Far har sagt seg foreldreretten.

[Anonym bruker]

Dette er mange år siden. Barnet vårt er snart 8 år. Han har ikke sett sin far siden han var 1,5 år.

 

Jeg har i flere år, spesielt de første årene forsøkt og ta kontakt med far på en vennlig måte. Etter som årene har gått har jeg prøvd mindre og mindre.

 

Men sønnen min har savnet far. Jeg har vært i kontakt med helsesøster og fvk. for hvordan jeg skal snakke med sønnen min om dette. Fvk. har også forsøkt å få fatt i han. Uten hell.

 

Det er ikke noe mer jeg ønsker for sønnen min enn at faren plutselig ombestemte seg.

 

Spm. mitt er. OM han noen gang gjør det. Vil han få foreldreretten og samvær "på dagen". Eller får vi ta det i rolig tempo?

 

Vet bare at for noen år siden så sa han i byn der han bor at det er jeg som nekter samvær. Svært sårende.... Men jeg tenker om han plutselig (tror ikke det men) tar kontakt med fvk. å sier det samme.

 

Han har vel ikke mye å stille opp med som selv aldri hat svart fvk., advokater eller meg? Som også dreit i samvær fra første dag?

 

Anonymous poster hash: 733b6...30e

[Anonym bruker]

Hva med hans foreldre og søsken. Er de involvert?

 

Anonymous poster hash: 9fd74...a3d

[Anonym bruker]

Skulle han vise interesse igjen har han full rett til alt.

 

Anonymous poster hash: b1222...877

[Anonym bruker]

Han har vel ingen rettigheter - barnet har alle rettigheter til å bli kjent med far.

 

Og dette blir selvsagt en gradvis tilvenning og besøk - de må jo bli kjent med hverandre først.

 

Anonymous poster hash: 3a61a...f49

[Anonym bruker]

Hvorfor savner han pappaen sin hvis han bare var 1,5 år når han gikk fra dere? Forteller du han om pappaen hans og "får han" til å savne han? 

 

Dette er litt hva du gjør det til også.. Om han spør om pappaen sin så får du vel finne på noe. Men helt ærlig synes jeg det er forferdelig dumt å legge psykiske lidelser på unger som egentlig har det bra. De kjenner ikke til noe annet, og han har det nok veldig fint med deg. 

 

Mitt råd. DRIT i far, JA- kjipt for ungen, men det er sånn har har levd hittil- og han bør ikke huske faren sin. Skap et liv for dere to sammen, som er så fint som dere kan ha det. Om du møter en mann, vil han bli en farsfigur. Hvis ikke, klarer dere det helt fint dere to også. 

 

Både jeg og samboer er skilsmissebarn, der fedrene har gitt litt faen i oss, men sett oss i ny og ne pga samvittighet- og vi ville begge heller vært uten. 

Anonymous poster hash: 8493f...15e

[Luksusdyret]

Skulle han vise interesse igjen har han full rett til alt.

 

Anonymous poster hash: b1222...877

 

 

Hvorfor uttaler du deg om ting du ikke kan noe om? Nei, en far som har vært fraværende i 8 år kan ikke plutselig få fullt samvær med overnatting og hele pakka. Det er ikke mor og far som har samværsrett med barnet, det er BARNET som har samværsrett med foreldrene, på barnets premisser. Barnets beste står i fokus, og ingen rettsinstans vil dømme for eksempel 50/50-fordeling på en far som ikke har giddet å bry seg de 8 første årene av barnets levetid.

[Anonym bruker]

Skulle han vise interesse igjen har han full rett til alt.

 

Anonymous poster hash: b1222...877

Det er ikke far som har rettighetene, det er barnet! Og etter å ha vært fraværende fra barnet sitt liv i mange år så ville det ikke blitt vurdert som barnets beste at han skulle ha vanlig samvær med sin far med engang. 

 

Anonymous poster hash: 8a846...7e1

[Anonym bruker]

Nei han vil ikke få samvær på dagen og ikke i lengre perioder, faren er jo en fremmed for sønnen din så det er ikke slik at faren vil ha rett til normal samvær med engang om han skulle ønske det. Sønnen din blir jo eldre og så han vil få sin mening vurdert mer jo eldre han blir.

Anonymous poster hash: 54668...43c

[Anonym bruker]

Jeg har aldri skapt et savn etter far hos han. Men han har jo spurt hvor sin pappa er når alle andre har en pappa hjemme.

Ble oppfordret av fvk. faktisk til ikke å lyve om det. Det kan barnet straffe meg for senere.

Jeg har aldri tatt opp far. Men sønnen min har kommet og spurt selv.

 

Det er forsåvidt et par år siden han spurte sist.

 

Han har en farsfigur i livet sitt. Men han har allikevel full rett til å vite hvor han kommer fra. Syns dere ikke det?

 

Vi har er en familie slik vi har det nå. Han har det så flott!

 

Jeg bare lurte på om far etter alle disse årene kunne komme og kreve samvær på dagen.

 

Som jeg også skrev, jeg vil gjerne at han ombestemmer seg.

 

Herlighet hvor vanskelig det er å få ordentlig svar her. Alt blir vrengt og vridd på. Syns jec var tydelig i hi.

 

Anonymous poster hash: 733b6...30e