Mine,dine,våre ting og penger. Hvordan er det hos dere ?

[meg-og-mine]

Her har jeg å samboer alt felles. Det er ikke noe mine eller dine penger, det er vårt.

 

Men jeg har 2 vennepar som enda har mine og dine penger etter å ha levd sammen i 5 og 11år.

 

Dem deler på det å skal betale husleie, betaler likt hver, deler på strøm osv.

 

Hos oss er det den som har penger betaler det som må betales, også bruker vi mat eller det som trengs fra den andre. Vi spør og setter oss ned å tar en prat om det er noe vi vil ha, alltså ikke en ting til 2-300kr men om det er nye sko eller andre ting som gjerne koster litt over 500kr.

 

Bare jeg som synes det er litt rart etter 5 og 11år og enda ha mine og dine penger ?

For meg og mitt syn så er det å ta steget om å bli samboere også litt det at da går vi fra mitt og ditt til vårt, ikke bare adressen på postkassen samme men alt annet også.

 

Selvfølgelig ikke undertøy å alt det der, men dere forstår sikkert

 

Hvordan har dere det ?

[Anonym bruker]

Vi har det som dere, men jeg kan forstå de som ikke vil det også. Spesielt hvis man har veldig forskjellige prioriteringer. Jeg og mannen er enige om det meste når det gjelder penger og sånt, og det gjør det jo mye enklere å ha felles økonomi. Også har vi ganske lik inntekt.

 

Hvis han hadde f.eks. tjent halvparten så mye fordi han ikke gadd å jobbe mer enn 50%, uten å kompensere for dette på hjemmebane, så hadde jeg nok ikke giddet å dele likt om jeg skal være helt ærlig.

Anonymous poster hash: 92120...7b8

[Mia_73]

Jeg mener at folk skal gjøre som de føler er riktig for dem. Selv er jeg gift og vi har felles økonomi og det ville vært helt feil for meg å ha separat økonomi.

 

Det er dog viktig å ha visse spilleregler dersom man har separat økonomi, spesielt hvis en har mye lavere inntekt. Da skal livsstilen være tilpasset den med lav inntekt slik at man unngår at den ene er blakk bestandig eller tom lever over evne.

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i ni år, bodd sammen i snart fem. Har en felleskonto hvor vi setter inn like mye, et fast beløp per mnd og ekstra når det trengs. Alt felles (mat, møbler, ting til barna) betales fra denne kontoen. Klær og andre ting som naturlig tilhører en av oss, betaler vi fra hver vår konto. Han kjøper alle gaver til sin familie, jeg til min. Fungerer veldig greit

 

Anonymous poster hash: 2d7b3...ded

[Berta_78]

Jeg forstår ikke dette klamme behovet for at alle skal tenke og føle som seg selv når det kommer til samliv. Synes du alle skal ha lik jobb som deg? Dra på samme type ferier? Dele husarbeid likt som dere gjør?

[Anonym bruker]

Er vel sånn delvis vil jeg tro. Vi har hver vår konto som vi får inn lønn på, men har 1 huskonto hvor huslån, billån og kommunale utgifter blir trekt. der setter han inn 7000 og 5300 hver mnd

Jeg betaler min mobil regning, barnehage, nrk lisens, alarmen, min årsavgift på bil

Han betaler sin mobil regning, kabeltv og internett, strøm, sin årsavgift på bil, forsikringer, 

Tror jeg fikk med alt. Han kjøper det meste av mat, vi stor handler 1 gang i uka, men hender jeg kjøper med noe i løpet av uka som er på tilbud eller som vi mangler. Jeg kjøper det meste til barna, men har jeg lite penger og barna trenger noe kjøper han. Så løpende utgifter går mest på at den som har betaler. Og han har over det dobbelte av meg i mnd så han betale derfor mer enn meg. 

Anonymous poster hash: faeaa...3f2

[Anonym bruker]

Beholder et fast beløp hver og betaler resten til felles.

 

Det er en selvfølge for oss med felles barn at vi har felles.

 

Det er også en selvfølge for oss at vi personlig har så romslig økonomi at vi kan kjøpe det vi ønsker privat uten å måtte konferert partner.

