Foreldre som er lite aktive med barna er ei utfordring!

[Anonym bruker]

Vi synes det kan være vanskelig å ha enkelte familier på besøk. Vi har vennepar som ser på det å være på besøk som "barnepass". De slenger seg ned i sofaen og sitter der hele besøket. Å være med barna er liksom ikke aktuelt annet enn når de trenger hjelp til noe. Utfordringen er at alle barna er mye mindre enn vårt barn. Han er 6 år, og ikke alltid veldig interessert i å aktivisere en 1-3 åring. I tillegg har disse foreldrene lite filter for hva et barn skal høre. Det prates om problemer i forholdet, negativt om andre osv. Dermed blir det ofte til at enten min mann eller jeg er med og leker/aktiviserer, og besøket bare sitter der de tre timene de er på besøk. Hadde vært mer gøy om flere kunne vært med og kost seg med barna mer i fellesskap! Er det vanlig å se på besøk hos andre som barnepass?

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

[sug lut]

Vel, de det gjelder kan like det eller la være, men faktum er at endel mennesker slutter man å invitere, rett og slett fordi det er mer gnag og ubehage enn hygge. Og det går oftest på hvordan de forholder seg til ungene under besøk.

[Anonym bruker]

Nei, men det er vel ikke vanlig å aktivisere/leke med barna hele tiden heller? Når vi er på besøk eller har besøk, så sitter som regel vi voksne og prater mens barna leker for seg selv. Så lenge de leker fint og ikke ødelegger noe el.l. selvsagt. Vi passer jo på barna selv om vi ikke leker med dem hele tiden...

Anonymous poster hash: 9c0b7...a6d

[Puppen og lillemor]

 

Nei, men det er vel ikke vanlig å aktivisere/leke med barna hele tiden heller? Når vi er på besøk eller har besøk, så sitter som regel vi voksne og prater mens barna leker for seg selv. Så lenge de leker fint og ikke ødelegger noe el.l. selvsagt. Vi passer jo på barna selv om vi ikke leker med dem hele tiden...

 

Anonymous poster hash: 9c0b7...a6d

 

 

enig.. mine barn er godt vant til og veldig flinke til å leke selv.. de trenger ikke meg (eller andre voksne) til å aktivisere seg hele tiden!

 

(og for ordens skyld: ja, vi leker masse med barna våre! men ikke hele tiden, og alltid!)

[Miss Honey]

Når vi er på besøk, eller har besøk, er det for at barna sin skyld så de kan leke sammen, ikke for at vi voksne skal leke med de. De klarer seg fint selv. Og kommer om de trenger oss. Vi voksne pleier sitte i sofaen og drikke kaffe mens ungene springer og leker enten inne eller ute.

Om besøket ikke handler om at barna skal leke sammen, altså om det er stor aldersforskjell og de ikke har interesse av å være sammen, så tar vi voksenbesøkene UTEN barn.. Ser ikke vitsen me besøkene om vi voksne uansett må aktivisere barna? da kan vi like greit aktivisere dem/leke med de hjemme..

[Anonym bruker]

Vi synes det kan være vanskelig å ha enkelte familier på besøk. Vi har vennepar som ser på det å være på besøk som "barnepass". De slenger seg ned i sofaen og sitter der hele besøket. Å være med barna er liksom ikke aktuelt annet enn når de trenger hjelp til noe. Utfordringen er at alle barna er mye mindre enn vårt barn. Han er 6 år, og ikke alltid veldig interessert i å aktivisere en 1-3 åring. I tillegg har disse foreldrene lite filter for hva et barn skal høre. Det prates om problemer i forholdet, negativt om andre osv. Dermed blir det ofte til at enten min mann eller jeg er med og leker/aktiviserer, og besøket bare sitter der de tre timene de er på besøk. Hadde vært mer gøy om flere kunne vært med og kost seg med barna mer i fellesskap! Er det vanlig å se på besøk hos andre som barnepass?

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

 

 

Dere har skjemt bort ungen ved at han må aktiviseres hele tiden. Barna trenger ikke det! Hvis voksne aktiviserer dem 24/7 vil barna verken utvikle fantasi, evne til å aktivisere seg selv eller trent opp sosiale ferdigheter når alt styres av de voksne. Slapp av. Og ja, det er vanlig at voksne ikke leker med barna hele tiden når VOKSNE er på besøk hos hverandre og tar barna med. Hvis voksne hadde holdt på med barn hele tiden så kunne ingen småbarnsforeldre ha hatt venner.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

[sug lut]

Problemet er vel først og fremst at disse foreldrene ikke følger opp barna, om jeg forstår HI rett, en ett- og treåring er fortsatt i passepå-alder og den jobben må foreldre gjøre også borte, eller faktisk særlig borte hos andre. Og at besøket ser på dette som en anledning til å ha voksen-praten, mens det altså er barn tilstede og man kunne gjort noe som var hyggelig for alle når ikke barna er helt selvgående enda.

[Nyttårs barn]

Her er jeg faktisk litt enig med majoriteten.

 

Jeg er ikke en lekemamma. Når jeg drar på besøk med barna får de leke selv, jeg koser meg med kaffen min. Føler ikke så mye for å leke med andres barn heller.

Jeg passer jo på ungene, og trøster. griper inn når det er behov.

 

Jeg skal leke når jeg får barnebarn

Endret 5. november 2014 av Nyttårs barn

[Anonym bruker]

Problemet er vel først og fremst at disse foreldrene ikke følger opp barna, om jeg forstår HI rett, en ett- og treåring er fortsatt i passepå-alder og den jobben må foreldre gjøre også borte, eller faktisk særlig borte hos andre. Og at besøket ser på dette som en anledning til å ha voksen-praten, mens det altså er barn tilstede og man kunne gjort noe som var hyggelig for alle når ikke barna er helt selvgående enda.

 

 

Vel, jeg er ofte på besøk med min ettåring som leker kjempefint enten selv, eller med andre barn. Jeg løper ikke etter barna konstant når jeg er på besøk hos ei venninne som også har barn. Forstår heller ikke problemet at en seksåring må leke med mindre barn - mine store barn på 7 og 10 er opplært til å leke med alle som kommer på besøk, uansett alder, og bedriver ingen lekesnobberi.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

[Anonym bruker]

 

Problemet er vel først og fremst at disse foreldrene ikke følger opp barna, om jeg forstår HI rett, en ett- og treåring er fortsatt i passepå-alder og den jobben må foreldre gjøre også borte, eller faktisk særlig borte hos andre. Og at besøket ser på dette som en anledning til å ha voksen-praten, mens det altså er barn tilstede og man kunne gjort noe som var hyggelig for alle når ikke barna er helt selvgående enda.

 

 

Vel, jeg er ofte på besøk med min ettåring som leker kjempefint enten selv, eller med andre barn. Jeg løper ikke etter barna konstant når jeg er på besøk hos ei venninne som også har barn. Forstår heller ikke problemet at en seksåring må leke med mindre barn - mine store barn på 7 og 10 er opplært til å leke med alle som kommer på besøk, uansett alder, og bedriver ingen lekesnobberi.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

 

 

 

Og selvfølgelig passer jeg på barna, holder et øye med dem, griper inn som mekler hvis de krangler, trøster hvis de slår seg, serverer drikke hvis de er tørste osv. Men jeg sitter ikke på gulvet med dem og prater/leker når jeg er på besøk hos andre voksne mennesker.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

[Parallellogrammet]

Når vi er på besøk hos andre sitter vi sammen med de andre voksne, barna leker fint, og vi griper inn ved behov. Vi har to vennepar som er slik at de aktiviserer barna heeeele tiden. Hadde blitt gal av å ha det slik, de sitter pal med barna hvert våkne sekund. Jeg synes ikke det er spor overraskende at de samme familiene har fått beskjed av barnehagen at barna deres er avhengig av voksne i lek og ikke klarer å aktivisere seg selv.

[Anonym bruker]

 

 

Problemet er vel først og fremst at disse foreldrene ikke følger opp barna, om jeg forstår HI rett, en ett- og treåring er fortsatt i passepå-alder og den jobben må foreldre gjøre også borte, eller faktisk særlig borte hos andre. Og at besøket ser på dette som en anledning til å ha voksen-praten, mens det altså er barn tilstede og man kunne gjort noe som var hyggelig for alle når ikke barna er helt selvgående enda.

 

Vel, jeg er ofte på besøk med min ettåring som leker kjempefint enten selv, eller med andre barn. Jeg løper ikke etter barna konstant når jeg er på besøk hos ei venninne som også har barn. Forstår heller ikke problemet at en seksåring må leke med mindre barn - mine store barn på 7 og 10 er opplært til å leke med alle som kommer på besøk, uansett alder, og bedriver ingen lekesnobberi.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

Det er ingen selvfølge at alle 6 åringer syns det er så stas å leke (være barnevakt) for en 1 og/eller 3 åring, slik at mor og far får ha voksenbesøk. Barn er forskjellig - og det må respekteres.

 

Anonymous poster hash: 8f4d9...39e

[Anonym bruker]

 

 

Vi synes det kan være vanskelig å ha enkelte familier på besøk. Vi har vennepar som ser på det å være på besøk som "barnepass". De slenger seg ned i sofaen og sitter der hele besøket. Å være med barna er liksom ikke aktuelt annet enn når de trenger hjelp til noe. Utfordringen er at alle barna er mye mindre enn vårt barn. Han er 6 år, og ikke alltid veldig interessert i å aktivisere en 1-3 åring. I tillegg har disse foreldrene lite filter for hva et barn skal høre. Det prates om problemer i forholdet, negativt om andre osv. Dermed blir det ofte til at enten min mann eller jeg er med og leker/aktiviserer, og besøket bare sitter der de tre timene de er på besøk. Hadde vært mer gøy om flere kunne vært med og kost seg med barna mer i fellesskap! Er det vanlig å se på besøk hos andre som barnepass?

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

 

Dere har skjemt bort ungen ved at han må aktiviseres hele tiden. Barna trenger ikke det! Hvis voksne aktiviserer dem 24/7 vil barna verken utvikle fantasi, evne til å aktivisere seg selv eller trent opp sosiale ferdigheter når alt styres av de voksne. Slapp av. Og ja, det er vanlig at voksne ikke leker med barna hele tiden når VOKSNE er på besøk hos hverandre og tar barna med. Hvis voksne hadde holdt på med barn hele tiden så kunne ingen småbarnsforeldre ha hatt venner.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

Vi leker absolutt ikke hele tiden med barnet vårt. I disse sammenhengene er det primært ikke vårt barn som er utfordringen. Han leker fint alene. Men etter en tid blir han lei av å tilpasse leken til barn som er mye mindre. Da må vi voksne inn. Men svært sjelden er det barnets foreldre som tar ansvar. Min mann og jeg er de som ender opp som "meglere". Om vi kun skulle vært sammen med familier med barn på vår alder måtte vi ha hatt barnevakt hver gang vi skulle møtt vennepar. Da prioriterer vi heller å treffes med barn. Men ser nå at det fungerer dårlig. Kan også nevne at det forventes at barnet vårt er hjemme når vi har besøk. Han var på besøk hos en i klassen en gang vi fikk besøk. Da ble de skuffet. De måtte jo faktisk veilede 2-åringen!! HI

 

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

[Novemberdama]

Vi synes det kan være vanskelig å ha enkelte familier på besøk. Vi har vennepar som ser på det å være på besøk som "barnepass". De slenger seg ned i sofaen og sitter der hele besøket. Å være med barna er liksom ikke aktuelt annet enn når de trenger hjelp til noe. Utfordringen er at alle barna er mye mindre enn vårt barn. Han er 6 år, og ikke alltid veldig interessert i å aktivisere en 1-3 åring. I tillegg har disse foreldrene lite filter for hva et barn skal høre. Det prates om problemer i forholdet, negativt om andre osv. Dermed blir det ofte til at enten min mann eller jeg er med og leker/aktiviserer, og besøket bare sitter der de tre timene de er på besøk. Hadde vært mer gøy om flere kunne vært med og kost seg med barna mer i fellesskap! Er det vanlig å se på besøk hos andre som barnepass?

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

Jeg vil heller si at det er dere det er noe "galt" med som føler at dere må aktivisere barn hele tiden. 

Tar jeg med ungen på besøk sitter jeg da ikke å leker med ungene. De leker selv. 

Les litt om overaktivisering: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Organisert-vanvidd-tar-over-for-fri-lek-7269815.html

 

Du og din mann høres litt hysteriske ut.....

[Anonym bruker]

 

 

Vi synes det kan være vanskelig å ha enkelte familier på besøk. Vi har vennepar som ser på det å være på besøk som "barnepass". De slenger seg ned i sofaen og sitter der hele besøket. Å være med barna er liksom ikke aktuelt annet enn når de trenger hjelp til noe. Utfordringen er at alle barna er mye mindre enn vårt barn. Han er 6 år, og ikke alltid veldig interessert i å aktivisere en 1-3 åring. I tillegg har disse foreldrene lite filter for hva et barn skal høre. Det prates om problemer i forholdet, negativt om andre osv. Dermed blir det ofte til at enten min mann eller jeg er med og leker/aktiviserer, og besøket bare sitter der de tre timene de er på besøk. Hadde vært mer gøy om flere kunne vært med og kost seg med barna mer i fellesskap! Er det vanlig å se på besøk hos andre som barnepass?

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

 

Dere har skjemt bort ungen ved at han må aktiviseres hele tiden. Barna trenger ikke det! Hvis voksne aktiviserer dem 24/7 vil barna verken utvikle fantasi, evne til å aktivisere seg selv eller trent opp sosiale ferdigheter når alt styres av de voksne. Slapp av. Og ja, det er vanlig at voksne ikke leker med barna hele tiden når VOKSNE er på besøk hos hverandre og tar barna med. Hvis voksne hadde holdt på med barn hele tiden så kunne ingen småbarnsforeldre ha hatt venner.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

Vi leker absolutt ikke hele tiden med barnet vårt. I disse sammenhengene er det primært ikke vårt barn som er utfordringen. Han leker fint alene. Men etter en tid blir han lei av å tilpasse leken til barn som er mye mindre. Da må vi voksne inn. Men svært sjelden er det barnets foreldre som tar ansvar. Min mann og jeg er de som ender opp som "meglere". Om vi kun skulle vært sammen med familier med barn på vår alder måtte vi ha hatt barnevakt hver gang vi skulle møtt vennepar. Da prioriterer vi heller å treffes med barn. Men ser nå at det fungerer dårlig. Kan også nevne at det forventes at barnet vårt er hjemme når vi har besøk. Han var på besøk hos en i klassen en gang vi fikk besøk. Da ble de skuffet. De måtte jo faktisk veilede 2-åringen!! HI

 

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

 

Herregud, det er ikke deres barn. La de være, og la foreldrene ta seg av de. Slutt å vær så jæ... pedagogisk-korrekt....

 

Anonymous poster hash: bd013...fa1

[Anonym bruker]

 

 

Problemet er vel først og fremst at disse foreldrene ikke følger opp barna, om jeg forstår HI rett, en ett- og treåring er fortsatt i passepå-alder og den jobben må foreldre gjøre også borte, eller faktisk særlig borte hos andre. Og at besøket ser på dette som en anledning til å ha voksen-praten, mens det altså er barn tilstede og man kunne gjort noe som var hyggelig for alle når ikke barna er helt selvgående enda.

 

 

Vel, jeg er ofte på besøk med min ettåring som leker kjempefint enten selv, eller med andre barn. Jeg løper ikke etter barna konstant når jeg er på besøk hos ei venninne som også har barn. Forstår heller ikke problemet at en seksåring må leke med mindre barn - mine store barn på 7 og 10 er opplært til å leke med alle som kommer på besøk, uansett alder, og bedriver ingen lekesnobberi.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

 

 

 

Og selvfølgelig passer jeg på barna, holder et øye med dem, griper inn som mekler hvis de krangler, trøster hvis de slår seg, serverer drikke hvis de er tørste osv. Men jeg sitter ikke på gulvet med dem og prater/leker når jeg er på besøk hos andre voksne mennesker.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

 

Men var ikke nettopp dette poenget til Hi da? Saueflokken har plutselig blitt enige om at Hi ikke lar barna aktivisere seg selv (altså: de besøkendes barn!), men kan det ikke like så gjerne handle om at foreldrene hun prater om IKKE holder et øye med barna, griper inn når de krangler, trøster, serverer drikke osv...? Jeg har barn som er flinke til å aktivisere seg selv, men da de var 1-3 år gamle var det virkelig ikke snakk om at jeg kunne overlate dem til seg selv i tre timer uten å noen ganger måtte reise meg å ta meg av dem på en eller annen måte! Hadde det vært tilfelle så hadde jeg hatt ti barn!

 

Anonymous poster hash: 2a337...bf7

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Problemet er vel først og fremst at disse foreldrene ikke følger opp barna, om jeg forstår HI rett, en ett- og treåring er fortsatt i passepå-alder og den jobben må foreldre gjøre også borte, eller faktisk særlig borte hos andre. Og at besøket ser på dette som en anledning til å ha voksen-praten, mens det altså er barn tilstede og man kunne gjort noe som var hyggelig for alle når ikke barna er helt selvgående enda.

 

Vel, jeg er ofte på besøk med min ettåring som leker kjempefint enten selv, eller med andre barn. Jeg løper ikke etter barna konstant når jeg er på besøk hos ei venninne som også har barn. Forstår heller ikke problemet at en seksåring må leke med mindre barn - mine store barn på 7 og 10 er opplært til å leke med alle som kommer på besøk, uansett alder, og bedriver ingen lekesnobberi.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

 

Og selvfølgelig passer jeg på barna, holder et øye med dem, griper inn som mekler hvis de krangler, trøster hvis de slår seg, serverer drikke hvis de er tørste osv. Men jeg sitter ikke på gulvet med dem og prater/leker når jeg er på besøk hos andre voksne mennesker.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

Men var ikke nettopp dette poenget til Hi da? Saueflokken har plutselig blitt enige om at Hi ikke lar barna aktivisere seg selv (altså: de besøkendes barn!), men kan det ikke like så gjerne handle om at foreldrene hun prater om IKKE holder et øye med barna, griper inn når de krangler, trøster, serverer drikke osv...? Jeg har barn som er flinke til å aktivisere seg selv, men da de var 1-3 år gamle var det virkelig ikke snakk om at jeg kunne overlate dem til seg selv i tre timer uten å noen ganger måtte reise meg å ta meg av dem på en eller annen måte! Hadde det vært tilfelle så hadde jeg hatt ti barn!

 

Anonymous poster hash: 2a337...bf7

Til deg som svarte sist her; føler du har forstått situasjonen riktig. Jeg går inn i leken fordi jeg ser barna trenger hjelp, og at mitt barn er lei av å "dikke-dikke" med småttisene. Godt mulig jeg kunne forventet mer av han, men etter en stund synes jeg det er helt ok at han sier opp jobben sin som barnepasser, og finner på noe annet. Til en annen over her; er svært lite opptatt av å være så pedagogisk riktig. Derimot ønsker jeg ikke at mitt barn gruer seg til vi skal ha venner på besøk. Ei heller at det skal være dårlig stemning. HI

 

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

[Anonym bruker]

 

 

Vi synes det kan være vanskelig å ha enkelte familier på besøk. Vi har vennepar som ser på det å være på besøk som "barnepass". De slenger seg ned i sofaen og sitter der hele besøket. Å være med barna er liksom ikke aktuelt annet enn når de trenger hjelp til noe. Utfordringen er at alle barna er mye mindre enn vårt barn. Han er 6 år, og ikke alltid veldig interessert i å aktivisere en 1-3 åring. I tillegg har disse foreldrene lite filter for hva et barn skal høre. Det prates om problemer i forholdet, negativt om andre osv. Dermed blir det ofte til at enten min mann eller jeg er med og leker/aktiviserer, og besøket bare sitter der de tre timene de er på besøk. Hadde vært mer gøy om flere kunne vært med og kost seg med barna mer i fellesskap! Er det vanlig å se på besøk hos andre som barnepass?

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

Jeg vil heller si at det er dere det er noe "galt" med som føler at dere må aktivisere barn hele tiden.

Tar jeg med ungen på besøk sitter jeg da ikke å leker med ungene. De leker selv.

Les litt om overaktivisering: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Organisert-vanvidd-tar-over-for-fri-lek-7269815.html

 

Du og din mann høres litt hysteriske ut.....

Har du overhodet lest denne linken?? Den er knyttet opp til fritidsaktiviteter(og noe eldre barn). Altså organiserte aktiviteter, ikke den tiden foreldrene selv er aktive med barna. Og igjen; utfordringen ligger ikke i at mitt barn ikke kan å leke med andre, men at foreldre til mindre barn ikke helt tar ansvar for sine barn. Kan også nevnes at mitt barn ikke deltok på disse organiserte aktivitetene før 1. Klasse nettopp fordi vi mente det ble for lite tid til frilek. Tror forresten ikke du har helt skjønt hvilken type lek det er som utvikler barnas fantasi, motorikk, kognitive evner, sosiale ferdigheter osv, når det er denne artikkelen du presenterer i denne sammenhengen. Eller så har du ikke forstått hovedinnlegget. HI

 

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

[kiki1980]

Mine barn leker bra alene. Når vi er på besøk,sjekker vi på barna og det er det. Vanligvis går alt fint,inntatt en gang da vi var på besøk hos en gutt. Gutten prøvde å kvele min sønn med hender. Gutten er 7år og min sønn 4. Alt det skjedde på rommet til gutten. Derfor må jeg anbefale til å følge med på det som skjer med barna. Jeg fulgte med men det skjedde mellom de to ganger jeg sjekka. Grøss!

[Novemberdama]

 

 

Vi synes det kan være vanskelig å ha enkelte familier på besøk. Vi har vennepar som ser på det å være på besøk som "barnepass". De slenger seg ned i sofaen og sitter der hele besøket. Å være med barna er liksom ikke aktuelt annet enn når de trenger hjelp til noe. Utfordringen er at alle barna er mye mindre enn vårt barn. Han er 6 år, og ikke alltid veldig interessert i å aktivisere en 1-3 åring. I tillegg har disse foreldrene lite filter for hva et barn skal høre. Det prates om problemer i forholdet, negativt om andre osv. Dermed blir det ofte til at enten min mann eller jeg er med og leker/aktiviserer, og besøket bare sitter der de tre timene de er på besøk. Hadde vært mer gøy om flere kunne vært med og kost seg med barna mer i fellesskap! Er det vanlig å se på besøk hos andre som barnepass?

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

Jeg vil heller si at det er dere det er noe "galt" med som føler at dere må aktivisere barn hele tiden.

Tar jeg med ungen på besøk sitter jeg da ikke å leker med ungene. De leker selv.

Les litt om overaktivisering: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Organisert-vanvidd-tar-over-for-fri-lek-7269815.html

 

Du og din mann høres litt hysteriske ut.....

Har du overhodet lest denne linken?? Den er knyttet opp til fritidsaktiviteter(og noe eldre barn). Altså organiserte aktiviteter, ikke den tiden foreldrene selv er aktive med barna. Og igjen; utfordringen ligger ikke i at mitt barn ikke kan å leke med andre, men at foreldre til mindre barn ikke helt tar ansvar for sine barn. Kan også nevnes at mitt barn ikke deltok på disse organiserte aktivitetene før 1. Klasse nettopp fordi vi mente det ble for lite tid til frilek. Tror forresten ikke du har helt skjønt hvilken type lek det er som utvikler barnas fantasi, motorikk, kognitive evner, sosiale ferdigheter osv, når det er denne artikkelen du presenterer i denne sammenhengen. Eller så har du ikke forstått hovedinnlegget. HI

 

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

 

Ditt barn har ikke noe med å aktivisere andres barn, og du og mannen din har heller ikke noe med å aktivisere disse andre barna. Begynner de å krangle/grine osv. så er det da ikke deres jobb å gjøre noe med de besøkendes barn! La ditt barn gå ut/på rommet/what ever, og la foreldrene til de andre barna ta seg av det. Griper de ikke inn om de gråter eller krangler litt så er det ikke ditt problem. Mange velger faktisk å la barna ordne opp litt selv. De lærer av det! 

Ja, jeg vet hva artikkelen handler om, og jeg la den ved i tilfelle dere var av det slaget som tror at barn må aktiviseres hele tiden, noe det virker som i hovedinnlegget ditt. Utifra andres reaksjoner her skjønner du sikkert at det er det de fleste av oss leser utfra det.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Problemet er vel først og fremst at disse foreldrene ikke følger opp barna, om jeg forstår HI rett, en ett- og treåring er fortsatt i passepå-alder og den jobben må foreldre gjøre også borte, eller faktisk særlig borte hos andre. Og at besøket ser på dette som en anledning til å ha voksen-praten, mens det altså er barn tilstede og man kunne gjort noe som var hyggelig for alle når ikke barna er helt selvgående enda.

 

Vel, jeg er ofte på besøk med min ettåring som leker kjempefint enten selv, eller med andre barn. Jeg løper ikke etter barna konstant når jeg er på besøk hos ei venninne som også har barn. Forstår heller ikke problemet at en seksåring må leke med mindre barn - mine store barn på 7 og 10 er opplært til å leke med alle som kommer på besøk, uansett alder, og bedriver ingen lekesnobberi.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

 

Og selvfølgelig passer jeg på barna, holder et øye med dem, griper inn som mekler hvis de krangler, trøster hvis de slår seg, serverer drikke hvis de er tørste osv. Men jeg sitter ikke på gulvet med dem og prater/leker når jeg er på besøk hos andre voksne mennesker.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

Men var ikke nettopp dette poenget til Hi da? Saueflokken har plutselig blitt enige om at Hi ikke lar barna aktivisere seg selv (altså: de besøkendes barn!), men kan det ikke like så gjerne handle om at foreldrene hun prater om IKKE holder et øye med barna, griper inn når de krangler, trøster, serverer drikke osv...? Jeg har barn som er flinke til å aktivisere seg selv, men da de var 1-3 år gamle var det virkelig ikke snakk om at jeg kunne overlate dem til seg selv i tre timer uten å noen ganger måtte reise meg å ta meg av dem på en eller annen måte! Hadde det vært tilfelle så hadde jeg hatt ti barn!

 

Anonymous poster hash: 2a337...bf7

Til deg som svarte sist her; føler du har forstått situasjonen riktig. Jeg går inn i leken fordi jeg ser barna trenger hjelp, og at mitt barn er lei av å "dikke-dikke" med småttisene. Godt mulig jeg kunne forventet mer av han, men etter en stund synes jeg det er helt ok at han sier opp jobben sin som barnepasser, og finner på noe annet. Til en annen over her; er svært lite opptatt av å være så pedagogisk riktig. Derimot ønsker jeg ikke at mitt barn gruer seg til vi skal ha venner på besøk. Ei heller at det skal være dårlig stemning. HI

 

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

 

 

 

Vel, hos oss har vi barn fra 1 til 10 år. 7- og 10-åringen tar med seg ofte lillesøster på rommet og herjer med henne, bare kos det. Når det kommer andre barn, også i forskjellig alder, er de alle sammen med på leken. Hvis ditt barn gruer seg til besøk fordi det må leke med barn som er yngre enn barnet, så er det du og barnet ditt som har et problem, og du bør lære barnet ditt å kunne leke med barn i alle aldre. Har aldri hørt at det der er et problem.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Problemet er vel først og fremst at disse foreldrene ikke følger opp barna, om jeg forstår HI rett, en ett- og treåring er fortsatt i passepå-alder og den jobben må foreldre gjøre også borte, eller faktisk særlig borte hos andre. Og at besøket ser på dette som en anledning til å ha voksen-praten, mens det altså er barn tilstede og man kunne gjort noe som var hyggelig for alle når ikke barna er helt selvgående enda.

 

Vel, jeg er ofte på besøk med min ettåring som leker kjempefint enten selv, eller med andre barn. Jeg løper ikke etter barna konstant når jeg er på besøk hos ei venninne som også har barn. Forstår heller ikke problemet at en seksåring må leke med mindre barn - mine store barn på 7 og 10 er opplært til å leke med alle som kommer på besøk, uansett alder, og bedriver ingen lekesnobberi.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

 

Og selvfølgelig passer jeg på barna, holder et øye med dem, griper inn som mekler hvis de krangler, trøster hvis de slår seg, serverer drikke hvis de er tørste osv. Men jeg sitter ikke på gulvet med dem og prater/leker når jeg er på besøk hos andre voksne mennesker.

 

Anonymous poster hash: 7d183...759

Men var ikke nettopp dette poenget til Hi da? Saueflokken har plutselig blitt enige om at Hi ikke lar barna aktivisere seg selv (altså: de besøkendes barn!), men kan det ikke like så gjerne handle om at foreldrene hun prater om IKKE holder et øye med barna, griper inn når de krangler, trøster, serverer drikke osv...? Jeg har barn som er flinke til å aktivisere seg selv, men da de var 1-3 år gamle var det virkelig ikke snakk om at jeg kunne overlate dem til seg selv i tre timer uten å noen ganger måtte reise meg å ta meg av dem på en eller annen måte! Hadde det vært tilfelle så hadde jeg hatt ti barn!

 

Anonymous poster hash: 2a337...bf7

Til deg som svarte sist her; føler du har forstått situasjonen riktig. Jeg går inn i leken fordi jeg ser barna trenger hjelp, og at mitt barn er lei av å "dikke-dikke" med småttisene. Godt mulig jeg kunne forventet mer av han, men etter en stund synes jeg det er helt ok at han sier opp jobben sin som barnepasser, og finner på noe annet. Til en annen over her; er svært lite opptatt av å være så pedagogisk riktig. Derimot ønsker jeg ikke at mitt barn gruer seg til vi skal ha venner på besøk. Ei heller at det skal være dårlig stemning. HI

 

 

Anonymous poster hash: 4fa44...2e1

 

 

Men kan du ikke bare la gutten din "si opp" jobben og la han finne på egne ting da? Han trenger jo ikke drasse rundt på en ettåring i 3 timer. En ettåring vil naturlig nok søke til mor eller far, og din 6-åring kan stikke på sitt eget rom om han øsnker det. Han har vel også ingen interesse av å sitte på deres fang mens dere drikker kaffe?

 

Anonymous poster hash: 16fff...113

[me_87]

Når jeg er på besøk hos venniner med barn så sitter ikke vi heller på golvet å aktiviserer barna.

Vi sitter i sofaen å snakker ilag men har selvsagt full kontroll på hva barnet gjør samtidig.

Blir det krangling så griper vi selvsagt inn å ordner opp,men vi sitter som sagt ikke på golvet å leker noe særlig med barna for de leker så fint alene.

Er ofte de ikke leker ilag men da leker de ved siden av hverandre i stedet å ingen av barna klager på det.

Er meg og småen hjemme alene så blir det selvsagt noe helt annet,da leker jeg selvsagt med han.

Men når vi er på besøk hos andre med barn så syns jeg det er helt unødvendig at vi skal sitte å aktivisere de.

[Anonym bruker]

Du har venner som kommer på besøk, de kommer for kaffe og prat, og de forventer at ditt barn skal tenke det er stas å leke med deres små gullunger. Det er ikke noe stas for ditt barn, og du ender opp med ekstra jobb i forhold til barenepass. 

Du kan velge å ta den støyten fordi du synest det er ok med kaffe og prat du også, eller du kan begynne å si det ikke passer. 

 

Det er ikke så fryktelig unaturlig når man møtes venner med barn at ungene ordner seg selv, og at vi voksne har en hyggelig stund også. 

Tror nok ikke de kommer for barnepass, men tror nok de kommer for å være litt sammen med deg. Anbefaler å avtales å møtes uten barn. 

 

Jeg synes jo at det er litt rart at din seksåring ikke liker å være sammen med småbarn, passelitt, og leke barnslig. Det har mine unger gjort, men selvsagt er barn forskjellige. Hver gang det var og er småbarn tilstede, så kommer sprøsmålet om når vi skal ha baby.

Tror ikke de nødvendigvis ser på det som noe fundamentalt forskjellig fra en kattunge eller en hvalp 

Anonymous poster hash: 2d51c...502

[Anonym bruker]

Det er drit kjedelig å leke med småttinger bare for at de voksne skal ha fred. Det kan da ikke være så vanskelig å skjønne.

Anonymous poster hash: f5e0b...f2a