Dere med mine og dine barn

[Anonym bruker]

Hvordan fungere hverdagen?

Trives dere som familie?

Jeg angrer bittert på dette for å si det sånn, fint til vi flyttet sammen men etter det har vi fått oppleve hvor forskjellige vi er som mennesker desverre. Jeg er fra en flower power familie, han fra et militærregime.

Det er grunnleggende ting vi er uenige om. Barneoppdragelse, vanlig folkskikk..

 

Vi har mange felles interesser, men mens jeg vil ta en tur i skogen med barna for å grille pølser og kose oss, blir det mye kjefting fra han side. Ikke flink nok til å gå, bråker for mye på tur, for mye styr med bål, ungene må oppføre seg..

Han er så følelsesmessig avknepet på en måte, tenker værstefallstenkning om det meste, barna må være flinke og lystre, ikke så nøye om de er snille med andre eller tar hensyn til andre.

 

Dessuten er han veldig kritisk til mitt barn og nåde den som sier noe om gullungen han. Jeg liker gullungen, ikke misforstå meg, men jeg liker ikke hans måte å være på mot mitt barn. Vi er ikke en familie, vi er hans og min. Hans som får eget godterier på lørdagen og som får gaver etter jobbreisen

 

Så ja, jeg angrer..

Anonymous poster hash: 29246...6c5

[Anonym bruker]

Ta med deg barnet, og bo alene. Så kan dere heller være kjærester.

Anonymous poster hash: 921d8...571

[Anonym bruker]

Her behandles alle likt. Er samboeren ute og reiser, kjøper han gave til alle barna. Det samme gjør jeg. Alle barna får ros og tilsnakk for de samme tingene. Når vi er usikre på hvordan vi skal håndtere noe, snakker vi om det, og da favoriseres ingens barn. Begge klarer å se egne barns gode sider og sider som må arbeides med. Det samme klarer vi med hverandres barn.

 

Jeg syns vi lever som en hvilken som helst familie egentlig. Alle trives i hverandres selskap. Barna spør alltid etter hverandre.

 

Men jeg merket naturligvis før vi flyttet sammen at vi var veldig like. Allerede før vi flyttet sammen kjente alle hverandre så godt at de var trygge på hverandre og jeg så at vi hadde de samme verdiene.

 

Jeg hadde ikke villet bo med noen som fikk barna mine til å føle seg dårlige. Og ikke med noen som alltid smittet med sitt dårlige humør. Det siste er faktisl noe vi måtte jobbe med det ene barnet med. På tur var han alltid så negativ, selvom turen alltid viste seg å bli morsom og bra bare han la fra seg den sure holdningen. Han innså det etter noen turer :-P

 

Anonymous poster hash: db930...309

[Groosalugg]

Dette hadde jeg ikke kunne leve med. Her var vi i mange år din og mine, nå har vi også en vår. Alle barna regnes som våre, en del av flokken, alle behandles likt eller etter behov, alder etc. Vi har en grunnleggende felles holdning til det meste av oppdragelse, like verdier osv. Små enkeltsaker diskuterer vi selvsagt, men grunnholdningen vår samsvarer.