Barnefar vil ha 50/50, men barna vil ikke

[Anonym bruker]

Barnefar har innkalt til møte på familievernkontoret i slutten av mnd for å kreve barna 50/50. Dette finner jeg forunderlig da han de siste 5 år siden vårt samlivsbrudd ikke akkurat har anstrengt seg for å ha samvær med dem. Han gikk fordi familielivet ikke var noe for han. Han gir seg katta i å ringe når jeg har dem 11 dager i strekk, og når han har dem så låner han dem bort til olde og besteforeldre. Meg maser han konstant på for å bytte dager, og middagen han liksom skal ha med dem en gang i uka passer aldri.

 

Nå har han fått seg kjæreste, og hans mor er flyttet tilbake til byen. Så nå er det enklere for han å gjøre ting han selv vil uten å måtte gå ned i samvær å tape penger. Så nå vil han plutselig ha dem 50%! Jeg satte meg ned med barna på 5 på 8 hver for seg for å spørre dem om de vil være mere hos pappa. Gjorde dette på en så nøytral måte som mulig uten å farge svarene deres. Gutten på 8 sa kanskje en dag, og jenta på 5 ville være der mindre. De er glade i faren, men de liker seg best her hos meg. Dette er ikke noe jeg bare sier, dette er noe jeg vet etter alle disse årene alene med dem. Han har aldri vært tilstede, ikke en gang når vi bodde sammen. Barna var mitt ansvar og min omsorg. Derfor smerter det meg at han plutselig nå vil ha dem så mye. Jeg vet at om han og dama går fra hverandre, da er 50% uaktuelt igjen. Den har jeg nemlig hørt før, og så fort den nye dama gikk fra han var alt tilbake til det gamle. Hva kan jeg gjøre? Hva skal jeg si på familievernkontoret? Er så frustrert å lei meg, vil jo ha barna mine hos meg. Er her de vil være

Anonymous poster hash: 1d83d...f63

[Anonym bruker]

Hva med å si det som det er på fvk? Og kanskje be om et separat møte i forkant?

 

Anonymous poster hash: 97847...aea

[Anonym bruker]

Skriv notater før møtet slik at du er godt forberedt og kan beskrive hvordan samværet har fungert fram til nå.

 

 

Hva slags samværsprosent har han i dag?

Har den yngste aldri opplevd at dere har bodd sammen?

 

Jeg ville lagt vekt på at han i dag ikke følger den avtalen dere allerede har og at dere først må se hvordan det fungerer når han overholder den.

Anonymous poster hash: 0655d...559

[Anonym bruker]

du er bitter og sur pga far har fått ny dame, du bestemmer ikke. håper far går rettens vei

Anonymous poster hash: 91104...404

[Anonym bruker]

Om barna nekter vil han få det uansett.

 

Anonymous poster hash: 5babc...957

[Todii]

 

du er bitter og sur pga far har fått ny dame, du bestemmer ikke. håper far går rettens vei

 

Anonymous poster hash: 91104...404

 

Nå får du dra den stygge ræva di UT av forumet! Troll eller ikke, KOM DEG VEKK!

[Anonym bruker]

Vi har 30/70 ca idag, minste var 6 mnd da vi flyttet fra hverandre så hun husker nok ikke det nei. Hun er veldig bundet til meg, og spør alltid hvor lenge de må være hos pappa når de skal dit, så hun vet når hun kommer hjem til meg. Det samme gjør eldste, og blir lei seg når de skal være der i 5 dager. Han er jo 8 år, så de må vel ta hans mening i betraktning?

 

Det har på ingen måte noe med at min ex har funnet seg en ny dame, jeg synes hun er et flott menneske. Jeg bare vet at om de skulle gå hver sin vei, da er det uaktuelt for far å ha dem 50/50, for da vil han ut på vift og leve livets glade dager igjen. Dette har jeg sett mange ganger før. 

 

Er det noen mulighet for at jeg vil bli hørt i dette? Og at ungenes ønsker vil bli tatt i betraktning?

 

HI

Anonymous poster hash: 1d83d...f63

[Anonym bruker]

 50/50 er i mine øyne rett og slett grusomt. Kjemp med nebb og klør for at dette ikke blir en realitet for barna dine! Far burde forsøke  flytte annenhver uke selv. Veldig morsomt. 

Anonymous poster hash: 0c0f0...2dc

[Anonym bruker]

På møtet spør du han hvorfor han vil ha 50% nå? Hva er forandret? Og så spør du han hva som vil skje dersom han blir alene igjen, hvordan han vil få det til å gå opp og hvorfor han i så fall ikke har gjort dette før.

 

Still han masse vanskelige spørsmål som du vet vil belyse sårbarheten hans, at dette ikke vil være en stabil situasjon uansett hva som skjer i livet hans. Barn trenger forutsigbarhet, det virker det ikke som han kan tilby dem. 

Anonymous poster hash: 68bbf...cca

[Anonym bruker]

Du skriver at du har en 8-åring. Fra barnet er 7 år SKAL barnet høres. Det betyr ikke at barnet bestemmer, men at barnets meninger skal tillegges en viss vekt. Hvis barnet blånekter på utvidelse av ordninger, vil det nok bli vurdert til barnets beste å opprettholde det som dere har i dag.

Anonymous poster hash: 63fb0...e3b

[3 i april]

Har han hatt høyere samvær før ? Om han har hatt det og så vips vil han han mindre samvær er jo dette noe du absolutt bør ta opp i og med at det beviser at han er en noe ustabil omsorgsperson og at det er noe som går utover ungene.

[Anonym bruker]

Tror d lureste er å be om et møte i forkant av familiemøtet. Så får du forklart saken din klart og rolig, si at du ville si d på forhånd fordi du ikke vil 'tråkke' på farens tær og fordi du vil ha fredelige former.

Synes innlegget ditt var saklig og greit.

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: e50ed...752

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for dette i det hele tatt. Når jeg flyttet fra barnefar her ville han ha 50/50. Det skjedde ikke. Han har senere forsøkt å få høyere samvær, men det får han ikke uansett. Han er en helt grei far, som har ungen sin når han skal, men han er ikke en ressurs i hennes liv. Hun trives der og de har det gøy, men han er mer som en kamerat enn en far.

Så lenge ungene allerede nå vegrer seg for det lille samværet de har så skal det nok mye til for at han får gjennomslag for 50/50. En god psykolog/terapeut på FVK vil også gjennomskue han på hvorfor han vil ha mer samvær

Anonymous poster hash: f67e8...537

[Anonym bruker]

Da vi gikk fra hverandre og hadde meklingsmøte, fikk vi vite at det vi ble enige om på disse møtene angående samvær ville bli svært vanskelig å endre senere dersom kun den ene parten ville det. Ut i fra det du forteller, og barnas ønsker, vil jeg tro det er veldig veldig lite sannsynlig at det vil bli endring i samværet. 

Anonymous poster hash: 68bbf...cca

[Anonym bruker]

Hadde han faktisk levd opp til det samværet han skal ha med dem nå, og vist at han bryr seg så hadde det vært lettere for meg å gå med på mer samvær. Men det faktum at han faktisk aldri har dem selv en hel helg når han har samvær med dem, og til stadighet bytter bort dager han egentlig skal ha dem, viser for min del at ting allerede er ustabilt. Han prioriterer sine ting før barna, og har alltid gjort det. Det høres kanskje stygt ut av meg å si det, men det er realiteten. Han sa til og med til meg når vi gikk hvert til vårt at "man skal sette seg selv først". Det glemmer jeg aldri, å gjett om at han har levd opp til det. Samvær med barna er jamført hans livssituasjon.

 

Blir det ikke litt krampaktig av meg å be om et møte i forkant på familievernkontoret? At de kanskje tror jeg kommer dit for å sverte han før møtet? Jeg vil jo håpe å tro at hva barna vil skulle hatt noe å si her også, så jeg håper vi får en fornuftig terapeut.

 

HI

Anonymous poster hash: 1d83d...f63

[Giss]

 

Hadde han faktisk levd opp til det samværet han skal ha med dem nå, og vist at han bryr seg så hadde det vært lettere for meg å gå med på mer samvær. Men det faktum at han faktisk aldri har dem selv en hel helg når han har samvær med dem, og til stadighet bytter bort dager han egentlig skal ha dem, viser for min del at ting allerede er ustabilt. Han prioriterer sine ting før barna, og har alltid gjort det. Det høres kanskje stygt ut av meg å si det, men det er realiteten. Han sa til og med til meg når vi gikk hvert til vårt at "man skal sette seg selv først". Det glemmer jeg aldri, å gjett om at han har levd opp til det. Samvær med barna er jamført hans livssituasjon.

