Far bryr seg ikke - hva ville du ha gjort?

[Anonym bruker]

Sønnen min bor halvparten av tida hos far og halvparten hos meg. Han spiller i korps, men faren har rotet bort noteboka, slik at sønnen ikke får øvd. Dette er andre gangen på rad han dukker opp på øving uten noter og dermed uten å ha øvd. Ikke gøy. Jeg har mange ganger bedt far lete, men han gidder ikke. Jeg har bedt han kjøpe nye noter, men det vil han ikke. Han sier bare at de må jo dukke opp.

 

Hva ville dere ha gjort? Kjøpe nye noter som han kan ha bare hos meg? Da får han bare øvd annenhver uke. Kjøpe nye noter å sende med slik at faren kan rote bort dem også? (Ikke første gang notene har vært borte...) Slutte i korpset? 

 

Hvordan løser man slike problemer når det ikke nytter å snakke sammen og komme fram til en løsning?

Anonymous poster hash: 954c7...1fe

[Anonym bruker]

Familivernkontoret!

Anonymous poster hash: 47073...e5a

[Anonym bruker]

Ja, har time på fvk om to uker. Skulle gjerne ha løst problemet før det, hvis ikke blir det enda fire øvinger uten noter...

 

Anonymous poster hash: 954c7...1fe

[Maleficent]

Kjøp noter og ha de hos deg, kopier et sett og send med så gutten får øvd hos far også. Så lenge gutten ønsker å spille i korps burde far også støtte ham.

[cecilies mamma]

Jeg ville kjøpt noter for å ha hos meg, så faller ikke barnet helt ut av det

[Anonym bruker]

Ja, har time på fvk om to uker. Skulle gjerne ha løst problemet før det, hvis ikke blir det enda fire øvinger uten noter...

 

Anonymous poster hash: 954c7...1fe

 

Da tror jeg at jeg hadde kjøpt nye noter - og tatt med regningen til far på fvk (nei, det er fristende, men sikkert ikke lurt)

 

Be gutten alltid, alltid uten unntak pakke ned notene i instrumentkassa med det samme de er brukt.

 

Anonymous poster hash: 47073...e5a

[Love my kidz]

Kan ikke gutten ha ansvaret for å passe på sånt selv? Man må være minimum fjerdeklassing for å spille i korps, og han burde klare å passe på notene sine?

[Superdolly]

Jeg ville ha kjøpt nye noter, og så ville jeg kopiert dem og sendt kopiene med til far. Jeg ville også tatt en prat med gutten om å passe på notene sine og legge dem på plass med en gang han har øvd, slik at han vet hvlr han har dem.

[Anonym bruker]

Problemet oppstår før gutten min i det hele tatt får notene hjemme hos faren. Jeg pakker tingene hans, far henter dem hos meg og så - gudene må vite hva som skjer - men noe blir rett som det er borte i den prosessen. Om det er i bilen til faren, om han pakker det ut og legger det et eller annet sted han glemmer hvor er etterpå eller hva som skjer vet jeg ikke. Gutten er som regel ikke med når faren henter tingene, for han henter dem før han henter sønnen på sfo. Dessverre er instrumentkassen for liten til å ha plass til notene inni, så det nytter ikke å legge dem der. 

 

Det gjelder forresten ikke bare noter, heller. Rett som det er forsvinner ett eller annet: fotballskoene, regnjakka, sykkelhjelmen og jeg vet ikke hva. Jeg pakker det ned, men når gutten skal bruke det hos pappaen noen dager senere, får jeg tekstmelding om jeg vet hvor de er. Det vet jeg jo selvsagt ikke, for jeg pakket det i bagen som faren hentet, og hva han har gjort med det etterpå, kan jo ikke jeg vite. Det er ikke gutten som roter det bort, for han har ikke brukt det fra han kommer til faren og faren ikke finner det og sender meg sms. Hele problemet er egentlig at faren er en rotekopp av dimensjoner og også at han åpenbart ikke har noen interesse av å finne tingene. Hadde han hatt det, ville han jo ha lett til han hadde funnet dem. Blir så oppgitt!

Anonymous poster hash: 954c7...1fe

[Superdolly]

Da hadde jeg tatt en alvorsprat med far. Det han gjør her, er jo å straffe ungen ved å rote bort tingene hans og ikke gidde å gjøre en innsats for å finne dem igjen. I tillegg straffer han deg økonomisk ved å pålegge deg å kjøpe nytt til stadighet.

 

Nytter det ikke å prate med ham, dra ham med til familievernkontoret. Kanskje de kan banke litt vett inn i hodet på ham.

[Anonym bruker]

Har dessverre prøvd både alvorsprater og å ta det opp på familiekontoret tidligere. Det nytter bare ikke. Har mange ganger tenkt at gutten burde ha to av alt, slik at han i hvert fall hadde alt i orden når han er hos meg, men det blir jo veldig dyrt, da. På familiekontoret føler jeg at jeg ikke får noe særlig støtte. Hun vi er hos, vil aldri ta noe parti og er kun diplomatisk og prøver å unngå konflikt hele tiden. Resultatet er at jeg tar opp ting og får luftet det med en tredjeperson til stede, men vi kommer aldri til noen konklusjon fordi jeg mener det jeg mener, pappaen mener det han mener, og hun vi er hos bare gjentar hva begge mener og mener ingenting selv. Er til å bli sprø av! Dere som har erfaring fra familiekontoret, er det alltid slik at de ikke tar parti i saker der den ene åpenbart har rett (slik som nødvendigheten av å faktisk ha det utstyret man trenger tilgjengelig når man skal bruke det)?

 

Anonymous poster hash: 954c7...1fe

[Anonym bruker]

Be om ny veileder på fvk.

 

Anonymous poster hash: 8cd44...ade

[Anonym bruker]

Be om ny veileder på fvk.

 

Anonymous poster hash: 8cd44...ade

Aha, så det er en mulighet. Da skal jeg gjøre det. De er ikke opplærte til å ikke ta parti, altså?

 

Anonymous poster hash: 954c7...1fe