Ringer dere barnevernet om dere er bekymret?

[Anonym bruker]

For nå står jeg i en sak. Hvor jeg får høre fra flere om ting barn skal slippe i sitt hjem. Jeg hører jo bare disse historiene fra de som kjenner denne familien bedre enn meg. Jeg sier at de må ringe barnevernet å fortelle det de vet. De nekter.

Så i dag ringte jeg barnevernet, men måtte jo si som det var, at dette er noe jeg har hørt fra flere andre, men ikke sett eller opplevd selv. Og da tar de meg jo ikke like seriøst. Kjenner jeg faktisk blir sint på de som ikke vil melde. De kan jo melde anonymt og.

 

Så ringer dere barnevernet da dere er bekymret? Eller tenker dere at andre ringer? For det beste er jo faktisk om flere ringer, da må de ta det mer seriøst.

Anonymous poster hash: 63607...ee6

[Anonym bruker]

Jeg har aldri kontaktet bv fordi bygdedyret har sagt ditt og datt, men nå har jeg heller ikke opplevd å høre noe som jeg kan komme på er bv-materiale.

 

Hvis det derimot kommer meg for øret at noen mishandler/misbruker barna sine, så håper jeg at jeg gjør det rette, som er å melde i fra.

 

Jeg har derimot inntrykk av her inne er man bør melde absolutt alt man selv mener er feil, selv om man egentlig ikke er bekymret for barna. (Barn som er oppe sent feks, foreldre som fester hver helg mens barna er på overnatting, osv)

 

 

Anonymous poster hash: d3ea8...801

[Anonym bruker]

Nei dessverre så gjør jeg ikke det.

Barnefaren er langt fra god far for sønnen vår,å når jeg nevnte min beskymring for barnevernet så syns de absolutt at jeg burde gå videre å sende en beskymringsmelding på han.

Jeg kom til barnevernet fordi barnefar hele tiden truer med å ta fra meg barnet å truer med å ringe barnevernet når vi krangler.

Derfor valgte jeg å gå til barnevernet selv å fortelle min side av saken.

Det er tydlig at far ikke burde ha omsorg for barnet uten tilsyn,men sender jeg en beskymringmelding på han så vet han at den kommer fra meg for er kun jeg som har sett hans dårlige sider overfor barnet.

Foreldrene hans og søskene har sett at han er lat å overlater alt til meg om jeg er med,men tror ikke de tror at han er dårlig pappa.

Går jeg til barnevernet å sender en beskymringsmelding på han,så kommer han helt garantert til å gå rettens vei for å ta fra meg sønnen min!

Jeg er så redd for å miste den som betyr alt for meg i livet,at jeg rett og slett ikke tør å gå videre med at jeg er beskymret.

Heldigvis har jeg som regel alltid mulighet til å være med på samværene selv om jeg blir deprimert av å måtte være så mye med en person som hele tiden truer med å ta fra meg  sønnen

Anonymous poster hash: 63469...a00

[Anonym bruker]

Jeg ringer ikke BV om jeg har fått høre noe fra andre med mindre det dreier seg om vold og/eller overgrep eller noe annet grovt alvorlig. Men har selv meldt bekymring grunnet ting jeg selv har sett hos en familie som ga meg bekymring for et barn.

Anonymous poster hash: e77e6...fa6

[me_87]

Jeg meldte foreldrene til lillesøsteren sin vennine til barnevernet.

Faren drakk mye og mor og far sloss ofte skikkelig selv når barna så på.

Når mamma kom for å hente søsteren min så visste ikke foreldrene hvor de var,å far svarte at de passer på seg selv.Barna var da 6 år å de bodde midt i sentrum.

[Anonym bruker]

min sin vennine*

Anonymous poster hash: 63469...a00

[Anonym bruker]

hva skjedde da?

Anonymous poster hash: 1b73a...a74

[Anonym bruker]

I den situasjonen du befinner deg i hadde jeg utgitt meg for at det var jeg som hadde sett og opplevd det du ringte for. Barn skal beskyttes og hvis man vet om noen barn som lider er jeg villig til å si en løgn at jeg kjenner folkene.

 

Barn skal ikke lide for at voksne men esker er feige og likegyldige

 

Anonymous poster hash: 75f3f...8d3