Jeg blir så oppgitt over sliten venninne

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne, egentlig min beste venninne, som alltid er så veldig sliten! Alltid. Hun bor alene, har ingen barn. De siste helgene jeg har vært sammen med henne, så har hun sovet bort store deler av dagene og resterende tid klaget på at hun er så sliten. Det er jo sånn at de andre til stede også reagerer på at den ene av oss dropper ut av fellesskapet for å sove så vanvittig mye. Vi skal treffes idag og bare på de siste dagene har hun sendt to mld om hvor ekstremt sliten hun er, samt at hun sa det i tlf da vi avtalte og møtes. Etter siste mld hennes skrev jeg at hvis hun ikke orker å treffes, så får hun heller si det. 

 

Jeg forstår ikke hva hun vil med å fortelle at hun er så sliten. Kanskje bare få det ut. Etter den ene helgen vi var sammen, så spurte jeg henne om hun har vært til legesjekk, for det er ikke normalt å være så sliten. Da ble hun kjempesur og mente at jeg var en krevende venninne som alltid mente hun måtte være på topp. Hvilket er helt absurd! Når hun ikke tolker mld mine feil sier hun at jeg er en av de få vennene hun kan være sliten sammen med, at det ikke er noe krav til at man må være så sosial sammen, men kan bare henge sammen uten noe stress og press. Flere ganger tolker hun meg totalt feil og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått slengt i trynet at det er så slitsomt med venner som krever at hun skal være på topp hele tiden. Gang på gang på gang på gang må jeg avkrefte det, og overtale henne til at jeg ikke mener det. Det begynner faktisk å bli et stort problem i relasjonen vår. 

 

Hva bør jeg gjøre tro? Kutte henne litt ut til slitenheten er over? Jeg kan tydeligvis ikke prate med henne om det, eller om noe som helst litt vanskelig, for da er jeg en krevende venn. For litt siden avlyste hun at vi skulle treffes, og da jeg for èn gangs skyld sa klart ifra at jeg var litt skuffa, så kom den samme lange tiraden igjen. Hun eier jo ikke selvinnsikt og ser heller ikke de rundt seg. Hun tror bare alle er ute etter å ta henne hele tiden virker det som. 

Anonymous poster hash: 38223...b50

[Anonym bruker]

Kanskje hun er syk? En uoppdaget sykdom eller psykisk sykdom? Skjønner godt at du blir lei av å høre på at hun er så sliten hele tiden! Men hadde kanskje vært en ide å ta det opp med henne - om hun kanskje skulle tatt seg en tur til legen eller om det er noe annet som plager henne?

Kan jo være noe så enkelt som lav blodprosent.. Er ikke alltid så lett å se seg selv. Da syns jeg at du som hennes gode venninne bør ta tak i det og "konfrontere" henne!

 

Anonymous poster hash: fc7bc...e43

[Anonym bruker]

 

Jeg har ei venninne, egentlig min beste venninne, som alltid er så veldig sliten! Alltid. Hun bor alene, har ingen barn. De siste helgene jeg har vært sammen med henne, så har hun sovet bort store deler av dagene og resterende tid klaget på at hun er så sliten. Det er jo sånn at de andre til stede også reagerer på at den ene av oss dropper ut av fellesskapet for å sove så vanvittig mye. Vi skal treffes idag og bare på de siste dagene har hun sendt to mld om hvor ekstremt sliten hun er, samt at hun sa det i tlf da vi avtalte og møtes. Etter siste mld hennes skrev jeg at hvis hun ikke orker å treffes, så får hun heller si det. 

 

Jeg forstår ikke hva hun vil med å fortelle at hun er så sliten. Kanskje bare få det ut. Etter den ene helgen vi var sammen, så spurte jeg henne om hun har vært til legesjekk, for det er ikke normalt å være så sliten. Da ble hun kjempesur og mente at jeg var en krevende venninne som alltid mente hun måtte være på topp. Hvilket er helt absurd! Når hun ikke tolker mld mine feil sier hun at jeg er en av de få vennene hun kan være sliten sammen med, at det ikke er noe krav til at man må være så sosial sammen, men kan bare henge sammen uten noe stress og press. Flere ganger tolker hun meg totalt feil og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått slengt i trynet at det er så slitsomt med venner som krever at hun skal være på topp hele tiden. Gang på gang på gang på gang må jeg avkrefte det, og overtale henne til at jeg ikke mener det. Det begynner faktisk å bli et stort problem i relasjonen vår. 

 

Hva bør jeg gjøre tro? Kutte henne litt ut til slitenheten er over? Jeg kan tydeligvis ikke prate med henne om det, eller om noe som helst litt vanskelig, for da er jeg en krevende venn. For litt siden avlyste hun at vi skulle treffes, og da jeg for èn gangs skyld sa klart ifra at jeg var litt skuffa, så kom den samme lange tiraden igjen. Hun eier jo ikke selvinnsikt og ser heller ikke de rundt seg. Hun tror bare alle er ute etter å ta henne hele tiden virker det som. 

