Angående temaet barnevern

[Anonym bruker]

Etter å ha hengt noen år på dette forumet begynner jeg å utvikle Tvangstanker jeg ikke kan kontrollere. Hver dag dukker det tanker opp i hodet mitt om barnevernet ringer meg snart. Fordi barnet mitt ikke har det bra.

I går hadde tre-åringen et helt vanlig friskt trassanfall i garderoben. Da kom tanken om at bhg stiller spørsmålstegn om mine morsevner. Samme når såret på armen ikke gror eller når han sier han ikke vil hjem fra barnehagen. Da han hadde sagt at tissen til mamma er ødelagt etter å ha sett meg på badet (fordi jeg ikke har penis), ventet jeg på telefon fra barnevernet samme dag.

Jeg er trygg på at barnet mitt har det bra. Likevel blir jeg nesten paranoid pga alt fokus på beymringsmeldinger og barnevern her inne.

 

Er det flere enn meg?

 

Anonymous poster hash: 6ead1...e22

[Anonym bruker]

Nei. det folk sier her tar jeg med en klype salt. Men om du oppriktig utvikler sånne tanker av å være på et forum på nett så anbefaler jeg deg på det sterkeste å ikke være her...

Anonymous poster hash: 35124...11f

[Anonym bruker]

Du er ikke alene om sånne tanker.. Egentlig ikke pga dette forumet, men pga alle skrekkhistorier man hører rundt om kring, og hvilke merkelige ting det meldes om. 

Anonymous poster hash: 325d2...dcc

[Anonym bruker]

Sånn er jeg å. I perioder er jeg helt hysterisk. Ferien min ble nesten ødelagt i sommer, da vi fikk en stor beskyldning fra naboen på noe vi ikke hadde gjort. Dette var den dagen vi dro på ferie, og jeg satt kun og ventet på telefon fra barnevernet hele ferie, var sikker på at hun var så sinne på oss, at hun hadde ringt barnevernet med falske beskyldninger.. 
Jeg har roet meg litt ned nå, men tankene dukker opp stadig vekk.

 

Det er egentlig ikke så rart vi har disse tankene, når vi hører alle de skrekkhistoriene som er overalt.. 

Anonymous poster hash: 0d446...635

[Anonym bruker]

To ting:

 

-Slutt å lese her.

 

-Snakk med legen din om tvangstanker.

 

God bedring.

Anonymous poster hash: 2ad8b...513

[Anonym bruker]

Ja jeg er også sånn!

Når småen sier i barnehagen: "GÅ mamma! Jeg skal være i barnehagen,jeg vil ikke hjem"!

Så tenker jeg at de må jo tro at han ikke har det bra hjemme,mens han egentlig bare sier det fordi han sint på meg pga at jeg er borte fra han.

 

Når småen får raserianfall på offentlig steder så tenker jeg at tenk om noen av de rundt er fra barnevernet,å at de syns jeg takler barnet helt feil.

 

Drar jeg med bussen etter leggetid så er jeg redd for hvem som ser det,for tenk om noen sender beskymringsmelding på at vi ikke er hjemme til leggetid.

En bekjent av meg fikk nemlig beskymringsmelding nettopp pga dette.

 

Å når jeg har det rotete i leiligheten å det ringer på så tenker jeg,tenk om det er barnevernet.

 

Spiser vi for en gangsskyld på Dolly til middag så er jeg redd noen ser det å får tror at småen bare får sånn mat.

Jada jeg vet jeg sliter skikkelig men har sett så når det gjelder barnevernet..

Anonymous poster hash: 0e315...325

[Anonym bruker]

Måtte le litt nå, ikke av bekymringene dine men av det han sa om at tissen din var ødelagt.Min 3 åring sa akkurat det samme her om dagen.

Skal nok mer til før bv kommer. Ungene mine har sagt mye rart, og bhgpersonalet sa til meg en gang at de blir fortalt mye merkelig.

 

Anonymous poster hash: b4037...d3c

[Anonym bruker]

I det store og det hele tenker jeg ikke stort over det, men jeg leste en repotasje på nett om ei alenemor som hadde bedt om hjelp hos BUP til det eldste barnet, ho mistenkte ADHD. Ho endte opp med å miste alle 3 barna sine fordi BUP meldte ho til barnevernet. Den rasjonelle biten av meg tenker at det er veldig mye mer til den historien enn hva som kom frem i repotasjen, var jo kun hennes side av saken som kom frem. Men likevel kjenner jeg meg helt kvalm av tanken fordi jeg har selv bedt om å få mitt barn henvist til BUP, tenk om de mener at det er jeg som er grunnen til barnets vansker, tenk om de melder oss til barnevernet, tenk om jeg mister barnet mitt. 

