Anonym bruker Skrevet 7. november 2014 #1 Skrevet 7. november 2014 Etter 3 år med prøving er jeg endelig gravid. Men jeg er så veldig redd for å miste... når man leser her inne får man jo nesten inntrykk av at det er vanligere med MA enn at det går bra Er nesten 6 uker nå, og er nesten sikker på at det ikke er noe å finne på ul om 2 uker.... Anonymous poster hash: e845c...e93
Anonym bruker Skrevet 7. november 2014 #2 Skrevet 7. november 2014 Prøv å tenke på at man alltid bare hører om alt som går galt. Stort sett går ting fint, men det er lite å skrive om. Dermed blir det en sterk overrepresentasjon av MA og SA og utro menn og grinete toåringer og problemer med leietakere og fæle sjefer. :-) Anonymous poster hash: cb475...e0e
Anonym bruker Skrevet 7. november 2014 #3 Skrevet 7. november 2014 Gratulerer så mye med graviditeten! Er vel ca 20% som mister, så med 8 av 10 går det bra med. Det er ingenting du kan gjøre med det, så det er bare å senke skuldrene, og la naturen gå sin gang. Vet det er klisje, men er jo slik det er. Og hvis du godtar at dette kontrollerer man ikke selv, vil det bli enklere igjennom alle milesteinene du skal igjennom. Nå er det bekymring for ul i uke 8, deretter er det i uke 12 hvis du skal det. Så vil du være bekymret før OUL i uke 18, for tenk hvis det er noe feil og man må avbryte. Så er det uke 23-25 slik st det blir levedyktig, så er det til uke 37 slik at det ikke er prematur. Så vil du bekymre deg for fødsel, og eventuell overtid. Og så skal jeg love deg st du får den største bekymringen som varer livet ut; "skal jeg ha ansvar for og ta vare på dette lille menneske?!" Poenget mitt er at du vil heretter og livet ut ha forskjellige bekymringer over ting du ikke kan styre. Så prøv å nyte alle steg allerede nå, for dette er det flotteste og tøffeste man går igjennom ☺️ Anonymous poster hash: 9f9be...2f8
Fashionista Skrevet 7. november 2014 #4 Skrevet 7. november 2014 Prøv å unngå DiB litt i din situasjon. Man kan fort bli litt skremt og veldig engstelig for at slik skal ramme en selv... Ja, det er ikke "uvanlig" å miste, men husk at de aller fleste svangerskap pleier å gå bra! Mange som har mistet bruker kanskje nettopp dette forumet for å lufte tanker,følelser og opplevelser omkring temaet som de ikke deler med så mange andre og hvertfall ikke med "fullt navn og bilde" hvis du skjønner. Jeg er en av de som selv mistet aller første gang jeg var gravid og nettopp dette forumet var en stor støtte for meg da jeg fikk delt mine tanker med andre som hadde opplevd det samme. Jeg delte det jo ikke med Gud og Hvermansen..
Anonym bruker Skrevet 8. november 2014 #5 Skrevet 8. november 2014 Huff, kjenner meg sånn igjen i hvordan du har det. Syntes ukene frem til uke 12 der risikoen for SA/MA reduseres drastisk var helt grufulle. Og etter det forsvant symtomene, noe som absolutt ikke gjorde saken bedre. For meg var statistikken en støtte for hver dag som gikk, fordi hver dag var større sjans for at alt gikk bra. Og sjansen for at det går bra er enormt stor i uke 6 og hjertet har begynt å banke. Da jeg kom i uke 10 bestilte jeg en doppler, den var fantastisk god å ha for meg som var bekymret og trengte en bekreftelse. Anonymous poster hash: 6f5b9...6b7
Anonym bruker Skrevet 8. november 2014 #6 Skrevet 8. november 2014 Jeg forstår frykten din godt, hi.. Det sies at så og si alle kvinner opplever å miste, men veldig mange gjør det så tidlig at de ikke engang visste at de var gravide. Var mer som en forsinket mens. Ang å miste senere i svangerskapet, dessverre skjer det, men de aller fleste gravide går det bra med Selv har jeg født 4 barn. Har opplevd mange av faresignalene, som blødning osv, men det har gått fint. Men man blir så stresset! Jeg gikk i 8 mnd og bekymret meg for å miste, og etter barna ble født gikk jeg det påfølgende året og var redd for krybbedød. Stresset meg veldig opp og sov dårlig. Konstant redd for at noe skulle skje. Men det har gått supert med alle barna Tror det ligger i vår natur å bekymre oss, spesielt når det kommer til ting vi har null kontroll over. Men for min del slapp litt av frykten taket etter jeg begynte å kjenne liv. Da kjente jeg jo daglig tegn på aktivitet. Jeg kjøpte meg også en doppler slik at jeg selv kunne følge med på babyens hjerteslag. Da slapp jeg å rakne helt om det var en dag det var litt lite aktivitet i magen. Så jeg anbefaler deg å kjøpe en slik Lykke til og gratulerer med spira! Dette kommer nok til å gå kjempefint! Anonymous poster hash: c1269...61a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå