Etter å ha sett Bloggerne i går...

[Anonym bruker]

hvor Marna og Ørjan skulle finne ut kjønnet på babyen sin, kom jeg til å tenke på mine egne tanker rundt det å ønske seg et kjønn. Vi fikk gutt først og da vi ventet nr to må jeg ærlig innrømme at jeg håpet på ei jente, men dette våget jeg ikke si høyt. Virker som om det er litt tabu å ønske seg jente, men helt ok å si at man ønsker seg en gutt? Er det noe i dette? Og hvorfor er det sånn i så fall?

Er det andre her som ønsket seg et spesielt kjønn, enten som sa det høyt eller holdt det for seg selv? Jeg er nå den lykkelige mamma til en av hver, og er veldig takknemlig og glad for at jeg får oppleve å både være jente-mamma og gutte-mamma, for ja, jeg syns det er forskjell. Hadde nok helt ærlig følt at det hadde "manglet" noe om vi kun fikk gutter eller jenter. Hadde nr to blitt en gutt hadde vi nok prøvd på en nr tre for å si det sånn

Anonymous poster hash: 35517...474

[Anonym bruker]

Første gang ønsket jeg meg gutt. Før jeg ble gravid var jeg ærlig om det, men var for overtroisk til å si sånt i svangerskapet. Andre gangen var det egentlig ikke noen sterk preferanse. Ble gutt da og, og har ingen planer om å prøve på flere:)

 

Anonymous poster hash: 7084e...95c

[Anonym bruker]

Med nr en kan jeg ikke huske annet enn at vi var så overlykkelige over å være gravide, at ingen av oss tenkte på kjønn. Fikk vite på UL at det var en gutt, og tenkte aldri på at det ikke var ei jente...glad for det barnet vi fikk:-) nå med nr to har mannen sagt at han kunne tenkt seg ei jente. Vi fikk vite på UL at det er en gutt. Og får å være helt ærlig, så er jeg veldig glad for det. Liksom det vo "kan". Dessuten er det svææært praktisk:-) men kommer det ei jente, så er hun helt klart like velkommen:-D

 

Anonymous poster hash: b3852...fb3

[Anonym bruker]

Jeg ble ikke forundret. Marna er jo ei "jente-jente" selv, så jeg skjønner godt ønsket hennes om å få ei datter.

Anonymous poster hash: a8a88...c70

[Anonym bruker]

hvor Marna og Ørjan skulle finne ut kjønnet på babyen sin, kom jeg til å tenke på mine egne tanker rundt det å ønske seg et kjønn. Vi fikk gutt først og da vi ventet nr to må jeg ærlig innrømme at jeg håpet på ei jente, men dette våget jeg ikke si høyt. Virker som om det er litt tabu å ønske seg jente, men helt ok å si at man ønsker seg en gutt? Er det noe i dette? Og hvorfor er det sånn i så fall?Er det andre her som ønsket seg et spesielt kjønn, enten som sa det høyt eller holdt det for seg selv? Jeg er nå den lykkelige mamma til en av hver, og er veldig takknemlig og glad for at jeg får oppleve å både være jente-mamma og gutte-mamma, for ja, jeg syns det er forskjell. Hadde nok helt ærlig følt at det hadde "manglet" noe om vi kun fikk gutter eller jenter. Hadde nr to blitt en gutt hadde vi nok prøvd på en nr tre for å si det sånn Anonymous poster hash: 35517...474

Første ble gutt og da håpet jeg på gutt med nr to også og det fikk jeg. Hadde ikke spilt noen rolle da. Får vi en til kan det gjerne være jente, eller gutt

 

Anonymous poster hash: 42400...9c9

[Anonym bruker]

Men har de ikke en gutt og en jente fra før i huset? Selvom det ikke er hennes egne? Synes det var litt kjipt av henne å sitte der foran jenta hans og si at hun så gjerne ville ha jente i hus..Hun har vel det? 

Anonymous poster hash: 3fba4...de4

[Anonym bruker]

 

Men har de ikke en gutt og en jente fra før i huset? Selvom det ikke er hennes egne? Synes det var litt kjipt av henne å sitte der foran jenta hans og si at hun så gjerne ville ha jente i hus..Hun har vel det? 

 

Anonymous poster hash: 3fba4...de4

 

Ja, det samme tenkte jeg. Hun regnet så tydelig ikke med denne stedattera si i opprening av barn i familien. Det var litt trist å se.

 

Anonymous poster hash: 35517...474

[Anonym bruker]

Har ikke Marna og Ørjan en gutt ifra før, sammen?

Anonymous poster hash: a8a88...c70

[Anonym bruker]

 

Men har de ikke en gutt og en jente fra før i huset? Selvom det ikke er hennes egne? Synes det var litt kjipt av henne å sitte der foran jenta hans og si at hun så gjerne ville ha jente i hus..Hun har vel det? 

 

Anonymous poster hash: 3fba4...de4

 

Det er jo ikke hennes datter. Jenta har jo en mor.

 

Anonymous poster hash: a8a88...c70

[Anonym bruker]

 

Har ikke Marna og Ørjan en gutt ifra før, sammen?

 

Anonymous poster hash: a8a88...c70

 

Jo, og han har ei datter fra før

 

Anonymous poster hash: 35517...474

[Anonym bruker]

Datteren til Ørjan er vel ganske stor nå? Skjønner ønsket hennes. Føler meg heldig som har en av hver.

 

Anonymous poster hash: 51e07...9a4

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg forstår ønsket hennes, og synes dette er et bevis på at det å ønske et spesielt kjønn ennå er veldig tabu.

 

Det må da være helt legitimt å si høyt hva man helst vil ha? Hun sier jo også at det viktigste er at barnet er friskt.

