var det rette, men det var ikke det.

Vi fant begge 2 nye kortvarige kjærester. Etter et par år og masse frustrasjon og forvirring i et par mnder så innså jeg at følelsene mine var kommet tilbake. Hat (var ikke hat når jeg gikk, men ting som skjedde mellom oss når det var slutt var nærmest hat) ble til elsk. Han hadde forandret seg en del også. Jeg hadde endret meg noe også.

Vi startet på nytt. Det var tungt. Vi hadde begge vært med andre. Men vi satset alt og kjøpte hus relativt fort og flyttet sammen. Det gikk knallbra lenge! Jeg fridde og lenge var livet så bra som det kunne bli. Jeg levde i en rosa boble og tenkte og trodde at ingenting kunne stoppe oss og at vi hadde blitt sterke av å gå sammen gjennom de vanskelige tingene.

 

Lenge levde jeg i den troen. Til det en dag brast. Og hele livet gikk i grus. Han dreit seg ut. Hadde han ikke gjort det, hadde vi nok levd lykkelig alle våre dager. Jeg valgte å bli, men har ikke tillit til han. Det livet jeg forespeilte meg kommer jeg kanskje aldri til å få og det koster masse masse og ikke gi opp igjen.

[Anonym bruker]

Kommer an på tror jeg.

 

Har hatt en krise i ekteskapet i 4 år nå. Følelsene mine er døde, og de er dessverre ikke til å gjenopplive. Vi har vært til både samlivsterapi og hos sexolog, samt tatt tiden til hjelp.

 

Vi står vel egentlig nå på et sted om vi skal fortsette å leve som venner (uten sex) eller gå hvert til vårt. Sistnevnte sitter ekstremt langt inne hos oss begge, da vi har tre små barn sammen.

 

Men slik jeg ser det, er det bare et tidsspørsmål før vi skilles. Dette er en uutholdelig situasjon.... :-(

 

Anonymous poster hash: 8aee9...7f7