Nå skal femåringen testes..

[Anonym bruker]

Jeg skrev her inne i forkant av oppstartsamtale med ppt.

 

De var egentlig litt på tanken om å legge bort saken, siden de fikk bekymring fra Bhg, men ikke har hørt noe fra skole. Vi foreldrene har følt at Bhg hadde et feil bilde av henne, og har ikke sett de problemene de trakk frem. Men siden vi ser at også skolen har bydd på problemer mht det sosiale så har vi ønsket å gå videre med ppt. Selv om det var en kamel å svelge, for å være ærlig.

 

Nå er det testing. Jeg har en vond smak i munnen med tanke på testing av barn, men skjønner at det er nødvendig.

 

Noen som kan fortelle litt om hvordan en slik test foregår? Har dere erfaringer som foreldre i testsituasjon? Bør vi være der elle ikke? Det var valgfritt. Min erfaring er at hun blir veldig "klengete" på meg om hun er usikker. Hun er ikke engstelig for å være sammen med nye voksne, så kanskje hun blir mer selvstendig om vi venter ute?

 

Hun er jo en merkelig skrue, denne jenta mi. Jeg ser jo det. Ingenting galt med evner, heller tvert om, men hun har et alternativt syn på verden. Det virker som om at de andre barna ikke forstår seg på henne i større grupper - det er enklere med de andre, liksom. Hun får lett venner ellers, men på Bhg og skole har vi måttet hjelpe henne inn ved å etablere vennskap i mindre grupper som deretter fungerer i den store gruppen. Det er som jeg sier - hun kommer til å bli en HIT på folkehøyskole og universitet

 

Anonymous poster hash: 767e6...879

[Anonym bruker]

Min erfaring er at de får et mer korrekt bilde om foreldre ikke er der. Rett og slett fordi dere ikke er på skolen hver dag, og det er denne situasjonen som kartlegges.

 

Mange får hjelp av ppt, skjønner ikke hva som er greia med å takke nei. Jo tidligere hjelp jo bedre dersom barnet trenger det.

 

Anonymous poster hash: 2f78b...6d1

[Anonym bruker]

Dette er da vel ingenting å ha en vond smak i munnen for?

Barnehagen snakket med ppt om vår femåring, men de ønsket han heller skulle bli henvist bup siden hans utfordringer mer går på konsentrasjon og oppførsel, og ikke det faglige. Nå skal han henvises dit. Alt dette gjøres selvsagt i samarbeid med oss foreldre.

 

At barnet testes med tanke på ulike utfordringer ser vi på bare som positivt! Enten så finner de ut at han er umoden, og da vet vi det. Eller så kan det være at han har en diagnose, og da får vi vite mer om hvordan vi skal forholde oss til det. Og ikke minst vil skolen være forberedt på det når han kommer dit neste år, istedetfor at han bare blir et uromoment. Win-win-situation

 

Vi er veldig fornøyde med å ha en barnehage hvor slikt blir tatt tak i, og tatt på alvor.

Og du, husk at dette er ikke noe man har noen grunn til å være flau over eller annet. Skjønner ikke hvordan noen kan ta dette negativt jeg....?

 

Anonymous poster hash: 690a4...d34

[Anonym bruker]

La de teste henne, kan være ting der som dere som foreldre ikke ser.

 

Mine egne foreldre så ikke at jeg skjelte, før jeg nesten ikke så på det ene øyet. Noe helt annet men likevel sier det noe om at foreldre kan være litt blinde for egne barn.

 

Men så klart, vi er alle forskjellige og godt er det! Jeg tror alikevel at det å skille seg ut kan være litt tungt for et barn, vi voksne kan i større grad velge våre venner, og hvor vi vil være.

Et barn er i mye større grad prisgitt de omgivelsene det får.

Anonymous poster hash: 97c4b...703

[Anonym bruker]

Vi har ikke vurdert å motsette oss testing. Det at jeg får en vond smak i munnen er bare et uttrykk for at jeg ikke liker situasjonen.

 

At jeg syns det er trist at det er behov for å teste i første omgang. Jeg er glad for at dette nå følges opp på en ordentlig måte så hun får den hjelpen hun eventuelt trenger. Følelsene rundt det er som de er, tro det er ganske normalt når foreldre får beskjed om at barna ikke har det så problemfritt som de trodde eller kunne ønske

 

HI

Anonymous poster hash: 767e6...879

[Snabeltann]

Jeg skjønner deg. Jeg tester barn i jobben min. Mange foreldre synes det er voldsomt og forbinder det med barevernet. Særlig våre nye landsmenn. Jeg vedgår at en del av testingen er gammeldags og utdatert i mine øyne. Særlig språkforeståelsetester. Bildene som brukes er så gamle at barn ikke skjønner hva det er på bildet i enkelte tilfeller. Men jeg tenker barnet ditt skal testes mtp diagnosesetting. Og om hun er en skrue og sliter sosialt så er det jo til barnets beste å få gjort det. Da kan hun få hjelp og ekstra ressurser i skolen - HVIS hun "feiler" noe. Uten diagnose, ingen ekstra ressurs... Generelt er jeg enig i at vi overdiagnostiserer mange barn i vårt samfunn, særlig når det gjelder ADHD. ADHD kan like gjerne et signal om at noe ikke er som det skal hjemme og barnet derfor utagerer. Og så skylder foreldre på barnet. Erfaringsvis ønsker foreldre som mistenker ADHD veldig gjerne å få barnet testet fort så man kan få svar på hvorfor barnet er så vrangt. Med autismespekterforstyrrelse synes jeg foreldre dveler for lenge. Mange vil ikke innse at barnet er annerledes. Men er her det VELDIG viktig å få hjelp tidlig. Noen går helt til ungdomsårene før de får riktig diagnose og da er mange skader allerede skjedd... når det skal sies, det bør være LOV å være annerledes også. Uten at det har et navn. Barn utvikler seg forskjellig og er forskjellige. "Problembarn" kan utvikle seg til å bli supre tenåringer. Noen trenger bare litt mer tid på å modnes. Dessverre så er skolesystemet veldig rigid. Faller man utenfor kurven av det man forventer barnet skal kunne, så blir det mistenkeliggjort veldig kjapt. Man har ikke rom for de store forskjellene deSsvere.

[Anonym bruker]

Jeg tester i ppt og erfaringer er at barna stortrives hos oss. De får full oppmerksomhet og "oppgavene" oppleves ofte som morsomme. Særlig i alderen jenta di er i nå. Vi anbefaler alltid at foreldrene venter utenfor og i de fleste tilfellene synes barna det er greit (hvis ikke blir selvsagt foreldrene med inn). Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 404ca...808

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Jeg har ikke fått beskjed om at det testes med tanke på diagnostisering. De tester vel for å måle hvorvidt det er grunn til bekymring og videre henvisning. (Men det var kanskje det du mente #6 )

 

Det store problemet til jenta vår er prestasjonsangst, derfor er åpenlys testing lite gunstig dersom målet er å vurdere evner. Dersom det er å se hvordan hun reagerer under press er det jo en fin måte, men.. Vi har forklart dette til vår kontaktperson, og hun skulle bruke stoppeklokke diskret.

 

Har ellers ikke noen mistanke om verken ADHD eller annet, men ser at hun har litt vanskelig for å legge lokk på følelsene sine dersom hun møter motstand. Hun har tidligere hatt det veldig tøft med langvarig utestenging på bhg (ja, det begynner tidlig) så hun er for eksempel veldig var på det å ikke bli inkludert, urettferdighet og dersom folk ler av henne) Det er tydelig at hun sliter med de sosiale kodene på et eller annet nivå, så det vil være fint for oss foreldrene å forstå mer av dette. Men jeg er også redd for overdiagnostiseringen i retning ADHD. I "De utrolige årene" så man hvordan foreldre ved å gå på kurs i oppdragelse faktisk klarte å fjerne barnets ADHD diagnose. Jeg håper at vi foreldrene får veiledning dersom det er noe vi gjør feil.

 

Håper at hun får en god opplevelse av testsituasjonen i morgen, og at hun kommer ut av det med beskjed om at det ikke er noe veldig bekymringsverdig.

 

HI

Anonymous poster hash: 767e6...879

[vetra]

Jeg skjønner deg. Jeg tester barn i jobben min. Mange foreldre synes det er voldsomt og forbinder det med barevernet. Særlig våre nye landsmenn. Jeg vedgår at en del av testingen er gammeldags og utdatert i mine øyne. Særlig språkforeståelsetester. Bildene som brukes er så gamle at barn ikke skjønner hva det er på bildet i enkelte tilfeller. Men jeg tenker barnet ditt skal testes mtp diagnosesetting. Og om hun er en skrue og sliter sosialt så er det jo til barnets beste å få gjort det. Da kan hun få hjelp og ekstra ressurser i skolen - HVIS hun "feiler" noe. Uten diagnose, ingen ekstra ressurs... Generelt er jeg enig i at vi overdiagnostiserer mange barn i vårt samfunn, særlig når det gjelder ADHD. ADHD kan like gjerne et signal om at noe ikke er som det skal hjemme og barnet derfor utagerer. Og så skylder foreldre på barnet. Erfaringsvis ønsker foreldre som mistenker ADHD veldig gjerne å få barnet testet fort så man kan få svar på hvorfor barnet er så vrangt. Med autismespekterforstyrrelse synes jeg foreldre dveler for lenge. Mange vil ikke innse at barnet er annerledes. Men er her det VELDIG viktig å få hjelp tidlig. Noen går helt til ungdomsårene før de får riktig diagnose og da er mange skader allerede skjedd... når det skal sies, det bør være LOV å være annerledes også. Uten at det har et navn. Barn utvikler seg forskjellig og er forskjellige. "Problembarn" kan utvikle seg til å bli supre tenåringer. Noen trenger bare litt mer tid på å modnes. Dessverre så er skolesystemet veldig rigid. Faller man utenfor kurven av det man forventer barnet skal kunne, så blir det mistenkeliggjort veldig kjapt. Man har ikke rom for de store forskjellene deSsvere.