 

Anonymous poster hash: 38223...b50

 

 

 

Jepp, virkelig god venninne som kutter ut noen som har det vanskelig for å så ta henne inn i varmen igjen når hun er bra. Hva skjedde med å hjelpe folk man er glad i?

 

Anonymous poster hash: f058f...741

[Anonym bruker]

Huff. Denne venninnen kunne vært meg, bare at jeg ikke sover så mye. Det klarer jeg ikke, selv om jeg skulle ønske. Jeg er så sliten, så sliten... Sliten når jeg våkner, sliten når jeg skal legge meg... Sliten i søvne. 

Legen finner ikke noe galt ved meg, annet enn en mild depresjon. Dette er en vedvarende depresjon, men at den skal suge hele livet ut av meg? Det skjønner jeg ikke... Jeg tror det er noe mer som ligger bak, trolig psykisk, men jeg vet ikke hva det er. Jeg vet bare at jeg er så konstant sliten. Utmattet. Det er så vondt, så vondt... 

Har ingen råd til deg annet enn å gi henne tid, og kanskje forsøke andre måter å få henne til legen på. Vitaminmangel kan fort føre til sånne tilstander. For ikke snakke om mer alvorlige tilstander også... 

Anonymous poster hash: 1a14e...5ae

[Anonym bruker]

Jeg mistenker depresjon her jeg og. Da blir man ofte helt matt og vil bare sove. Men jernmangel, og andre mangler i kroppen kan gi tilsvarende symptomer. En legesjekk burde hun ta!

Anonymous poster hash: cec59...b6b

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har ei venninne, egentlig min beste venninne, som alltid er så veldig sliten! Alltid. Hun bor alene, har ingen barn. De siste helgene jeg har vært sammen med henne, så har hun sovet bort store deler av dagene og resterende tid klaget på at hun er så sliten. Det er jo sånn at de andre til stede også reagerer på at den ene av oss dropper ut av fellesskapet for å sove så vanvittig mye. Vi skal treffes idag og bare på de siste dagene har hun sendt to mld om hvor ekstremt sliten hun er, samt at hun sa det i tlf da vi avtalte og møtes. Etter siste mld hennes skrev jeg at hvis hun ikke orker å treffes, så får hun heller si det.

 

Jeg forstår ikke hva hun vil med å fortelle at hun er så sliten. Kanskje bare få det ut. Etter den ene helgen vi var sammen, så spurte jeg henne om hun har vært til legesjekk, for det er ikke normalt å være så sliten. Da ble hun kjempesur og mente at jeg var en krevende venninne som alltid mente hun måtte være på topp. Hvilket er helt absurd! Når hun ikke tolker mld mine feil sier hun at jeg er en av de få vennene hun kan være sliten sammen med, at det ikke er noe krav til at man må være så sosial sammen, men kan bare henge sammen uten noe stress og press. Flere ganger tolker hun meg totalt feil og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått slengt i trynet at det er så slitsomt med venner som krever at hun skal være på topp hele tiden. Gang på gang på gang på gang må jeg avkrefte det, og overtale henne til at jeg ikke mener det. Det begynner faktisk å bli et stort problem i relasjonen vår.

 

Hva bør jeg gjøre tro? Kutte henne litt ut til slitenheten er over? Jeg kan tydeligvis ikke prate med henne om det, eller om noe som helst litt vanskelig, for da er jeg en krevende venn. For litt siden avlyste hun at vi skulle treffes, og da jeg for èn gangs skyld sa klart ifra at jeg var litt skuffa, så kom den samme lange tiraden igjen. Hun eier jo ikke selvinnsikt og ser heller ikke de rundt seg. Hun tror bare alle er ute etter å ta henne hele tiden virker det som.

 

Anonymous poster hash: 38223...b50

 

 

Jepp, virkelig god venninne som kutter ut noen som har det vanskelig for å så ta henne inn i varmen igjen når hun er bra. Hva skjedde med å hjelpe folk man er glad i?

 

Anonymous poster hash: f058f...741

Kom med konkrete forslag da? Jeg prøver og prøver, men sier jeg en liten ting feil så er jeg bare needy.

 

 

Anonymous poster hash: 38223...b50

[Anonym bruker]

Jeg er for at man er der for venner når de trenger det, men denne venninna vil jo ikke ha hjelp eller råd. Hun gir deg jo ikke noe tilbake. Tror jeg ville bedt henne dra seg til legen, så får dere heller ta en pause fra hverandre.. Hvorfor må man tilbringe 8dyrebar) tid med ei venninne som oppfører seg slik? greit, alle har vonde perioder innimellom, og som en venn så stiller man opp, men denne venninna vil jo ikke ha hjelp, råd eller noe og er nesten frekk..