 

Anonymous poster hash: 0f2e6...e65

[Luksusdyret]

Vi har vært sammen i ni år, bodd sammen i snart fem. Har en felleskonto hvor vi setter inn like mye, et fast beløp per mnd og ekstra når det trengs. Alt felles (mat, møbler, ting til barna) betales fra denne kontoen. Klær og andre ting som naturlig tilhører en av oss, betaler vi fra hver vår konto. Han kjøper alle gaver til sin familie, jeg til min. Fungerer veldig greit

 

Anonymous poster hash: 2d7b3...ded

 

 

Dette fungerer veldig greit så lenge den ene ikke tjener mye mer enn den andre, og levestandarden er tilpasset den rikeste. Det blir veldig mange konflikter som kan ende i samlivsbrudd hvis den ene ikke har råd til å skifte ut den hullete genseren eller gå til tannlege, mens partneren flotter seg med turer på byen med dyr vin, fine klær, dyre biler osv. Her har vi felles økonomi, selv om jeg tjener mye mer enn mannen. Vi er gift, og har faktisk forsørgerplikt overfor hverandre juridisk sett. Hadde vært rart om jeg tillot meg masse sløsing mens mannen måtte gå med tannpine fordi han ikke hadde mer "private" penger igjen.

[Anonym bruker]

Alt er vårt

 

Anonymous poster hash: 09bcf...35f

[Anonym bruker]

Vi har en kombinasjon av tre grunner: at vi prioriterer forskjellig, vi ønsker ikke å ha noen kranger om økonomi og prioriteringer, og at det holder begge ansvarlig for å bringe inn penger til familien.

 

Systemet er slik:

 

Vi får begge lønn inn på hver vår konto.

 

Begge setter av et visst beløp på en felles konto for mat hver måned.

Begge setter av et visst beløp på en felleskonto til div fellesutgifter, som bil, barnehage, strøm, huslån, klær og utstyr til barna etc.

 

Det som er igjen av vår lønn bruker vi på det vi ønsker til oss selv. Dermed slipper vi å krangle når det er lite igjen på konto og begge vil til frisøren, en har lyst til å gå ut - men den andre vil ha vinterkåpe etc.

En kan altså være blakk, mens den andre har spart etc, men mat etc har vi alltid råd til.

veldig greit, og null krangling, ingen som må spørre om å kjøpe sykkel til åtte tusen etc.

Anonymous poster hash: 57f99...3e8

[Luksusdyret]

 

Vi har en kombinasjon av tre grunner: at vi prioriterer forskjellig, vi ønsker ikke å ha noen kranger om økonomi og prioriteringer, og at det holder begge ansvarlig for å bringe inn penger til familien.

 

Systemet er slik:

 

Vi får begge lønn inn på hver vår konto.

 

Begge setter av et visst beløp på en felles konto for mat hver måned.

Begge setter av et visst beløp på en felleskonto til div fellesutgifter, som bil, barnehage, strøm, huslån, klær og utstyr til barna etc.

 

Det som er igjen av vår lønn bruker vi på det vi ønsker til oss selv. Dermed slipper vi å krangle når det er lite igjen på konto og begge vil til frisøren, en har lyst til å gå ut - men den andre vil ha vinterkåpe etc.

En kan altså være blakk, mens den andre har spart etc, men mat etc har vi alltid råd til.

veldig greit, og null krangling, ingen som må spørre om å kjøpe sykkel til åtte tusen etc.

 

Anonymous poster hash: 57f99...3e8

 

 

 

Hva gjør dere hvis den ene får stor uforutsett hasteutgift a la tannlege, men er tom på "privatkontoen"? Går man og har tannpine helt til neste lønn kommer, låner man med renter eller hva gjør dere? Hvis vinterskoene eller telefonen tar kvelden og man må kjøpe ny? Det finnes jo mange plutselige og nødvendige utgifter i tillegg til mat.