Jeg skjønner deg. Jeg tester barn i jobben min. Mange foreldre synes det er voldsomt og forbinder det med barevernet. Særlig våre nye landsmenn. Jeg vedgår at en del av testingen er gammeldags og utdatert i mine øyne. Særlig språkforeståelsetester. Bildene som brukes er så gamle at barn ikke skjønner hva det er på bildet i enkelte tilfeller. Men jeg tenker barnet ditt skal testes mtp diagnosesetting. Og om hun er en skrue og sliter sosialt så er det jo til barnets beste å få gjort det. Da kan hun få hjelp og ekstra ressurser i skolen - HVIS hun "feiler" noe. Uten diagnose, ingen ekstra ressurs... Generelt er jeg enig i at vi overdiagnostiserer mange barn i vårt samfunn, særlig når det gjelder ADHD. ADHD kan like gjerne et signal om at noe ikke er som det skal hjemme og barnet derfor utagerer. Og så skylder foreldre på barnet. Erfaringsvis ønsker foreldre som mistenker ADHD veldig gjerne å få barnet testet fort så man kan få svar på hvorfor barnet er så vrangt. Med autismespekterforstyrrelse synes jeg foreldre dveler for lenge. Mange vil ikke innse at barnet er annerledes. Men er her det VELDIG viktig å få hjelp tidlig. Noen går helt til ungdomsårene før de får riktig diagnose og da er mange skader allerede skjedd... når det skal sies, det bør være LOV å være annerledes også. Uten at det har et navn. Barn utvikler seg forskjellig og er forskjellige. "Problembarn" kan utvikle seg til å bli supre tenåringer. Noen trenger bare litt mer tid på å modnes. Dessverre så er skolesystemet veldig rigid. Faller man utenfor kurven av det man forventer barnet skal kunne, så blir det mistenkeliggjort veldig kjapt. Man har ikke rom for de store forskjellene deSsvere.

Herregud for et svar. Hva slags jobb har du egentlig. Har var det mange rare og feilaktige utsagn. Jobber i ppt, og de testene vi bruker er verken utdaterte eller irrelevante. Testene gir oss en mulighet til å danne oss et helhetlig bilde av barn, og IKKE til å sette diagnoser. Ppt setter ikke diagnoser, og vi vurderer heller ikke barns behov for ekstra hjelp i skoler og barnehage ut i fra diagnoser. Har aldri opplevd barn som ikke har likt å samarbeide i testsituasjonen, og alle barna har fått ut av døren med en mestringsfølelse. Jeg har best erfaring med å la foreldrene vente på gangen. Barn blir lett opptatt av hvordan foreldrene deres reagerer under testing, noe som kan forstyrre konsentrasjonen deres.

[Snabeltann]

 

Jeg skjønner deg. Jeg tester barn i jobben min. Mange foreldre synes det er voldsomt og forbinder det med barevernet. Særlig våre nye landsmenn. Jeg vedgår at en del av testingen er gammeldags og utdatert i mine øyne. Særlig språkforeståelsetester. Bildene som brukes er så gamle at barn ikke skjønner hva det er på bildet i enkelte tilfeller. Men jeg tenker barnet ditt skal testes mtp diagnosesetting. Og om hun er en skrue og sliter sosialt så er det jo til barnets beste å få gjort det. Da kan hun få hjelp og ekstra ressurser i skolen - HVIS hun "feiler" noe. Uten diagnose, ingen ekstra ressurs... Generelt er jeg enig i at vi overdiagnostiserer mange barn i vårt samfunn, særlig når det gjelder ADHD. ADHD kan like gjerne et signal om at noe ikke er som det skal hjemme og barnet derfor utagerer. Og så skylder foreldre på barnet. Erfaringsvis ønsker foreldre som mistenker ADHD veldig gjerne å få barnet testet fort så man kan få svar på hvorfor barnet er så vrangt. Med autismespekterforstyrrelse synes jeg foreldre dveler for lenge. Mange vil ikke innse at barnet er annerledes. Men er her det VELDIG viktig å få hjelp tidlig. Noen går helt til ungdomsårene før de får riktig diagnose og da er mange skader allerede skjedd... når det skal sies, det bør være LOV å være annerledes også. Uten at det har et navn. Barn utvikler seg forskjellig og er forskjellige. "Problembarn" kan utvikle seg til å bli supre tenåringer. Noen trenger bare litt mer tid på å modnes. Dessverre så er skolesystemet veldig rigid. Faller man utenfor kurven av det man forventer barnet skal kunne, så blir det mistenkeliggjort veldig kjapt. Man har ikke rom for de store forskjellene deSsvere.