Anonymous poster hash: 9f8d0...a1e

[Iiiiik]

Hun må sette sine grenser og kjenne på sin tålegrense og du må kjenne på din. Så enkelt og så vanskelig. Enten bærer du over med henne og tenker at det går seg sikkert til. Da må du overhøre og overse en del. Med en god venninne tror jeg at jeg ville klart det. Ikke i 10 år sikkert, men i et år eller tre er det til å leve med hvis vennskapet ellers er solid og hun har mye annet på plusskontoen. 

 

Eller så sier du at det blir for vanskelig for deg å forholde deg til at hun hele tiden er så sliten, men ikke klarer å gjøre noe for å endre situasjonen. Si at du kan hjelpe henne å sortere for å finne ut hva det er som tapper henne for krefter og for å finne ut hva det er mulig å justere eller endre. Tilby deg å bli med henne til legen. Gjør det uansett klart at nå er ditt beger fullt og at du må skjerme deg for vennskapet og henne inntil situasjonen er endret.

 

Dette siste alternativet kan koste deg vennskapet, er det verdt det? Å gjøre som du gjør nå, noe midt imellom er urettferdig og litt feigt synes jeg. Å snakke med andre om henne, å innvendig stønne, å mene at hun ikke har noe å klage over - det er jo å ødelegge relasjonen uansett. I hvert fall synes jeg det er vanskelig å opprettholde et vennskap med noen jeg har begynt å tenke så negativt om.

[Anonym bruker]

Fortell henne at du er bekymret for henne fordi hun er sliten hele tiden. Prøv å få henne til å skjønne at det er fordi du tenker på henne at du ber henne gå til legen, ikke at du er lei av at hun er sliten.

 

Anonymous poster hash: e50b6...b68

[Anonym bruker]

Fortell henne at du er bekymret for henne fordi hun er sliten hele tiden. Prøv å få henne til å skjønne at det er fordi du tenker på henne at du ber henne gå til legen, ikke at du er lei av at hun er sliten.

 

Anonymous poster hash: e50b6...b68

[Anonym bruker]

Om hun er selvdestruktivt (som hun jo er når hun nekter for at hun har problemer og nekter å gå til legen) synes jeg der er naturlig at du holder litt avstand. Du har gitt henne et godt råd (å dra til legen). Hun følger det ikke men graver seg ned i negatoviteten sin. Sånne mennesker tapper en for energi

 

Anonymous poster hash: ccaf0...655

[Anonym bruker]

Depresjon er en ting, men ville også sjekket b12, jern og D-vitamin. Jeg gikk rundt og var konstant utslitt leeeenge, skjønte ikke hvorfor det aldri gikk over. Sov og sov, men ingenting hjalp. Hadde skikkelig D-vitaminmangel. Begynte på tilskudd og trantabletter i tillegg, vips så er jeg frisk  

Anonymous poster hash: 54086...276

[Anonym bruker]

Jeg har en søster som er sliten hele tiden. Tror ofte det er bare en måte å kommunisere på at man har for mye i livet som tar tid. 

Jeg merket jeg nesten gikk på en smell for var så sliten...fant ut at jeg manglet D-vitamin. Det gjorde og at jeg gikk i en mild depresjon. 

 

Men jeg skjønner deg veldig godt, er alene med en 3 åring og jobber mye. Er selvfølgelig sliten og sliter en periode nå men generelt sett har jeg så mye mer energi enn de fleste vennene mine som har barn og er to så har av og til problemer med å skjønne hvorfor man er så sliten hele tiden. 

 

Tenker og at mange tenker for mye på det skal kjenne ekstra etter. For selv om man er sliten så er det ufattelig deilig å komme seg ut blant folk når man først har gjort det. 

 

Jeg ville sagt til henne at du er veldig glad i henne og bryr det, men enten må hun priortere annerledes i livet for å ta vekk ting som er for mye eller så må hun til legen for det er ikke normalt at friske mennesker skal bli sliten av alt. 

Anonymous poster hash: b5ac9...7e5

[Anonym bruker]

Du høres ut som en topp venninne...

Anonymous poster hash: 6f927...4b9

[Anonym bruker]

Kansje hun har ME?

 

Anonymous poster hash: f0f4a...8f1

[Anonym bruker]

Det er vel ikke det at hun er sliten som egentlig er problemet her, men heller måten hun er med deg, og måten hun takler det på. Ut i fra det du forteller synes jeg ikke hun behandler deg noe pent. Jeg hadde en lignende venninne en gang, og jeg orket ikke alt dramaet og alle "misforståelsene" vi måtte rette opp i hele tiden. Jeg trodde jeg skulle savne henne litt, for vi hadde det jo gøy sammen også (periodevis), men jeg har ikke det

 

Anonymous poster hash: fb40e...b1e

[Anonym bruker]

Kan vel være at hun sier hun er sliten for at du skal være forberedt og ta hensyn til henne?

 

Hva med å innlede samtalen med at du er litt bekymret siden hun har vært så sliten veldig lenge og spørre om det er noe du kan gjøre?

Anonymous poster hash: 8476d...758