[Anonym bruker]

 

 

Vi har vært sammen i ni år, bodd sammen i snart fem. Har en felleskonto hvor vi setter inn like mye, et fast beløp per mnd og ekstra når det trengs. Alt felles (mat, møbler, ting til barna) betales fra denne kontoen. Klær og andre ting som naturlig tilhører en av oss, betaler vi fra hver vår konto. Han kjøper alle gaver til sin familie, jeg til min. Fungerer veldig greit

 

Anonymous poster hash: 2d7b3...ded

 

Dette fungerer veldig greit så lenge den ene ikke tjener mye mer enn den andre, og levestandarden er tilpasset den rikeste. Det blir veldig mange konflikter som kan ende i samlivsbrudd hvis den ene ikke har råd til å skifte ut den hullete genseren eller gå til tannlege, mens partneren flotter seg med turer på byen med dyr vin, fine klær, dyre biler osv. Her har vi felles økonomi, selv om jeg tjener mye mer enn mannen. Vi er gift, og har faktisk forsørgerplikt overfor hverandre juridisk sett. Hadde vært rart om jeg tillot meg masse sløsing mens mannen måtte gå med tannpine fordi han ikke hadde mer "private" penger igjen.

Ja, det blir selvsagt en annen sak hvis man har veldig ulik inntekt. Så langt har ikke forskjellen vært så stor hos oss, de første årene hadde jeg litt mindre enn ham, nå er det motsatt. Den som vil bruke minst får alltid viljen sin, men vi har blitt enige om at hvis den ene vil ha noe som er mye dyrere, står den fritt til å betale mellomlegget. Så langt har det aldri skjedd.

 

Heldigvis har vi grei økonomi, så til vanlig setter vi av 15.000 hver til felleskontoen, og har da minst 10.000 igjen hver, sikkert et par tusen mer nå som vi får rentefradrag på skatten. Men om man har trang økonomi, synes jeg det blir annerledes. Denne løsningen fungerer godt for oss, legger meg ikke opp i hva andre gjør.

 

Anonymous poster hash: 2d7b3...ded

[Anonym bruker]

21 år sammen, noenlunde felles økonomi men ikke felleskonto.

 

Pengene er VÅRES i det de kommer inn. Først fordeles de på faste utgifter og sparingskonti (reiser, buffer, OPEX, gutten i bank og gutten i fond).

 

Det som er igjen blir fordelt likt mellom oss to og blir til MINE og HANS. Går til personlig forbruk og sparing, deriblant pensjonssparing, Jeg vil ikke vite hva han gjør med hans del og han blander seg ikke i hva jeg gjør med min del.

 

Det kompliserer prosessen at vi ikke har felles konto med bruker heller en fordeling av utgifter, men det har aldri vært så komplisert at vi har giddet å gjøre noe med det. Har flott regneark som brukes hver mnd for å føre inntekt, utgifter og sparing og deretter fordele potten oss i mellom.

 

Veldig fornøyd med systemet vårt, men det er resultatet av mange års samarbeid. Tenker at det er enklere med full felles økonomi for de fleste, men er ikke fristet til å endre på vår måte.

 

Anonymous poster hash: 38288...8b6

[Anonym bruker]

 

 

 

Vi har en kombinasjon av tre grunner: at vi prioriterer forskjellig, vi ønsker ikke å ha noen kranger om økonomi og prioriteringer, og at det holder begge ansvarlig for å bringe inn penger til familien.

 

Systemet er slik:

 

Vi får begge lønn inn på hver vår konto.

 

Begge setter av et visst beløp på en felles konto for mat hver måned.

Begge setter av et visst beløp på en felleskonto til div fellesutgifter, som bil, barnehage, strøm, huslån, klær og utstyr til barna etc.

 

Det som er igjen av vår lønn bruker vi på det vi ønsker til oss selv. Dermed slipper vi å krangle når det er lite igjen på konto og begge vil til frisøren, en har lyst til å gå ut - men den andre vil ha vinterkåpe etc.

En kan altså være blakk, mens den andre har spart etc, men mat etc har vi alltid råd til.

veldig greit, og null krangling, ingen som må spørre om å kjøpe sykkel til åtte tusen etc.

 

Anonymous poster hash: 57f99...3e8

 

 

Hva gjør dere hvis den ene får stor uforutsett hasteutgift a la tannlege, men er tom på "privatkontoen"? Går man og har tannpine helt til neste lønn kommer, låner man med renter eller hva gjør dere? Hvis vinterskoene eller telefonen tar kvelden og man må kjøpe ny? Det finnes jo mange plutselige og nødvendige utgifter i tillegg til mat.