Anonymous poster hash: bedea...f6c

[Anonym bruker]

 

I det store og det hele tenker jeg ikke stort over det, men jeg leste en repotasje på nett om ei alenemor som hadde bedt om hjelp hos BUP til det eldste barnet, ho mistenkte ADHD. Ho endte opp med å miste alle 3 barna sine fordi BUP meldte ho til barnevernet. Den rasjonelle biten av meg tenker at det er veldig mye mer til den historien enn hva som kom frem i repotasjen, var jo kun hennes side av saken som kom frem. Men likevel kjenner jeg meg helt kvalm av tanken fordi jeg har selv bedt om å få mitt barn henvist til BUP, tenk om de mener at det er jeg som er grunnen til barnets vansker, tenk om de melder oss til barnevernet, tenk om jeg mister barnet mitt. 

 

Anonymous poster hash: bedea...f6c

 

Hvis det er hun med en sønn og et tvillingpar, så tok de ikke barna hennes, hun gav dem fra seg frivillig etter hva jeg har hørt.. Hun fikk masse oppfølging og hjelp gjennom 2 år.

 

Anonymous poster hash: 325d2...dcc

[Anonym bruker]

 

 

I det store og det hele tenker jeg ikke stort over det, men jeg leste en repotasje på nett om ei alenemor som hadde bedt om hjelp hos BUP til det eldste barnet, ho mistenkte ADHD. Ho endte opp med å miste alle 3 barna sine fordi BUP meldte ho til barnevernet. Den rasjonelle biten av meg tenker at det er veldig mye mer til den historien enn hva som kom frem i repotasjen, var jo kun hennes side av saken som kom frem. Men likevel kjenner jeg meg helt kvalm av tanken fordi jeg har selv bedt om å få mitt barn henvist til BUP, tenk om de mener at det er jeg som er grunnen til barnets vansker, tenk om de melder oss til barnevernet, tenk om jeg mister barnet mitt. 

 

Anonymous poster hash: bedea...f6c

 

Hvis det er hun med en sønn og et tvillingpar, så tok de ikke barna hennes, hun gav dem fra seg frivillig etter hva jeg har hørt.. Hun fikk masse oppfølging og hjelp gjennom 2 år.

 

Anonymous poster hash: 325d2...dcc

 

Jeg oppfattet det som at barnevernet bestemte omsorgs overtakelse, men at ho valgte å samarbeide for å gjøre overtakelsen lettere for barna fremfor at de skulle rives ut av armene hennes. 

Uansett som jeg skreiv, alt kommer ikke frem i en repotasje. Men likevel blir jeg sittende med en bismak i munnen og en bekymring fordi jeg har valgt å involvere BUP i vårt liv. 

 

Anonymous poster hash: bedea...f6c

[Anonym bruker]

Nå må dere slutte. Ja det verserer mange skrekkhistorier der ute, men de gir sjelden all info om saken. Barnevernet blir kontrollert i hue og ræva på den jobben de gjør av fylkesmannen, kommunerevisjonen, ledere høyere oppe på kommunalt nivå osvosv. Avgjørelser om å bli flyttet fra foreldre skal avgjøres av fylkesnemda. Og denne avgjørelsen kan klages til tingretten og videre opp i rettsystemet. I begge disse instansene har begge parter mulighet til å legge frem bevis og argumentere sin sak. Foreldre har krav på gratis advokat. Mao kjempevanskelig å flytte barn på feil grunnlag. De aller fleste bekymringsmeldinger til barnevernet blir henlagt enten før eller etter en kartlegging (/undersøkelse). Spiller foreldre med åpne kort i denne undersøkelsen og man er gode nok foreldre blir det ikke noe videre sak. Barnevernet skal passe på at barn har det bra, og grunnholdningen er at de har det best hos biologiske foreldre. Slutt å vær så redde for barnevernet. Om noen skulle sendt en bekymringsmelding på mitt barn hadde jeg ikke blitt det fnugg bekymret. Jeg vet at jeg er god nok forelder. Og hvis bv mener annerledes er jeg lydhør på hva jeg evt kan gjøre bedre. Jeg vil jo det beste for sønnen min.

Og dessuten, ALLE vet at barn sier de underligste ting. Særlig i sen barnehagealder / tidlig skolealder. Er en del av normal utvikling.

 

Anonymous poster hash: f8529...b51

[Anonym bruker]

Jeg jobber mye sammen med barnevernet og har meldt flere familier gjennom jobben min. Jeg vet hvor mange alvorlige saker de har, og at de har stor ressursmangel. Jeg er aldri redd for barnevernet. Tro meg, de tåredryppende historiene dere leser er løgn fra ende til annen.

 

Anonymous poster hash: 04097...581

[Anonym bruker]

Hahaha, nei nå tror jeg du må slappe av. Har vært mor i 10 år. Ung alenemor t.o.m, aldri tenkt tanken.

 

Anonymous poster hash: d0504...ad4