jeg har det ikke bra.

[Anonym bruker]

Jeg er så sliten for tiden at jeg er kvalm. Etter vi fikk barn sammen forandret samboer seg totalt. Ble deprimert. Begynte å drikke mer i helgene. Sa stygge ting til meg-spesielt i fylla. Han har truet meg både edru og full om å dra fra meg. Han tar aldri på meg... Foruten når han vil ha sex såklart. Ikke noe klem og kos bare for å vise han er glad i meg. Han har gitt klar beskjed nå om at vi aldri kommer til å gifte oss fordi han er imot dette. Plutselig. Dette er ikke noe han har snakket om før vi fikk barn. Han vil aldri finne på noe bare oss. De gangene jeg har bedt han ut på date har han blitt irritert fordi han endten er for sliten, har for mye å gjøre eller fordi vi må bruke penger på andre ting. Men øl hver bidige helg samt røyk.. Det prioriteres. Vi ler ikke sammen, snakker lite

Sover i hver vårt rom fordi jeg trives best med å sove uten han slik ting har blity. Jeg blir kun pga barnet. Hun merker lite til dette

Vi krangler aldri åpenlyst. Det er mer stillhet... Bitterhet... Utrygghet... Jeg aner ikke hva han tenker.. Hva han føler.. Hver gang vi har en krangel sitter jeg med hjertet i halsen fordi jeg alltid er sikker på han vil gå fra meg. Jeg er redd hver eneste helg for at han skal gjøre det slutt, eller ha en laaang samtale om hvor surt livet hans er imotsetning til andres. Han misunner andres liv. Gleder seg ikke over andres suksess, men er bitter over at han ikke har det like lett

klarer ikke gi slipp på den han var, han sliter tydligvis med noe. Jeg er utslitt, kvalm hver kveld, er i 100% jobb på en arbeidsplass med enormt tidspress, fysisk og psykisk slitsomt arbeid. Eneste somgjør meg glad er å få være med min lille skatt. Orker ikke tanken på å miste henne, så jeg blir. Tenk om han får hovedomsorgen. Jeg tør ikke dra, og er livredd han skal dra. Er i en håpløs situasjon. Trenger sårt råd. Beklager rotete innlegg.

 

Anonymous poster hash: 10dfa...1f0

[Anonym bruker]

Skaff hjelp. Familievernkontor eller priv praktiserende familieterapeut.
Det er relativt naivt å tro at barnet deres ikke merker stemningen mellom dere. En kardinalfeil vil jeg si.

Anonymous poster hash: 737d0...95d

[Anonym bruker]

Jeg kjenner han såpass at det hadde han aldri blitt med på. Dessverre. Hi

 

Anonymous poster hash: 10dfa...1f0

[Ster IL]

Hvorfor være redd for at han vil gjøre det slutt? Gjør deg selv og barnet en tjeneste gå nå.

Du vil ikke få det bra med han,det kan jeg dessverre love deg. Jeg er selv på vei ut, men etter all for lang tid. Gå hi.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner han såpass at det hadde han aldri blitt med på. Dessverre. Hi

 

Anonymous poster hash: 10dfa...1f0

 

Da er han ikke interessert i å reparere forholdet.

 

Bestill en time på fvk for din egen del og gå dit alene og diskuter forholdet. Tror du trenger hjelp til å sortere tanker og følelser rundt forholdet. Vil han ikke gjøre en innsats så vil ikke forholdet bli bedre, du kan ikke redde dette forholdet alene. Men du kan redde deg selv før du blir altfor langt nedkjørt...

 

 

 

Anonymous poster hash: 99942...8f5

[Ster IL]

Mine foreldre ble pga meg. Nå føler jeg dårlig samvittighet pga det..

Tenker du på barnet så går du. Unnskyld for at jeg er litt skarp, men vil du skal se det fra annen vinkel.

[Anonym bruker]

Det som gjør det enda vanskeligere for meg å dra er at han av og til er super søt, sier mye fint.. Men så- ut av ingenting er jeg verdens verste person igjen. Jeg har lenge følt på det at det muligens er min feil? Men jeg er jo den samme hele tiden... Jeg ser på datteren min og klarer rett og slett ikke dra.. Fordi jeg vet at det betyr at jeg vil se henne lite.. Mindre.. Muligens får han hovedomsorg (han truer med det). Hun er 2,5 år og er mest med meg ellers.. Men man vet jo aldri.. Muligens jeg er egoistisk i tankegangen nå, men jeg VET hun har det best med meg.. Han har aldri tid til henne.. Når han har henne alene sender han henne til svigers.. Alltid på farten. Jeg ønsker hun skal ha en trygg og god oppvekst. Ønsker så sået å være familie. Men må kanskje begynne å åpne øynene mine mer..hi

 

Anonymous poster hash: 10dfa...1f0

[Anonym bruker]

Hva viser du barnet om dere fortsetter å være sammen? Om barnet er jente viser du at det er greit å finne seg noen som ikke behandler henne med respekt. Om det er en gutt kan det fort skje han tar atferd mot kvinner etter far. Vi voksne er rollemodeller, og dette er jo ikke noe greit å lære barn. Hadde jeg vært deg ville jeg heller dratt nå enn når barnet er større og husker bruddet. Hvis ikke du selv er avhengig av forholdet på en måte? Det er ikke alltid å ta det mest fornuftige valgt i situasjonen, man lir jo både knyttet følelsesmessig og vanemessig av andre mennsesker. Men for barnet bør du ikke bli.. 