Jeg skjønner deg. Jeg tester barn i jobben min. Mange foreldre synes det er voldsomt og forbinder det med barevernet. Særlig våre nye landsmenn. Jeg vedgår at en del av testingen er gammeldags og utdatert i mine øyne. Særlig språkforeståelsetester. Bildene som brukes er så gamle at barn ikke skjønner hva det er på bildet i enkelte tilfeller. Men jeg tenker barnet ditt skal testes mtp diagnosesetting. Og om hun er en skrue og sliter sosialt så er det jo til barnets beste å få gjort det. Da kan hun få hjelp og ekstra ressurser i skolen - HVIS hun "feiler" noe. Uten diagnose, ingen ekstra ressurs... Generelt er jeg enig i at vi overdiagnostiserer mange barn i vårt samfunn, særlig når det gjelder ADHD. ADHD kan like gjerne et signal om at noe ikke er som det skal hjemme og barnet derfor utagerer. Og så skylder foreldre på barnet. Erfaringsvis ønsker foreldre som mistenker ADHD veldig gjerne å få barnet testet fort så man kan få svar på hvorfor barnet er så vrangt. Med autismespekterforstyrrelse synes jeg foreldre dveler for lenge. Mange vil ikke innse at barnet er annerledes. Men er her det VELDIG viktig å få hjelp tidlig. Noen går helt til ungdomsårene før de får riktig diagnose og da er mange skader allerede skjedd... når det skal sies, det bør være LOV å være annerledes også. Uten at det har et navn. Barn utvikler seg forskjellig og er forskjellige. "Problembarn" kan utvikle seg til å bli supre tenåringer. Noen trenger bare litt mer tid på å modnes. Dessverre så er skolesystemet veldig rigid. Faller man utenfor kurven av det man forventer barnet skal kunne, så blir det mistenkeliggjort veldig kjapt. Man har ikke rom for de store forskjellene deSsvere.

Herregud for et svar. Hva slags jobb har du egentlig. Har var det mange rare og feilaktige utsagn. Jobber i ppt, og de testene vi bruker er verken utdaterte eller irrelevante. Testene gir oss en mulighet til å danne oss et helhetlig bilde av barn, og IKKE til å sette diagnoser. Ppt setter ikke diagnoser, og vi vurderer heller ikke barns behov for ekstra hjelp i skoler og barnehage ut i fra diagnoser. Har aldri opplevd barn som ikke har likt å samarbeide i testsituasjonen, og alle barna har fått ut av døren med en mestringsfølelse. Jeg har best erfaring med å la foreldrene vente på gangen. Barn blir lett opptatt av hvordan foreldrene deres reagerer under testing, noe som kan forstyrre konsentrasjonen deres.

 

 

Jobber som spesped på et av landets største sykehus sykehus... (i et team som blant annet jobber med diagnostisering av autismespekterforstyrrelser) Tidligere ped fagsenter med ansvar for språkgrupper/testing. Har ikke skrevet at ppt diagnostiserer. Jeg skrev testes MED TANKE på en eventuell diagnose. Jeg mener en del av det pedagogiske materialet for språktesting er gammeldags, ja. Hva konkret tenker du på at er feil i det jeg skrev?

