Utvekslingsstudent. Flere som har vært det?

[MTF]

Jeg tilbrakte skoleåret 1995-96 som senior på high school i USA, midt i tjukkeste "Heartland" i Illinois. Bodde i en liten "by" hvor ale kjente alle og hele skolen fra kindergarden til seniors var på litt mer enn 100 elever. Bodde sammen med min verstmamma og pappa, et litt eldre par som begge var pensjonister. De hadde en voksen datter som hadde to sønner som var noen år yngre enn meg som bodde i nabobyen. Hadde et av mine beste år noensinne! Fikk venner for livet, hadde noen fantastiske vertsforeldre som gjorde alt for at jeg skulle ha det bra og oppleve mest mulig. Storkoste meg på skolen, med sport (spilte bla softball og var cheerleader), med venner, familie, reiser og å feire de amerikanske høytidene. Vokste kjempemasse på det året og lærte mye om meg selv. Var ganske så sjenert og skolelei da jeg satt kursen over atlanteren da jeg nettopp var fylt 17 år. Husker jeg lå i senga mi i USA den første natten og tenkte "hva søren har du funnet på nå?" Laaangt hjemmefra, "nytt" språk (de snakket veldig bred amerikans der jeg bodde) og kjente ingen...hvordan skulle dette gå...? Det gikk jo aldeles strålende, tross hjemlengsel rundt juletider Tok ikke mange ukene før jeg drømte på engelsk, snakket like bredt som de jeg var med, hadde fått en bestevenninne og mange andre gode venner og var godt inni både skole og alt det sosiale rundt. Kunne ønske vi i Norge hadde like mye sosialt knyttet til skolen som i USA, bla skolelag i sport. Det savnet jeg skikkelig da jeg kom hjem igjen, og school spiriten.

Ja, ja. Nok mimring for meg Håper bare mine barn får lyst å prøve det samme når de blir store nok, og at de er like heldige som jeg var

 

Andre som har vært utvekslingsstudenter? Hvordan var det for dere i så fall?

[Anonym bruker]

Jeg var utvekslingselev i Norge i 93-94. Det ble et veldig spesielt år, ikke minst fordi jeg traff mannen min mens jeg var der.

 

Jeg håper mine barn får også muligheten til å reise til et annet land på denne måten. At det ikke var så stor fokus på skole (i hvert fall ikke sammenlignet med utveksling på universitetet) gjorde at man kunne fokusere på dennkulturelle opplevelsen og personlig vekst. At man reiser såpass ung (jeg ble 18 i Norge) er også en del av erfaringen. En dag håper jeg dessuten at vi kan være vertsfamilie. Foreløpig flytter vi litt for ofte pga jobben, men om det stabiliserer seg ønsker jeg å være med på å fremme den typen kulturutvekslinger.

 

Flere?

 

Anonymous poster hash: fb156...968

[MTF]

Oj, så artig Har alltid lurt på hvordan den opplevelsen ville vært, å være på utveksling i Norge. Ekstra spesielt at du møtte mannen din her da og ble værende (eller kom tilbake?)

[Anonym bruker]

Jeg var i USA 2001-2002. Fantastisk opplevelse!! Bodde i virginia, og fikk opplevd ett ordentlig High school år som man ser i amerikanske filmer

 

Anonymous poster hash: 52ea6...dd0

[Anonym bruker]

Ja, var ett år i Ecuador. Flott opplevelse, men litt ustabilt i forhold til organisasjonen jeg brukte. Kunne like gjerne reist alene, for jeg møtte finne nytt sted å bo, bytte skole og ordne alt selv. Var 15 når jeg dro.

 

Anonymous poster hash: e0d39...400

[Mamma`n til Will& Ailo]

Min søster var utvekslingstudent i Green Bay Wisconsin i et år når jeg var 4 år.

 

11 år senere kom verts søsteren og kjæresten hennes på besøk og han fridde til henne på vår hytte

Så jeg og mine 2 søstere ble invitert til bryllupet i Green Bay. Så året etterpå dro vi i bryllup dit og det var en helt fantastisk tur. Vi bodde hos vertssøsteren og forloveden , var på besøk hos vertsforeldrene. Tilfeldigvis var hele det amerikanske fotballlaget Green Bay Packers på hotellet hvor de hadde bryllupsfesten så vi fikk møte de og det var veldig gøy for det var det året de vant super bowl

Jeg skulle egentlig flytte et år til vertssøsteren og mannen men det ble dessverre ikke noe av.

 

Jeg og mine søstere får rett som det er lange emails og brev fra vertsmoren og vi får julekort hvert år hvor de skriver hilsen familien deres i usa

[Anonym bruker]

Jeg var utvekslingselev i australia for 11 (??)år siden - er helt fantastisk år jeg aldri ville vært foruten. Møtte ikke drømmemannen, men bestekompisen min, og vi har fortsatt god kontakt (han er norsk, men fant seg etterhvert kjæreste derfra).

Jeg håper mine egne barn også kan få den muligheten og at vi kan være vertsfamilie når de blir større.

 

Anonymous poster hash: f498a...bee

[MTF]

Ja, var ett år i Ecuador. Flott opplevelse, men litt ustabilt i forhold til organisasjonen jeg brukte. Kunne like gjerne reist alene, for jeg møtte finne nytt sted å bo, bytte skole og ordne alt selv. Var 15 når jeg dro.

