Hvem er egentlig viktigst i livet?

[Anonym bruker]

Tankevekkende lesing om hvem som egentlig er viktigst i livet - barna dine eller partneren?

 

http://innercastle.no/2014/11/04/barna-dine-er-ikke-det-viktigste-i-livet/

 

 

Jeg tror det som står her er viktigere enn man ofte tenker på. Og kanskje burde mange tenke mer på det før de går inn i forhold også.

 

Hva mener dere?

Anonymous poster hash: 2ffae...6fb

[Anonym bruker]

Det viktigste i livet mitt er barna og det samme føler mannen. Det betyr ikke at vi ikke har tid til hverandre, vi kysser, klemmer osv hver dag. Vi går ut å spiser sammen, har alenetid osv.

Hadde mannen kommet til meg og sagt at jeg var det viktigste i livet hans, så hadde jeg reagert! Barna er vårt kjøtt og blod, ingen garanti for at jeg er sammen med mannen om 5 år liksom.

Synes artikkelen var dårlig

 

Anonymous poster hash: 58efa...b12

[Anonym bruker]

Det viktigste i livet mitt er barna og det samme føler mannen. Det betyr ikke at vi ikke har tid til hverandre, vi kysser, klemmer osv hver dag. Vi går ut å spiser sammen, har alenetid osv.

Hadde mannen kommet til meg og sagt at jeg var det viktigste i livet hans, så hadde jeg reagert! Barna er vårt kjøtt og blod, ingen garanti for at jeg er sammen med mannen om 5 år liksom.

Synes artikkelen var dårlig

 

Anonymous poster hash: 58efa...b12

 

Jeg er ikke enig. Det er satt på spissen, og man trenger ikke være udelt enig i det som står der.

 

Du og mannen har tydeligvis et godt forhold hvor dere faktisk gjør det som står i artikkelen, dere prioriterer å ha et godt forhold, og dermed skaper dere gode forhold for barna deres. Hvordan har barna det når de vokser opp i forhold som ikke er gode?

 

 

 

Anonymous poster hash: 2ffae...6fb

[Anonym bruker]

Hvorfor må noen være viktigST? For meg er mannen og barnet mitt likeverdige...

 

Anonymous poster hash: 5222a...bcf

[Anonym bruker]

Hvorfor må noen være viktigST? For meg er mannen og barnet mitt likeverdige...

 

Anonymous poster hash: 5222a...bcf

 

Det er jeg enig i. Men jeg tror det er mange som glemmer hvor viktig partneren er i familien. Alle trenger oppmerksomhet, føle seg ønsket og sett og satt pris på - også voksne i verste småbarnsperiodene.

 

Anonymous poster hash: 2ffae...6fb

[Anonym bruker]

Jeg elsker både mannen min og barna mine av hele mitt hjerte!  Hvorfor må noen elskes mer eller mindre?

Anonymous poster hash: 13f60...7fc

[Berta_78]

Jeg kjenner at det er umulig å ta hva som helst på alvor når det publiseres av et selskap/konsept som heter inner castle.

[valkyrien]

Guttungen er viktigst, rett og slett fordi han trenger meg mer enn mannen min trenger meg.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at det er umulig å ta hva som helst på alvor når det publiseres av et selskap/konsept som heter inner castle.

 

Jeg fant dette fordi noen venner (som ikke er spesielt alternative av seg) hadde lagt det ut på fb.

Jeg så ikke etter hvem som står bak teksten, fordi jeg ikke synes det er så viktig med tanke på å få i gang en diskusjon.

 

Jeg er ikke enig i at partneren er viktigere er barna, jeg liker ikke å skille slik. Men man trenger ikke være her inne på forumet lenge før man ser hva som skjer når man ikke prioriterer forholdet særlig høyt, når man ikke respekterer partneren, viser den andre at man er glad i og stiller opp for hverandre.

Tenkte at det kunne være en inngang til å diskutere forhold, hvem man får barn med, hva man gjør for å holde sammen osv. Men, tydeligvis ikke noen interesse for det fordi "kilden" var feil.

 

God fredagskveld videre

 

Anonymous poster hash: 2ffae...6fb

[Anonym bruker]

Den bloggen gadd jeg ikke lese hele av. Det viktigste i livet er uten tvil mine tre barn! Mannen etter det - det er ikke noe jeg går og tenker på til vanlig, men når spørsmålet stilles - helt klart barna. Jeg tar det som en selvfølge at mannen mener det samme.

 

Dersom mannen går i fra meg blir jeg lei meg, men etter litt tid så skal jeg komme meg videre - det er en trygghet å vite at mitt liv ikke er helt avhengig av han. Skulle han dø så vil det knuse hjerte mitt, men jeg kommer meg videre.

 

Dersom et av mine barn hadde jeg slitt med lysten til å leve, og det ville vært mine gjenværende barn som hadde fått meg til å stå opp om morgenen. Dersom alle mine barn hadde gått bort hadde livet (slik jeg føler det nå) ikke hatt noen mening.

 

Anonymous poster hash: 1bdef...c51