[Anonym bruker]

 

 

Jeg skjønner deg. Jeg tester barn i jobben min. Mange foreldre synes det er voldsomt og forbinder det med barevernet. Særlig våre nye landsmenn. Jeg vedgår at en del av testingen er gammeldags og utdatert i mine øyne. Særlig språkforeståelsetester. Bildene som brukes er så gamle at barn ikke skjønner hva det er på bildet i enkelte tilfeller. Men jeg tenker barnet ditt skal testes mtp diagnosesetting. Og om hun er en skrue og sliter sosialt så er det jo til barnets beste å få gjort det. Da kan hun få hjelp og ekstra ressurser i skolen - HVIS hun "feiler" noe. Uten diagnose, ingen ekstra ressurs... Generelt er jeg enig i at vi overdiagnostiserer mange barn i vårt samfunn, særlig når det gjelder ADHD. ADHD kan like gjerne et signal om at noe ikke er som det skal hjemme og barnet derfor utagerer. Og så skylder foreldre på barnet. Erfaringsvis ønsker foreldre som mistenker ADHD veldig gjerne å få barnet testet fort så man kan få svar på hvorfor barnet er så vrangt. Med autismespekterforstyrrelse synes jeg foreldre dveler for lenge. Mange vil ikke innse at barnet er annerledes. Men er her det VELDIG viktig å få hjelp tidlig. Noen går helt til ungdomsårene før de får riktig diagnose og da er mange skader allerede skjedd... når det skal sies, det bør være LOV å være annerledes også. Uten at det har et navn. Barn utvikler seg forskjellig og er forskjellige. "Problembarn" kan utvikle seg til å bli supre tenåringer. Noen trenger bare litt mer tid på å modnes. Dessverre så er skolesystemet veldig rigid. Faller man utenfor kurven av det man forventer barnet skal kunne, så blir det mistenkeliggjort veldig kjapt. Man har ikke rom for de store forskjellene deSsvere.

 

Jeg skjønner deg. Jeg tester barn i jobben min. Mange foreldre synes det er voldsomt og forbinder det med barevernet. Særlig våre nye landsmenn. Jeg vedgår at en del av testingen er gammeldags og utdatert i mine øyne. Særlig språkforeståelsetester. Bildene som brukes er så gamle at barn ikke skjønner hva det er på bildet i enkelte tilfeller. Men jeg tenker barnet ditt skal testes mtp diagnosesetting. Og om hun er en skrue og sliter sosialt så er det jo til barnets beste å få gjort det. Da kan hun få hjelp og ekstra ressurser i skolen - HVIS hun "feiler" noe. Uten diagnose, ingen ekstra ressurs... Generelt er jeg enig i at vi overdiagnostiserer mange barn i vårt samfunn, særlig når det gjelder ADHD. ADHD kan like gjerne et signal om at noe ikke er som det skal hjemme og barnet derfor utagerer. Og så skylder foreldre på barnet. Erfaringsvis ønsker foreldre som mistenker ADHD veldig gjerne å få barnet testet fort så man kan få svar på hvorfor barnet er så vrangt. Med autismespekterforstyrrelse synes jeg foreldre dveler for lenge. Mange vil ikke innse at barnet er annerledes. Men er her det VELDIG viktig å få hjelp tidlig. Noen går helt til ungdomsårene før de får riktig diagnose og da er mange skader allerede skjedd... når det skal sies, det bør være LOV å være annerledes også. Uten at det har et navn. Barn utvikler seg forskjellig og er forskjellige. "Problembarn" kan utvikle seg til å bli supre tenåringer. Noen trenger bare litt mer tid på å modnes. Dessverre så er skolesystemet veldig rigid. Faller man utenfor kurven av det man forventer barnet skal kunne, så blir det mistenkeliggjort veldig kjapt. Man har ikke rom for de store forskjellene deSsvere.

 

Herregud for et svar. Hva slags jobb har du egentlig. Har var det mange rare og feilaktige utsagn. Jobber i ppt, og de testene vi bruker er verken utdaterte eller irrelevante. Testene gir oss en mulighet til å danne oss et helhetlig bilde av barn, og IKKE til å sette diagnoser. Ppt setter ikke diagnoser, og vi vurderer heller ikke barns behov for ekstra hjelp i skoler og barnehage ut i fra diagnoser. Har aldri opplevd barn som ikke har likt å samarbeide i testsituasjonen, og alle barna har fått ut av døren med en mestringsfølelse. Jeg har best erfaring med å la foreldrene vente på gangen. Barn blir lett opptatt av hvordan foreldrene deres reagerer under testing, noe som kan forstyrre konsentrasjonen deres.

 

Jobber som spesped på et av landets største sykehus sykehus... (i et team som blant annet jobber med diagnostisering av autismespekterforstyrrelser) Tidligere ped fagsenter med ansvar for språkgrupper/testing. Har ikke skrevet at ppt diagnostiserer. Jeg skrev testes MED TANKE på en eventuell diagnose. Jeg mener en del av det pedagogiske materialet for språktesting er gammeldags, ja. Hva konkret tenker du på at er feil i det jeg skrev?

Hehe, BURN!

 

 

(klarte ikke la vær...)