 

Blir det ikke litt krampaktig av meg å be om et møte i forkant på familievernkontoret? At de kanskje tror jeg kommer dit for å sverte han før møtet? Jeg vil jo håpe å tro at hva barna vil skulle hatt noe å si her også, så jeg håper vi får en fornuftig terapeut.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1d83d...f63

 

Jeg tror du er nødt til å være 100% ærlig på møtet selv om faren sitter der og hører på og det kan bli ubehagelig. Du må fortelle akkurat hvordan ting har vært og hvorfor du ikke ønsker å gå med på hans krav. Forsøk å vær saklig og rolig og fortell hva barna har sagt. Da tror jeg ikke dette blir trukket ned over hodet på dere.

[Anonym bruker]

Jeg tror heller ikke han kommer noen vei med å forlange dette.

Men, HVIS du skal gå med på det, så hadde jeg forlangt å få inn i avtalen at dersom far ikke kan ha dem en dag, så skal DU overta samværet. Ikke stemor, bestemor eller oldemor. Dette kan du begrunne med at det blir for ustabilt for ungene hvis de skal ha en haug med barnevakter i tillegg til 50/50 deling. En gang innimellom er selvsagt greit, men ettersom jeg forstår så er det mer regelen enn unntaket at han får noen andre til å ha barna når han har samvær.

Hvis det da viser seg at faktisk samvær blir noe helt annet enn 50/50 så går du tilbake på avtalen.

 

Anonymous poster hash: 0a571...300

[Anonym bruker]

 

Jeg tror heller ikke han kommer noen vei med å forlange dette.

Men, HVIS du skal gå med på det, så hadde jeg forlangt å få inn i avtalen at dersom far ikke kan ha dem en dag, så skal DU overta samværet. Ikke stemor, bestemor eller oldemor. Dette kan du begrunne med at det blir for ustabilt for ungene hvis de skal ha en haug med barnevakter i tillegg til 50/50 deling. En gang innimellom er selvsagt greit, men ettersom jeg forstår så er det mer regelen enn unntaket at han får noen andre til å ha barna når han har samvær.

Hvis det da viser seg at faktisk samvær blir noe helt annet enn 50/50 så går du tilbake på avtalen.

 

 

Anonymous poster hash: 0a571...300

 

Det er en bra plan, men da kommer han til å se på oss som "barnevakter" han kan bruke fritt som han selv vil. Jeg tenker jeg bare får dra dit å ærlig og redelig legge saken fram som den er, og si hva jeg synes om det. Han har nemlig ymtet frampå om 50/50 en gang før, men det var tre år siden da han fant seg ei dame som hadde barn fra før. Jeg sa da at vi fikk begynne i det små, fordi jeg rett og slett ikke synes han var stabil nok. Det endte med at han fikk en dag ekstra i mnd som gjorde han gikk opp en samværsklasse og slapp å betale meg et par tusen i mnd i bidrag, samt at han fikk pålagt en dag i uka hvor han har dem en ettermiddag på middag og leverer dem hos meg på kvelden. Han var rimelig grinete for denne ettermiddagen, og den bytter han bort eller prakker ungene på foreldrene så ofte han kan fordi han har andre ting å gjøre. Nå på torsdag skal faktisk vi ha dem for han, fordi han har andre planer. anyway, etter han fikk den ene dagen ble det slutt med dama, og jeg hørte aldri noe mer om 50 %. Før nå. Så ja, jeg er fryktelig skeptisk til hvilke intensjoner som ligger bak, og det at ungene faktisk ikke vil ha mere samvær gjør at jeg tenker nei. Det er faktisk ikke greit at han får det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1d83d...f63

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror heller ikke han kommer noen vei med å forlange dette.

Men, HVIS du skal gå med på det, så hadde jeg forlangt å få inn i avtalen at dersom far ikke kan ha dem en dag, så skal DU overta samværet. Ikke stemor, bestemor eller oldemor. Dette kan du begrunne med at det blir for ustabilt for ungene hvis de skal ha en haug med barnevakter i tillegg til 50/50 deling. En gang innimellom er selvsagt greit, men ettersom jeg forstår så er det mer regelen enn unntaket at han får noen andre til å ha barna når han har samvær.

