Er dette normalt for et barn?

[Anonym bruker]

Jeg er litt bekymret for jenta mi, Hun har siden hun var baby vært litt spesiell uten at jeg har tenkt så mye over det. Trassalderen startet da hun var rundt 1 år gammel og har siden den gang gått i bølgedaler og gjør det fortsatt nå når hun går i 1. klasse. Hun sov lite som baby, da hun var 1,5 år gammel sluttet hun å sove på dagtid.

Sover lite nå også, legger seg kl 20 men ligger ofte våken til 21-21.30 og er ikke trøtt på dagtid, sovner aldri i bilen ol.

 

Jeg har tenkt at hun er en drømmer og distre person, kan spørre henne om noe men det virker ikke som hun hører hva jeg sier, eller later hun bare som..jeg vet ikke. Skal jeg gi henne beskjeder holder det aldri med en gang, jeg må gjenta det flere ganger før hun gjør soom jeg sier. Hender hun starter å gjøre det, møter katten i døra og bli opptatt av den og glemmer hva hun skulle gjøre.

 

Hun er ekstren treg, når de andre barna har spist frokost på 123 og fort vil ut å leke, sitter hun der fortsatt med to bitt i brødskiva. På skolen har hun ofte med mye mat hjem igjen, fordi hun ikke rekker å spise det sier hun. Å kle på seg tar en evighet, å be henne gå på badet og ordne seg før vi kjører til skolen er vanskelig. Hun husker å gjøre klar tannbørsten, det at hun hver dag skal vaske ansiktet og finne frem hårbørste ol må jeg minne henne på hver bidige dag. 

 

Hun er veldig snill med andre barn og elsker dyr, får lett venner men er litt stille og beskjeden iblant. Hun er veldig følsom og blir veldig lei seg om en venninne sier noe til henne i negativ forstand, tar seg veldig nær av ting. Er den som kommer løpende inn til mamma gråtende fordi noen andre sa noe til henne eller kom borti henne.

 

Hun har ingen forståelse for at det stilles større krav til henne enn til søsken som er flere år yngre, synes alt er urettferdig og ting er aldri hennes feil uansett.

Hun er engstelig, spesielt om natten, liker ikke å sove alene og er redd innimellom. Tenker på fæle ting som kan skje.

Er en tøffing når det gjelder fysiske ting, uredd og sikkelig guttejente.

Skolemessig er hun ganske normal tror jeg, flink i det hun liker, det hun ikke liker er det veldig vanskelig å få henne til å gjøre..under lesing detter hun av hele tiden, blir frustrert og sier hun ikke gidder.

 

Hun henger seg opp i ting, for eksempel så vil hun ha DS`n, hvis jeg sier hun må gjøre lekser først så kan hun finne på å klikke, skrike og hyle og fysisk prøve å ta den fra meg. Hvis jeg da sier at hun må roe seg ned og gjøre som jeg sier, ellers blir det ingen DS resten av dagen, sier hun bare NEI og fortsetter i samme duren. Når jeg legger den bort da så tar det lang tid før hun kommer over det, ofte en time med skrik og hvor dum jeg er osv.

 

Jeg spør om det er normalt fordi jeg ser at hun er litt annerledes enn andre barn jeg kjenner godt og jeg ser at hun er mye frustrert og lei seg og ja, jeg er vel litt bekymret for hvordan det skal gå fremover.

Anonymous poster hash: fe41a...00f

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke, men dytter for deg.

Jeg har også et barn jeg bekymrer meg for, så vet godt hvor tungt det er.

Lykke til 😊

 

Anonymous poster hash: c1451...a85

[Anonym bruker]

Mange av de tingene du ramser opp høres det ut som hun har til felles med min gutt. Og han er svært normal. Litt sære trekk har vel alle barn vil jeg tro. Hjemme er min gutt somlete, distre, kranglete, glemsk, for tiden svært sinna hvis han ikke får ting som han vil. Oppfører seg asosialt og sier at alle vennene er dumme, å få gjort lekser er ofte en prøvelse når det gjelder motivasjon og utholdenhet.

 

Men jeg vet at han er en super sosial, empatisk gutt på skolen. Har masse venner, følger alle regler på skolen, trives godt, henger godt med i alle fag. Han er dessuten veldig flink fysisk, med super kroppsbeherskelse, men ikke noen framfus og vågal type - han liker å ha kontroll, og lære seg ting på sin måte. 

 

Han er og har alltid vært følsom og trenger mye rolig hjemmetid for å hente seg inn i hverdagen. Har skjønt at seksårsalderen er en litt vanskelig brytningstid for mange unger.

 

Men når du er bekymret, så ligger det kanskje flere ting og observasjoner til grunn? Magefølelse har ofte noe for seg. Har jenta di nok tid til å roe seg og hente seg inn på egenhånd, uten å være under administrasjon hele tiden?

Anonymous poster hash: bc24e...09c

[Anonym bruker]

Nr 3 her igjen. Må også legge til at hans kranglete og vriene sider hjemme ikke er konstant, det kommer og går i perioder. Men somlete er han. Og han glemmer hva han driver med mens han kler på seg ol. Han var sånn i barnehagen og, men nå som han går på skolen forteller han at han er kjapp til å kle på seg, for å rekke å være ute. Så han kan hvis han vil, men hodet er fullt av leking og tenking, tror jeg. Og hjemme kobler han fornuftig nok ut, ettersom det tar på kreftene å være flink på skoen hele dagen. 

 

Anonymous poster hash: bc24e...09c

[Anonym bruker]

Aner ikke egentlig, men jeg tenker at spekteret av "normalt" er stort. Mye av ute du beskriver kan jeg kjenne igjen i mitt helt normale barn, selv om hun er yngre. Derfor kan jeg ikke si at datteren din høres unormalt ut heller. Tror du har mitt for lang tekst i innlegget til at du får noe særlig med svar, men om du gjør det, er det veldig fort at noen leter etter diagnoser e.l. som passer med det man kjenner igjen ved egne barn. Det kommer det sjeldent noe godt ut av å spekulere i. Ville heller tatt en prat med helsesøster og diskutert, evt lege, uten barnet til stede. Er det grunn til bekymring vil du få et bedre kvalifisert svar der, og mulighet for videre henvisning hvis det er grunn til det.

 

Anonymous poster hash: 5a861...b32