Man har en bufferkonto hver...

 

Anonymous poster hash: 2d7b3...ded

[Anonym bruker]

Vi får begge lønn inn på samme konto, alt som trekkes og brukes tas fra den

Enkelt og greit, samme hvem som tjener mest osv. Vi bruker det vi har

 

Anonymous poster hash: 813fc...e7c

[Twintipp og himmelblå]

Har delvis delt og felles.

Jeg hadde blitt klam i hakket om jeg måtte drøfte med en mann om jeg kunne kjøpe meg et par spasersko til 500kr!

Som tenkende autonomt vesen vil jeg gjerne få lov til å bruke hodet mitt selv.

Det ene lar jo uansett ikke den andre gå å gnage bark av bjørka heller, vi er et fellesskap.

[Luksusdyret]

 

 

 

Vi har en kombinasjon av tre grunner: at vi prioriterer forskjellig, vi ønsker ikke å ha noen kranger om økonomi og prioriteringer, og at det holder begge ansvarlig for å bringe inn penger til familien.

 

Systemet er slik:

 

Vi får begge lønn inn på hver vår konto.

 

Begge setter av et visst beløp på en felles konto for mat hver måned.

Begge setter av et visst beløp på en felleskonto til div fellesutgifter, som bil, barnehage, strøm, huslån, klær og utstyr til barna etc.

 

Det som er igjen av vår lønn bruker vi på det vi ønsker til oss selv. Dermed slipper vi å krangle når det er lite igjen på konto og begge vil til frisøren, en har lyst til å gå ut - men den andre vil ha vinterkåpe etc.

En kan altså være blakk, mens den andre har spart etc, men mat etc har vi alltid råd til.

veldig greit, og null krangling, ingen som må spørre om å kjøpe sykkel til åtte tusen etc.

 

Anonymous poster hash: 57f99...3e8

 

Hva gjør dere hvis den ene får stor uforutsett hasteutgift a la tannlege, men er tom på "privatkontoen"? Går man og har tannpine helt til neste lønn kommer, låner man med renter eller hva gjør dere? Hvis vinterskoene eller telefonen tar kvelden og man må kjøpe ny? Det finnes jo mange plutselige og nødvendige utgifter i tillegg til mat.

Man har en bufferkonto hver...

 

Anonymous poster hash: 2d7b3...ded

 

 

 

Enn hvis den er tom en dag?

[Luksusdyret]

Har delvis delt og felles.

Jeg hadde blitt klam i hakket om jeg måtte drøfte med en mann om jeg kunne kjøpe meg et par spasersko til 500kr!

Som tenkende autonomt vesen vil jeg gjerne få lov til å bruke hodet mitt selv.

Det ene lar jo uansett ikke den andre gå å gnage bark av bjørka heller, vi er et fellesskap.

 

 

Nei, men det har vært flere innlegg her på forumet fra damer som må gå med tannpine fordi de ikke har råd til tannlege og mann/samboer vil ikke "låne" dem penger, som må gå i utslitte vintersko av samme årsak osv. Som ikke kan kjøpe seg en ny oppvaskmaskin fordi mannen, som selvfølgelig ikke tar del i husarbeidet, mener at de godt kan vaske for hånd.

[Anonym bruker]

Det er våre penger og ting

 

Anonymous poster hash: c73e0...800

[Twintipp og himmelblå]

 

 

Har delvis delt og felles.

Jeg hadde blitt klam i hakket om jeg måtte drøfte med en mann om jeg kunne kjøpe meg et par spasersko til 500kr!

Som tenkende autonomt vesen vil jeg gjerne få lov til å bruke hodet mitt selv.

Det ene lar jo uansett ikke den andre gå å gnage bark av bjørka heller, vi er et fellesskap.

 

Nei, men det har vært flere innlegg her på forumet fra damer som må gå med tannpine fordi de ikke har råd til tannlege og mann/samboer vil ikke "låne" dem penger, som må gå i utslitte vintersko av samme årsak osv. Som ikke kan kjøpe seg en ny oppvaskmaskin fordi mannen, som selvfølgelig ikke tar del i husarbeidet, mener at de godt kan vaske for hånd.

Det er jo en smule bissart!