 

Jeg har også jobbet på barnehabiliteringen på et stort sykehus og er helt enig med deg. Skjønner ikke at noen av testene ikke kan oppdateres noe.

 

Anonymous poster hash: e576b...34b

[Anonym bruker]

Får ikke til å markere teksten på mobil, så klipper det inn under.

 

"Men jeg tenker barnet ditt skal testes mtp diagnosesetting. Og om hun er en skrue og sliter sosialt så er det jo til barnets beste å få gjort det. Da kan hun få hjelp og ekstra ressurser i skolen - HVIS hun "feiler" noe. Uten diagnose, ingen ekstra ressurs... "

 

Vi i PPT tester mye uten tanke på diagnostisering. Vi ser på funksjon. Det du skriver om "ingen diagnose, ingen ekstra ressurs" er direkte feil. Diagnoser utløser ingen ekstra ressurser. Man ser på barnets funksjon og behov. Ellers er jeg enig i mye av det du skriver.

 

Og du siste: "BURN"? Virkelig?

 

Anonymous poster hash: 404ca...808

[Anonym bruker]

Jeg merker jeg blir litt provosert over dere som hele tiden skal dra frem overdiagnostering av ADHD. Det gir diagnosen et ufortjent dårlig rykte og mange tviler. Hvis man snakker med foreldre til barn med diagnosen har det ofte tatt mange år med utredning før diagnosen blir satt. Selv har vi vært i systemet i fem år. Det kan hende det er er problem i andre land, men her i Norge er hvertfall en slik utredning utrolig tidkrevende og grundig. Og så vil jeg bare si at det at barnet endrer adferd ved hjelp av for eksempel DUÅ eller PMTO ikke nødvendigvis betyr at barnet ikke har en diagnose, men at det trenger en annen måte å oppdras på. De fleste barn klarer seg jo helt fint uten slike programmer.

 

Anonymous poster hash: 1d646...8b2

[vetra]

 

 

Jeg skjønner deg. Jeg tester barn i jobben min. Mange foreldre synes det er voldsomt og forbinder det med barevernet. Særlig våre nye landsmenn. Jeg vedgår at en del av testingen er gammeldags og utdatert i mine øyne. Særlig språkforeståelsetester. Bildene som brukes er så gamle at barn ikke skjønner hva det er på bildet i enkelte tilfeller. Men jeg tenker barnet ditt skal testes mtp diagnosesetting. Og om hun er en skrue og sliter sosialt så er det jo til barnets beste å få gjort det. Da kan hun få hjelp og ekstra ressurser i skolen - HVIS hun "feiler" noe. Uten diagnose, ingen ekstra ressurs... Generelt er jeg enig i at vi overdiagnostiserer mange barn i vårt samfunn, særlig når det gjelder ADHD. ADHD kan like gjerne et signal om at noe ikke er som det skal hjemme og barnet derfor utagerer. Og så skylder foreldre på barnet. Erfaringsvis ønsker foreldre som mistenker ADHD veldig gjerne å få barnet testet fort så man kan få svar på hvorfor barnet er så vrangt. Med autismespekterforstyrrelse synes jeg foreldre dveler for lenge. Mange vil ikke innse at barnet er annerledes. Men er her det VELDIG viktig å få hjelp tidlig. Noen går helt til ungdomsårene før de får riktig diagnose og da er mange skader allerede skjedd... når det skal sies, det bør være LOV å være annerledes også. Uten at det har et navn. Barn utvikler seg forskjellig og er forskjellige. "Problembarn" kan utvikle seg til å bli supre tenåringer. Noen trenger bare litt mer tid på å modnes. Dessverre så er skolesystemet veldig rigid. Faller man utenfor kurven av det man forventer barnet skal kunne, så blir det mistenkeliggjort veldig kjapt. Man har ikke rom for de store forskjellene deSsvere.

 