Hvis det da viser seg at faktisk samvær blir noe helt annet enn 50/50 så går du tilbake på avtalen.

 

 

Anonymous poster hash: 0a571...300

 

Det er en bra plan, men da kommer han til å se på oss som "barnevakter" han kan bruke fritt som han selv vil. Jeg tenker jeg bare får dra dit å ærlig og redelig legge saken fram som den er, og si hva jeg synes om det. Han har nemlig ymtet frampå om 50/50 en gang før, men det var tre år siden da han fant seg ei dame som hadde barn fra før. Jeg sa da at vi fikk begynne i det små, fordi jeg rett og slett ikke synes han var stabil nok. Det endte med at han fikk en dag ekstra i mnd som gjorde han gikk opp en samværsklasse og slapp å betale meg et par tusen i mnd i bidrag, samt at han fikk pålagt en dag i uka hvor han har dem en ettermiddag på middag og leverer dem hos meg på kvelden. Han var rimelig grinete for denne ettermiddagen, og den bytter han bort eller prakker ungene på foreldrene så ofte han kan fordi han har andre ting å gjøre. Nå på torsdag skal faktisk vi ha dem for han, fordi han har andre planer. anyway, etter han fikk den ene dagen ble det slutt med dama, og jeg hørte aldri noe mer om 50 %. Før nå. Så ja, jeg er fryktelig skeptisk til hvilke intensjoner som ligger bak, og det at ungene faktisk ikke vil ha mere samvær gjør at jeg tenker nei. Det er faktisk ikke greit at han får det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1d83d...f63

 

Intensjonen er vel mest trolig å betale mindre bidrag. Nå har han jo en ny dame som kan passe barna for ham når han ikke kan/vil, så det er jo win-win for ham.

Nettopp derfor mener jeg det er så viktig at du får dette inn i eventuell  ny avtale, at dersom far ikke kan ha barna, så skal samværet gå til DEG. Hvis han da forsetter å sluntre unna, og bruker deg som barnevakt, da vil det være lett match for deg å gå tilbake til gammel avtale. Du må ikke gjøre det enkelt for ham hvis han har egoistiske baktanker ved dette (lavere bidrag, gratis barnevakt i stemor). Enten får han ha samvær med ungene sine selv, eller så får han overlate samværet til deg. Blir jo utrolig lite stabilt for ungene å skulle kombinere 50/50 samvær med å skulle ha barnevakt halve tiden på samvær hos far. 

 

Men sånn totalt sett, så tviler jeg sterkt på at far kommer til å vinne gjennom med dette.

 

Anonymous poster hash: 0a571...300

[Anonym bruker]

Det er det jeg også mistenker. Kan være verdt å foreslå, men i utgangspunktet vil jeg helst ikke inngå noen 50/50 avtale slik situasjonen er nå. Så du tror jeg vil få medhold hos fvk? Jeg trodde det var veldig sånn at de fleste var for 50/50 fordeling og at ting går mer i fars favør enn det gjorde tidligere. Noe jeg og kan forstå, dog under de rette omstendigheter.Jeg vil si at i min situasjon er det beste for barna å få lov å være mest hos meg. De er vokst opp med dette, og det er det de vil fortsette med. Jeg er redd de vil prøve å være nøytrale og se dette som et forsøk fra far på mer samvær med barna heller enn noe annet. Huff ikke lett dette.

 

HI

Anonymous poster hash: 1d83d...f63

[Anonym bruker]

 

Det er det jeg også mistenker. Kan være verdt å foreslå, men i utgangspunktet vil jeg helst ikke inngå noen 50/50 avtale slik situasjonen er nå. Så du tror jeg vil få medhold hos fvk? Jeg trodde det var veldig sånn at de fleste var for 50/50 fordeling og at ting går mer i fars favør enn det gjorde tidligere. Noe jeg og kan forstå, dog under de rette omstendigheter.Jeg vil si at i min situasjon er det beste for barna å få lov å være mest hos meg. De er vokst opp med dette, og det er det de vil fortsette med. Jeg er redd de vil prøve å være nøytrale og se dette som et forsøk fra far på mer samvær med barna heller enn noe annet. Huff ikke lett dette.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1d83d...f63

 

Nei jeg tror ikke barna får trumfet gjennom det. Du har gode argumenter på din side (far stiller ikke engang opp på det lille samværet han har nå, barna vil ikke), far har få. Du må bare være tøff, ikke la ham overkjøre deg. Bare si det som det er: du er ikke villig til å ha 50/50 samvær, på grunn av hans tidligere historikk, hans forkjærlighet for å skaffe barnevakt de gangene han har barna, at barna ikke vil osv. 