 

Anonymous poster hash: e0d39...400

Oj, det kan jeg tenke meg var en noe spesiell opplevelse for en 15-åring! Godt du sitter igjen med en flott opplevelse da Tenker at organisasjonen er ekstremt viktig if orhold til den tryggheten man føler som ungdom i et fremmed land langt borte fra sin familie. Jeg reiste med STS og hadde en helt fantastisk områderepresentant som tok godt vare på oss og hjalp de som behøvde å bytte familie. Har fremdeles kontakt med henne den dag i dag

[Anonym bruker]

Oj, så artig Har alltid lurt på hvordan den opplevelsen ville vært, å være på utveksling i Norge. Ekstra spesielt at du møtte mannen din her da og ble værende (eller kom tilbake?)

Kom tilbake, faktisk. Vi var ett par år i hjemlandet mitt og deretter har vi hatt Norge som fast base. Men akkurat nå er vi i et tredje land. Utvekslingsåret har ikke satt en demper på nomade-genet mitt, vi har bodd i 6 land siden vi ble sammen. Gift i 18 stort sett lykkelige år.

 

Det var veldig spesielt å være i Norge på 90-tallet, landet har forandret seg veldig på forholdsvis kort tid. Dessuten hadde jeg alltid trodd at Norge var en skikkelig vinternasjon (er fra et land med utpreget kontinental klima selv), sjokket var stort når jeg havnet på våte Vestlandet. Jeg blir tatt godt imot da, og hadde det helt topp.

 

Anonymous poster hash: fb156...968

[MTF]

 

Oj, så artig Har alltid lurt på hvordan den opplevelsen ville vært, å være på utveksling i Norge. Ekstra spesielt at du møtte mannen din her da og ble værende (eller kom tilbake?)

Kom tilbake, faktisk. Vi var ett par år i hjemlandet mitt og deretter har vi hatt Norge som fast base. Men akkurat nå er vi i et tredje land. Utvekslingsåret har ikke satt en demper på nomade-genet mitt, vi har bodd i 6 land siden vi ble sammen. Gift i 18 stort sett lykkelige år.

 

Det var veldig spesielt å være i Norge på 90-tallet, landet har forandret seg veldig på forholdsvis kort tid. Dessuten hadde jeg alltid trodd at Norge var en skikkelig vinternasjon (er fra et land med utpreget kontinental klima selv), sjokket var stort når jeg havnet på våte Vestlandet. Jeg blir tatt godt imot da, og hadde det helt topp.

 

Anonymous poster hash: fb156...968

 

Ha ha, ser den med det våte vestland ja (er fra vestlandet selv ) Jeg trivdes da godt i varme innlandet i USA, men savnet å se sjøen. Det syns jeg var veldig rart husker jeg, at veldig mange av de jeg møtte der borte aldri hadde sett havet...

[Anonym bruker]

 

 

Oj, så artig Har alltid lurt på hvordan den opplevelsen ville vært, å være på utveksling i Norge. Ekstra spesielt at du møtte mannen din her da og ble værende (eller kom tilbake?)

 

Kom tilbake, faktisk. Vi var ett par år i hjemlandet mitt og deretter har vi hatt Norge som fast base. Men akkurat nå er vi i et tredje land. Utvekslingsåret har ikke satt en demper på nomade-genet mitt, vi har bodd i 6 land siden vi ble sammen. Gift i 18 stort sett lykkelige år.

Det var veldig spesielt å være i Norge på 90-tallet, landet har forandret seg veldig på forholdsvis kort tid. Dessuten hadde jeg alltid trodd at Norge var en skikkelig vinternasjon (er fra et land med utpreget kontinental klima selv), sjokket var stort når jeg havnet på våte Vestlandet. Jeg blir tatt godt imot da, og hadde det helt topp.Anonymous poster hash: fb156...968

Ha ha, ser den med det våte vestland ja (er fra vestlandet selv ) Jeg trivdes da godt i varme innlandet i USA, men savnet å se sjøen. Det syns jeg var veldig rart husker jeg, at veldig mange av de jeg møtte der borte aldri hadde sett havet...

Man venner seg til det meste. Nesten. Jeg liker fremdeles ikke regn, men jeg savner sjøen nå som jeg bor i et land uten kystlinje. Å være på besøk i Norge føles som å dra hjem. Men vi har så mange fine minner etter å ha bodd i utlandet at vi har fått flere "hjem". Har den dag i dag ikke bodd et sted der jeg ikke fant noe spennende å sette pris på.

 

Anonymous poster hash: fb156...968

[Anonym bruker]

Jeg var utvekslingsudent i Norge for 12 år siden.jeg er selv fra England. Pappa var ambassadør og måtte flytte til sør Afrika, og politisk riktig som jeg var nektet jeg å bli med pga apartheid og slikt. Pappa fryktet også for min sikkerhet, så da kontaktet han en bekjent som var rektor på en ambassadeskole i Norge, og jeg fikk gå på denne skolen og bo hos rektor og hans familie. Rektor var også engelsk, men kona var norsk.

Jeg angret skikkelig og gikk inn i en rebellsk periode. For å hevne meg på rektor somdorsøkte å sette grenser for meg bestemte jeg meg for å innlede er forhold til hans sønn, hvilket jeg klarte. Problemet mitt ble etterhvert at jeg falt pladask for sønnen, og han roet meg ned, introduserte meg for både den norske kulturen samtidig som jeg fikk tatt vare på den engelske jenta i meg. I dag bor vi sammen på 9. Året og har tre barn. Vi er typisk norske, og tar litt avstand fra den engelske upper class kulturen vi begge stammer fra.

 

Min pappa er ikke så happy, men har et godt forhold til svigerfar:)

 

Anonymous poster hash: 81c07...3ec