Jeg skjønner deg. Jeg tester barn i jobben min. Mange foreldre synes det er voldsomt og forbinder det med barevernet. Særlig våre nye landsmenn. Jeg vedgår at en del av testingen er gammeldags og utdatert i mine øyne. Særlig språkforeståelsetester. Bildene som brukes er så gamle at barn ikke skjønner hva det er på bildet i enkelte tilfeller. Men jeg tenker barnet ditt skal testes mtp diagnosesetting. Og om hun er en skrue og sliter sosialt så er det jo til barnets beste å få gjort det. Da kan hun få hjelp og ekstra ressurser i skolen - HVIS hun "feiler" noe. Uten diagnose, ingen ekstra ressurs... Generelt er jeg enig i at vi overdiagnostiserer mange barn i vårt samfunn, særlig når det gjelder ADHD. ADHD kan like gjerne et signal om at noe ikke er som det skal hjemme og barnet derfor utagerer. Og så skylder foreldre på barnet. Erfaringsvis ønsker foreldre som mistenker ADHD veldig gjerne å få barnet testet fort så man kan få svar på hvorfor barnet er så vrangt. Med autismespekterforstyrrelse synes jeg foreldre dveler for lenge. Mange vil ikke innse at barnet er annerledes. Men er her det VELDIG viktig å få hjelp tidlig. Noen går helt til ungdomsårene før de får riktig diagnose og da er mange skader allerede skjedd... når det skal sies, det bør være LOV å være annerledes også. Uten at det har et navn. Barn utvikler seg forskjellig og er forskjellige. "Problembarn" kan utvikle seg til å bli supre tenåringer. Noen trenger bare litt mer tid på å modnes. Dessverre så er skolesystemet veldig rigid. Faller man utenfor kurven av det man forventer barnet skal kunne, så blir det mistenkeliggjort veldig kjapt. Man har ikke rom for de store forskjellene deSsvere.

 

Herregud for et svar. Hva slags jobb har du egentlig. Har var det mange rare og feilaktige utsagn. Jobber i ppt, og de testene vi bruker er verken utdaterte eller irrelevante. Testene gir oss en mulighet til å danne oss et helhetlig bilde av barn, og IKKE til å sette diagnoser. Ppt setter ikke diagnoser, og vi vurderer heller ikke barns behov for ekstra hjelp i skoler og barnehage ut i fra diagnoser. Har aldri opplevd barn som ikke har likt å samarbeide i testsituasjonen, og alle barna har fått ut av døren med en mestringsfølelse. Jeg har best erfaring med å la foreldrene vente på gangen. Barn blir lett opptatt av hvordan foreldrene deres reagerer under testing, noe som kan forstyrre konsentrasjonen deres.

 

Jobber som spesped på et av landets største sykehus sykehus... (i et team som blant annet jobber med diagnostisering av autismespekterforstyrrelser) Tidligere ped fagsenter med ansvar for språkgrupper/testing. Har ikke skrevet at ppt diagnostiserer. Jeg skrev testes MED TANKE på en eventuell diagnose. Jeg mener en del av det pedagogiske materialet for språktesting er gammeldags, ja. Hva konkret tenker du på at er feil i det jeg skrev?

Får vel svare da....

For det første så bruker ikke vårt Ppt kontor utdaterte språktester eller ei kognitive tester. Det er mulig du her refererer til Reynell språtest, den har jo i en årrekke blitt "ledd" av i fagmiljøet fordi den viser bilder fra 70-tallet. Den er hos oss erstattet med nyere tester fra midten av 2000 tallet og frem til i dag. (Vil du at jeg skal nevne de konkret?)

 

For det andre er det svært viktig å forstå at ppt ikke vurderer barns behov for spesialundervisning ut i fra diagnoser. Vi vurderer barnets funksjonsnivå og behov. Som du også vet gjennom din jobb, så kan barn med adhd være svært ulike. Like ulike som det du og jeg sannsynligvis er. For noen barn med adhd vil et forsvarlig tilbud innebære støtte av pedagog/pedagogisk medarbeider gjennom hele dagen, for andre er det tilstrekkelig med litt ekstra tilrettelegging av arbeidsoppgaver (ivaretas gjennom tilpasset opplæring). Et barn kan ha store lærevansker og tilretteleggingsbehov uten å fylle kriterier for diagnoser. For mange av barna som mottar bistand fra ppt, så er det heller verken ønskelig fra foreldrene eller formålstjenelig å viderehenvise for diagnoseutredning. Det finnes mao veldig mange barn som mottar spesialundervisning uten diagnose. Som ansatt i ppt er det viktig for meg å presisere at deres barn har rett på et forsvarlig opplæringstilbud uavhengig av om diagnose foreligger.

 

Jeg "gidder" ikke å si BURN tilbake, fordi det syntes jeg bare blir teit. Jeg vil derimot be HI om unnskyldning for at jeg ble med på å kuppe tråden, og lykke til med utredning.

[Anonym bruker]

Dere som jobber i ppt, hva tjener dere, om det er lov å spørre? Ønsker å jobbe i ppt når jeg er ferdig utdannet, så nysgjerrig på lønn

 

Anonymous poster hash: 1109e...e5f

[Anonym bruker]

560 000 i årslønn. Profesjonsstudiet i psykologi (6 år ved UiO). 12 års ansiennitet.

 

Anonymous poster hash: 8b7c1...700

[Anonym bruker]

Jeg skrev her inne i forkant av oppstartsamtale med ppt.

