Dere med Fibromyalgi, jobber dere?

[Anonym bruker]

Har Fibromyalgi og jobber 50%. Klarer ikke mer. Får ikke uføretrygd. Virker som at legen mener det er en tullediagnose.

Er det virkelig sånn at de fleste med diagnosen jobber 100%?

 

Anonymous poster hash: 42000...511

[Anonym bruker]

Jeg jobber i en 80 % stilling. Det fungerer greit. Jeg var sykmeldt 3 måneder en gang i fjor pga sterke vedvarende smerter som ga veldig vond spenningshodepine. Men å ikke jobbe gjorde ikke ting bedre. Og i hvert fall ikke for den mentale og sosiale biten.

Jeg har nok 10 egenmeldingsdager i året, de blir brukt når jeg har sjau eller har høy feber, samt til de dagene smertene har satt seg i hele kroppen.

 

 

Anonymous poster hash: f4fd2...c74

[Anonym bruker]

Si gjerne hva dere jobber med også ...

 

Anonymous poster hash: 42000...511

[Jippipippi]

Men far har denne diagnosen og har alltid jobbet mer enn 100 %. Han er høyskolelærer/forsker. Reiser mye. Han nærmer seg 62 og førtidspensjonerer seg. Dette fordi han er sliten.

[Anonym bruker]

Ja, jeg jobber.

 

80% stilling som assisterende butikksjef.

 

Min erfaring er at jeg overhodet ikke blir bedre av "sofasliting" og at jeg heller ikke blir verre av å presse meg. Så da er valget enkelt, jeg presser meg og er i jobb.

 

Anonymous poster hash: d7a26...3d7

[Anonym bruker]

Problemet her er at det ikke holder med så lav inntekt for meg, og at vi da går i minus. Men jeg klarer oppriktig ikke å jobbe fullt...

 

Anonymous poster hash: 42000...511

[Anonym bruker]

Bytt lege! Eller saksbehandler... Fibro skal man ikke kimse av. Jeg jobber i dagligvarebransjen ca 80%, ble stivere i kroppen og mer deprimert av å ligge hjemme dag ut og dag inn. Jeg bare bestemte meg og jeg merker at jeg ikke har tid til å fokusere så mye på smertene lenger. Tenk positivt:) evt kan du kanskje bytte jobb?

 

Anonymous poster hash: 5fa43...3a9

[Anonym bruker]

Jeg går skole og er ute i praksis for tiden.
Jeg har bestemt meg for og bli barne og ungdomsarbeider og har tenkt og fullføre.
Jeg har faktisk veldig gode karakterer på skolen nå å har ikke tenkt og gi meg.
Ja jeg har vondt i kroppen da jeg har fult opp om dagene med skole, barn, hus og oppussing og mannen.
Alt krever.
Men jeg spør meg om det er verdt det og det har jeg funnet ut at det er
Jeg har ikke tenkt og bli ufør før jeg virkerlig er nødt til og kaste inn håndkleet.

 

Ufør er noe jeg kommer til og kjempe for å ikke bli.
Jeg vil jobbe, jeg vil ikke være hjemmeværende.

Nå har jeg fått LDN av legen for en stund tilbake og det tar faktisk toppene på smertene og jeg våkner mere uthvilt
Jeg klarer og være en god mamma samtidig som god kone og en flink student
Når jeg klarer dette så skal jeg klare og jobbe også for skole er veldig krevende

 

Anonymous poster hash: fc462...926