Anonymous poster hash: e6e74...ac3

[Ster IL]

Om du ønsker en trygg og god oppvekst så går du. La han true til han blir blå.

Jeg kjenner meg sånn igjen i din situasjon hi, for meg varte helvetet i 25 år...

[Anonym bruker]

Når han ikkje vil ta i mot hjelp korfor sitter du med han ?

 

Har 0 sympati så lenge han nekter hjelp og du sitter med han.

 

Anonymous poster hash: 8ee46...b2c

[Anonym bruker]

Det som gjør det enda vanskeligere for meg å dra er at han av og til er super søt, sier mye fint.. Men så- ut av ingenting er jeg verdens verste person igjen. Jeg har lenge følt på det at det muligens er min feil? Men jeg er jo den samme hele tiden... Jeg ser på datteren min og klarer rett og slett ikke dra.. Fordi jeg vet at det betyr at jeg vil se henne lite.. Mindre.. Muligens får han hovedomsorg (han truer med det). Hun er 2,5 år og er mest med meg ellers.. Men man vet jo aldri.. Muligens jeg er egoistisk i tankegangen nå, men jeg VET hun har det best med meg.. Han har aldri tid til henne.. Når han har henne alene sender han henne til svigers.. Alltid på farten. Jeg ønsker hun skal ha en trygg og god oppvekst. Ønsker så sået å være familie. Men må kanskje begynne å åpne øynene mine mer..hi

 

Anonymous poster hash: 10dfa...1f0

 

Det som gjør det enda vanskeligere for meg å dra er at han av og til er super søt, sier mye fint.. Men så- ut av ingenting er jeg verdens verste person igjen. Jeg har lenge følt på det at det muligens er min feil? Men jeg er jo den samme hele tiden... Jeg ser på datteren min og klarer rett og slett ikke dra.. Fordi jeg vet at det betyr at jeg vil se henne lite.. Mindre.. Muligens får han hovedomsorg (han truer med det). Hun er 2,5 år og er mest med meg ellers.. Men man vet jo aldri.. Muligens jeg er egoistisk i tankegangen nå, men jeg VET hun har det best med meg.. Han har aldri tid til henne.. Når han har henne alene sender han henne til svigers.. Alltid på farten. Jeg ønsker hun skal ha en trygg og god oppvekst. Ønsker så sået å være familie. Men må kanskje begynne å åpne øynene mine mer..hi

 

Anonymous poster hash: 10dfa...1f0

 

Hvis du har hatt mest av omsorgen av datteren deres til nå så er det mest sannsynlig at du også får hovedomsorgen.

 

Det er jo tydelig at mannen prøver å kontrollere deg. Typisk mønster er å få deg til å tro at det er du som gjør noe feil, at det er noe galt med deg.

Men det er ikke du som endrer humør med et knips, det er ikke du som er ute i helgene og drikker deg full, det er ikke du som sier stygge ting til ham både i full og edru tilstand, det er ikke du som plutselig har funnet ut at dere aldri skal gifte dere, det er ikke du som kun vil ha kroppskontakt når du vil ha en orgasme...

 

Om han ble deprimert etter dere fikk barn så er det en ærlig sak. Men han er voksen, han kan ikke gi blaffen i livet og familien sin og ødelegge forholdet til moren til sitt barn , ikke søke hjelp eller ville gjøre noe med det selv... og så forvente at du skal godta å leve et liv kun slik han vil det. Han kan ikke forvente at du skal la deg behandle så dårlig. Og du bør ikke godta å bli behandlet slik.

 

Han har ansvar for å ta tak i livet og problemene sine, vil han ikke så må du ta tak i ditt og datteren din sitt liv.

 

Du har hatt tråder om ham tidligere? Synes jeg kjenner igjen det du skriver. Og det er jo tydelig at ting ikke blir bedre. Hvor lenge skal du leve med ham og ha det så dårlig?

 

Anonymous poster hash: 99942...8f5

[Anonym bruker]

Åja, men da så. Da får du bare ha det miserabelt i 15 år til. Hell og lykke!

Anonymous poster hash: e9b05...ea4

[Anonym bruker]

En ting til...

 

Han virker så egoistisk og navlebeskuende at jeg ikke greier å forestille meg at han når det kommer til stykket vil ønske seg hovedomsorgen for barnet. Han truer gjerne med det, men det er for å kontrollere deg og skremme deg fra å gå fra ham.

Skulle han søke hovedomsorgen så måtte han legge om hele livet sitt, ta tak i problemene sine, slutte å drikke og slutte å rave på byen til stadighet.... når han ikke er interessert i å jobbe med forholdet for å redde familien så tror jeg ikke han kommer til å gjøre noe for å få hovedomsorgen.

Anonymous poster hash: 99942...8f5

[Ster IL]

Ikke lett å komme seg ut,det vet jeg dessverre mye om. Lett å si for en som aldri har opplevd.

Kom heller med råd.