Husk: Familievernkontoret kan ikke tvinge igjennom en avtale. Da må far ev gå til retten, og barna dine er for små for at de vil idømme 50/50. Så ikke la deg overtale til noe som helst. 

 

Visst har far fått sterkere rettigheter, men 50/50 anbefales ikke av Barneombudet, og aller viktigst: BARNAS BESTE går foran både mor og fars rettigheter. 

 

Anonymous poster hash: 0a571...300

[Anonym bruker]

 

 

Det er det jeg også mistenker. Kan være verdt å foreslå, men i utgangspunktet vil jeg helst ikke inngå noen 50/50 avtale slik situasjonen er nå. Så du tror jeg vil få medhold hos fvk? Jeg trodde det var veldig sånn at de fleste var for 50/50 fordeling og at ting går mer i fars favør enn det gjorde tidligere. Noe jeg og kan forstå, dog under de rette omstendigheter.Jeg vil si at i min situasjon er det beste for barna å få lov å være mest hos meg. De er vokst opp med dette, og det er det de vil fortsette med. Jeg er redd de vil prøve å være nøytrale og se dette som et forsøk fra far på mer samvær med barna heller enn noe annet. Huff ikke lett dette.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1d83d...f63

 

Nei jeg tror ikke barna får trumfet gjennom det. Du har gode argumenter på din side (far stiller ikke engang opp på det lille samværet han har nå, barna vil ikke), far har få. Du må bare være tøff, ikke la ham overkjøre deg. Bare si det som det er: du er ikke villig til å ha 50/50 samvær, på grunn av hans tidligere historikk, hans forkjærlighet for å skaffe barnevakt de gangene han har barna, at barna ikke vil osv. 

Husk: Familievernkontoret kan ikke tvinge igjennom en avtale. Da må far ev gå til retten, og barna dine er for små for at de vil idømme 50/50. Så ikke la deg overtale til noe som helst. 

 

Visst har far fått sterkere rettigheter, men 50/50 anbefales ikke av Barneombudet, og aller viktigst: BARNAS BESTE går foran både mor og fars rettigheter. 

 

Anonymous poster hash: 0a571...300

 

Og ikke minst: Status quo er det som teller nesten aller mest i slike saker. De rokker ikke ved noe som fungerer og som barna er fornøyd med. Så det meste er på din side.

 

Anonymous poster hash: 0a571...300

[Anonym bruker]

Dette kommer aldri til å skje med mindre dere blir enige om det. Retten idømmer bare 50% samvær under helt spesielle omstendigheter; hvis dere allerede har hatt en 50/50-ordning som har fungert bra, så vil den ene av dere plutselig endre den av uforklarlig årsak, og det idømmes aldri for barn som er under syv år. Det er en snever unntaksregel, og vil ikke komme til anvendelse her.

 

Advokaten min sa at han var forundret over hvor mange fedre som ikke hadde fått med seg den biten, og hvor mange advokater som ikke så ut til å rådgi dem ut fra fakta.

 

Stå på ditt og tilby en samværsavtale du og barna kan leve med, evt behold den dere har om den fungerer.

 

Dette skal du ikke bekymre deg for, det er en umulighet

Anonymous poster hash: f77ef...e52

[Anonym bruker]

 

 

du er bitter og sur pga far har fått ny dame, du bestemmer ikke. håper far går rettens vei

 

Anonymous poster hash: 91104...404

 

Nå får du dra den stygge ræva di UT av forumet! Troll eller ikke, KOM DEG VEKK!

 

 

Å så tøff vi er

 

Anonymous poster hash: 91104...404

[Anonym bruker]

Etter å ha lest hva dere skriver føler jeg meg roligere. Jeg skal være så saklig jeg bare kan, samt legge fram at jeg tror ordningen vi har nå fungerer godt, og at barna trives best med å være mest hos meg. Dette er det som er sant, så får vi se hva han sier og gjør. Takk

 

HI

Anonymous poster hash: 1d83d...f63