Er vi dårlige foreldre?

[Anonym bruker]

Vi har to barn på 16 mnd og på litt over tre år. Vi synes det er vanskelig dette med at begge er små fortsatt, men også blitt store. Vi overvurderer nok treåringen og forventer mye av ham. Behandlet ham som han skulle vært større enn han er? Han ble jo virkende så stor etter vi fikk ny baby. Og nå har babyen blitt en (stor) gutt på 16 mnd han og. Og han undervurderer vi hele tiden, for han er jo "babyen"..

 

Vanskelig å skulle behandle dem "likt" / rettferdig, men samtidig tilpasses deres "nivå".

 

Kan vi ødelegge dem med dette? Tips til hvordan håndtere to på ulikt nivå best?

 

Anonymous poster hash: 17819...24e

[Anonym bruker]

Vanskelig å si om du har rett i at dere overvurderer/undervurderer dem, men om det er tilfelle så tror jeg det skal mye til at dere ødelegger dem med det. Dette er en helt vanlig feil hos foreldre med flere barn. Min ene søster var "babyen" i familien helt til hun var 7 år og vi fikk en søster til. Men jammen ble hun selvstendig likevel.

 

Uansett så er det jo veldig greit at dere er obs på dette, da er det lettere for at dere f.eks. ser og møter 3-åringens behov hvis han plutselig trenger å være litt liten en dag.

 

Når det gjelder å undervurdere "babyen" så har det hjulpet her å få tilbakemeldinger i bhg på hva han faktisk kan. Da vet vi litt bedre hva vi kan forvente her hjemme også, og det var jammen mye mer enn vi trodde.

Anonymous poster hash: 28d5e...43a

[Giss]

Jeg snakket med en av pedagogene i "vår" vs en gang. Han sa at foreldre stort sett ligger 1-3 måneder etter i forhold til de små barns faktiske utvikling. - Så jeg tror det er ganske normalt og ikke spesielt farlig. De som har eldre søsken har også ofte en naturlig trang til å strekke seg etter dem og ville kunne det samme som dem så jeg tror det skal ganske mye til før dere faktisk greier å holde ham tilbake i utviklingen.

Så lenge dere er obs på at den store også enda er litt liten så tror jeg ikke det går helt galt der heller. Så lenge han ikke får ansvar han er for liten til a la å være barnevakt for den lille eller slike ting. Men vær obs på hans reaksjoner og humør. Blir det for mange krav til ham i hverdagen så vil han vise det på en eller annen måte.

[Nyttårs barn]

Kanskje dere kan gjøre ting spesielt for den eldste, la ham få litt alenetid og være den "lille" sammen med en voksen.

 

Eller så tror jeg at det bare er sånn at søsken, plassering og familiens sammensetning også vil påvirke barna.

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk dere er helt normale! Det må da være vanlig å behandle barna ulikt (og egentlig litt "urettferdig") på denne måten?

Anonymous poster hash: 456fa...d04