Hva med å undersøke liiiitt hvordan ståa ligger an med partneren før du får barn? Tipper at ikke dette kommer som noen stor overraskelse på de fleste.

At noen vil leve med en mann som går rundt og ser kona ha tannpine, da tipper jeg det har vært noen alarmklokker i forkant.

Vi har alltid et valg.

[Anonym bruker]

Jeg har enkeltpersonhusholdning nå, men hadde tidligere, som noen skriver, både delt og felles. Én felleskonto til fellesutgifter som mat og husleie og bil og barnehage - men ettersom min eks tjente litt mer enn meg, betalte han inn proposjonalt mer enn meg. Vi eide likevel halvparten hver av leiligheten, og var enige om dette.

 

Om én av oss plutselig var blakk, var det ikke verre enn at vi fikk låne eller fikk et tilskudd av den andre. Selvom man har hver sin forbrukskonto, betyr jo ikke det at man ikke ønsker å hjelpe hverandre! Man trenger jo ikke tenke helt firkanta heller. Men for meg var det deilig å disponere mine egne midler til klær eller stæsj min eks ikke hadde noe med, samtidig som jeg ikke gadd å være med å finansiere hipp sykkel eller sesongkort til fotball. Denne ordningen (og medfølgende velvilje) fordrer selvsagt en viss edruelighet når det kommer til pengebruk, men det var visste vi jo om før vi satte igang.

 

 

Anonymous poster hash: 96693...e50

[Anonym bruker]

Vi har bodd sammen i ni år. Han tjener bra, jeg er student. Jeg spytter inn to tusen, han betaler. Jeg er alltid blakk, de pengene jeg har tilovers går til mat og barneklær.

 

Anonymous poster hash: 457d6...050

[Hjertefru]

 

Vi har vært sammen i ni år, bodd sammen i snart fem. Har en felleskonto hvor vi setter inn like mye, et fast beløp per mnd og ekstra når det trengs. Alt felles (mat, møbler, ting til barna) betales fra denne kontoen. Klær og andre ting som naturlig tilhører en av oss, betaler vi fra hver vår konto. Han kjøper alle gaver til sin familie, jeg til min. Fungerer veldig greit Anonymous poster hash: 2d7b3...ded

 

 

 

Dette fungerer veldig greit så lenge den ene ikke tjener mye mer enn den andre, og levestandarden er tilpasset den rikeste. Det blir veldig mange konflikter som kan ende i samlivsbrudd hvis den ene ikke har råd til å skifte ut den hullete genseren eller gå til tannlege, mens partneren flotter seg med turer på byen med dyr vin, fine klær, dyre biler osv. Her har vi felles økonomi, selv om jeg tjener mye mer enn mannen. Vi er gift, og har faktisk forsørgerplikt overfor hverandre juridisk sett. Hadde vært rart om jeg tillot meg masse sløsing mens mannen måtte gå med tannpine fordi han ikke hadde mer "private" penger igjen.

Vi har også felleskonto til faste utgifter på linje med hun du svarer. Det er klart at det at vi tjener noenlunde det samme gjør at dette fungerer godt. Men skjønner ikke hvorfor denne måten å gjøre det på skulle føre til mer konflikter enn at alt er felles? De parene som krangler om penger etter min erfaring er de med felles økonomi,typ dama finner ut at mannen har kjøpt masse greier med hennes kort osv. Kunne ikke tenkt meg og delt alt med mannen. Hadde da følt at jeg måtte forsvare hvert et kjøp. Og jo, vi har et godt forhold, men han forstår ikke helt at damer trenger sminke og slike ting.på linje med mange andre menn.

[Anonym bruker]

vi har bare vårt.

 

 

Anonymous poster hash: 3ae48...ab9

[Anonym bruker]

Vi har alt felles.

Har hver vår lønnskonto, men alle penger er begges. Bruker hverandres kort om hverandre. Har lik lønn, så bruker like mye på faste (og variable) kostnader.

 

Har levd sammen i 9 år hvorav 6 år som studenter, og ingen av oss liker å handle, så vi har et svært lavt personlig forbruk. Og vi er veldig like personligheter, så det har aldri vært noen diskusjon hva pengene skal brukes til.

 

Anonymous poster hash: dec2c...5ba