 

De var egentlig litt på tanken om å legge bort saken, siden de fikk bekymring fra Bhg, men ikke har hørt noe fra skole. Vi foreldrene har følt at Bhg hadde et feil bilde av henne, og har ikke sett de problemene de trakk frem. Men siden vi ser at også skolen har bydd på problemer mht det sosiale så har vi ønsket å gå videre med ppt. Selv om det var en kamel å svelge, for å være ærlig.

 

Nå er det testing. Jeg har en vond smak i munnen med tanke på testing av barn, men skjønner at det er nødvendig.

 

Noen som kan fortelle litt om hvordan en slik test foregår? Har dere erfaringer som foreldre i testsituasjon? Bør vi være der elle ikke? Det var valgfritt. Min erfaring er at hun blir veldig "klengete" på meg om hun er usikker. Hun er ikke engstelig for å være sammen med nye voksne, så kanskje hun blir mer selvstendig om vi venter ute?

 

Hun er jo en merkelig skrue, denne jenta mi. Jeg ser jo det. Ingenting galt med evner, heller tvert om, men hun har et alternativt syn på verden. Det virker som om at de andre barna ikke forstår seg på henne i større grupper - det er enklere med de andre, liksom. Hun får lett venner ellers, men på Bhg og skole har vi måttet hjelpe henne inn ved å etablere vennskap i mindre grupper som deretter fungerer i den store gruppen. Det er som jeg sier - hun kommer til å bli en HIT på folkehøyskole og universitet

 

Anonymous poster hash: 767e6...879

Jeg er ganske lei av den "mitt barn er et misforstått geni"-mentaliteten som mange foreldre har. Vær glad for at hun testes og for at hun ikke forsvinner i systemet.

Hvis hun skal bli en hit på universitetet forutsetter det at hun kommer seg gjennom grunnskolen først.

 

Anonymous poster hash: 8fbbe...7f1

[Anonym bruker]

560 000 i årslønn. Profesjonsstudiet i psykologi (6 år ved UiO). 12 års ansiennitet.

 

Anonymous poster hash: 8b7c1...700

Oi, jeg trodde det var mer. Startlønn i ks var 506 000 i 2013, sist jeg sjekka. Trodde den var mer enn 560 000 med 10 års ansiennitet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1109e...e5f

[vetra]

 

560 000 i årslønn. Profesjonsstudiet i psykologi (6 år ved UiO). 12 års ansiennitet.Anonymous poster hash: 8b7c1...700

Oi, jeg trodde det var mer. Startlønn i ks var 506 000 i 2013, sist jeg sjekka. Trodde den var mer enn 560 000 med 10 års ansiennitet. Anonymous poster hash: 1109e...e5f

Nei, det er slik at kommunen har bestemt at vi skal få vår lønn i himmelen, dessverre.

[Anonym bruker]

Vi har kjempegod erfaring med ppt! Barnet vårt måtte observeres pga lite språk og barnehagen mente i tillegg han hadde andre utviklingsforstyrrelser (autisme). Det var vi som initierte at han skulle bli sjekket for språkvansker, var ikke enige i det andre. 

 

Ppt kunne ikke finne noe annet enn at han lå etter med språket og han fikk et par timer i uka med spesialpedagog. Han har hatt det i over ett år nå og det er høydepunktet de dagene hun kommer. Hun har ofte med seg et annet barn også og det er svært populært Språket utvikler seg som det skal og ellers er gutten normal. 

 

Samarbeidet med ppt har vært kjempefint. Dyktige folk som beroliget meg på første samtale, etter at barnehagen hadde skapt mye bekymring. Barnehagepersonalet tar ofte feil i deres erfaring, da barnet kan oppføre seg annerledes der pga utrygghet osv. Men, det er jo veldig viktig å finne ut av det, i tilfellet barnet har behov for ekstra hjelp. 

Anonymous poster hash: 0f5e8...ca1

[Anonym bruker]

 

560 000 i årslønn. Profesjonsstudiet i psykologi (6 år ved UiO). 12 års ansiennitet.

 

Anonymous poster hash: 8b7c1...700

Oi, jeg trodde det var mer. Startlønn i ks var 506 000 i 2013, sist jeg sjekka. Trodde den var mer enn 560 000 med 10 års ansiennitet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1109e...e5f

Jeg hadde 440 000 i startlønn for tre år siden. Vet om kolleger (i Osloområdet) som begynte på under 400 000,- Ikke lukrativt å jobbe i kommunen, men jeg elsker jobben min. Er forresten også psykolog.

 

 

Anonymous poster hash: 404ca...808