[Anonym bruker]

Jeg forstår ønsket hennes, og synes dette er et bevis på at det å ønske et spesielt kjønn ennå er veldig tabu.

 

Det må da være helt legitimt å si høyt hva man helst vil ha? Hun sier jo også at det viktigste er at barnet er friskt.

Ja, det samme tenker jeg, men jeg vågde ikke si det høyt til mannen min engang da vi ventet nr to. Veldig tabu det der, men føler kanskje ikke at det er like tabu å si at man ønsker gutt? Eller er det bare i mott hode?

 

Anonymous poster hash: 35517...474

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Jeg forstår ønsket hennes, og synes dette er et bevis på at det å ønske et spesielt kjønn ennå er veldig tabu.

 

Det må da være helt legitimt å si høyt hva man helst vil ha? Hun sier jo også at det viktigste er at barnet er friskt.

Ja, det samme tenker jeg, men jeg vågde ikke si det høyt til mannen min engang da vi ventet nr to. Veldig tabu det der, men føler kanskje ikke at det er like tabu å si at man ønsker gutt? Eller er det bare i mott hode?

 

Anonymous poster hash: 35517...474

 

 Nei, jeg har også inntrykk av det. Vet ikke hvorfor egentlig. Kanskje fordi mor-datter er for veldig mange det optimale? At det kan virke kynisk å si høyt at man ønsker jente, fordi gutt ikke er like bra?

 

Ikke at det er sånn, men at det kan oppfattes sånn mener jeg :-)

[Anonym bruker]

 

 

Jeg forstår ønsket hennes, og synes dette er et bevis på at det å ønske et spesielt kjønn ennå er veldig tabu.

 

Det må da være helt legitimt å si høyt hva man helst vil ha? Hun sier jo også at det viktigste er at barnet er friskt.

Ja, det samme tenker jeg, men jeg vågde ikke si det høyt til mannen min engang da vi ventet nr to. Veldig tabu det der, men føler kanskje ikke at det er like tabu å si at man ønsker gutt? Eller er det bare i mott hode?

 

Anonymous poster hash: 35517...474

 

 Nei, jeg har også inntrykk av det. Vet ikke hvorfor egentlig. Kanskje fordi mor-datter er for veldig mange det optimale? At det kan virke kynisk å si høyt at man ønsker jente, fordi gutt ikke er like bra?

 

Ikke at det er sånn, men at det kan oppfattes sånn mener jeg :-)

 

Men samtidig virker det som om det er helt akseptert at menn kan si de ønsker seg sønner. Rart det der

 

Anonymous poster hash: 35517...474

[Heihånåerdetjuligjen]

 

 

 

Jeg forstår ønsket hennes, og synes dette er et bevis på at det å ønske et spesielt kjønn ennå er veldig tabu.

 

Det må da være helt legitimt å si høyt hva man helst vil ha? Hun sier jo også at det viktigste er at barnet er friskt.

Ja, det samme tenker jeg, men jeg vågde ikke si det høyt til mannen min engang da vi ventet nr to. Veldig tabu det der, men føler kanskje ikke at det er like tabu å si at man ønsker gutt? Eller er det bare i mott hode?

 

Anonymous poster hash: 35517...474

 

 Nei, jeg har også inntrykk av det. Vet ikke hvorfor egentlig. Kanskje fordi mor-datter er for veldig mange det optimale? At det kan virke kynisk å si høyt at man ønsker jente, fordi gutt ikke er like bra?

 

Ikke at det er sånn, men at det kan oppfattes sånn mener jeg :-)

 

Men samtidig virker det som om det er helt akseptert at menn kan si de ønsker seg sønner. Rart det der

 

Anonymous poster hash: 35517...474

 

Kvinner er kvinner verst vettu :-) Vi skal ikke si at vi ønsker oss døtre. Vi skal være glad for det vi får, så lenge ungen er frisk.....

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært åpen om kjønn, jeg har alltid ønsket ei jente og fikk jente. Legger ikke skjul på at jeg ønsker en til jente. I vårt miljø e alle åpen om det og er ingen som kritiserer noen for det. Det er lov å ønske seg ett bestemt kjønn, så klart er det viktigste at barnet er frisk og det motsatte kjønn er like velkommen.

 

Anonymous poster hash: 8140e...d64

[Anonym bruker]

Nei, ønsker meg ikke et spesifikt kjønn. Etter å ha brukt fire år på å bli gravid en gang så merker jeg at kjønn er rivende likegyldig. Jeg kunne ikke brydd meg mindre.

 

Anonymous poster hash: e6690...3e3

[Anonym bruker]

Første ønsket jeg en gutt. Og det ble det. Ønsket en jente når neste var på vei, men kjente også at det var bra om det ble en gutt til. Ble en jente.

Men jeg sa ikke til noen at jeg ønsket en jente som nr 2. Ikke fordi jeg var redd for at det skulle være feil å ønske meg det. Mer fordi jeg ikke ville høre av andre at jeg ikke fikk det jeg ønsket meg, og da bli fortalt at jeg må prøve på nr 3 får å få ei jente. To barn er det vi har ønsket oss, og det er det vi har.

Fikk til stadighet spørsmål om når jenta skulle komme når vi bare hadde gutten vår. Ble ett forferdelig mas fra venner og kollegaer. Er 4,5 år imellom de.

 

Anonymous poster hash: 4bf77...973

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg jente allerede som 10 åring, der jeg gikk med dukke i barnevogn.

Mannen visste jeg ønsket meg jente, og ble litt skuffet da det ble gutt. Men ble raskt sugd inn i mammarollen og den nydeligste gutt. Da vi prøvde på nr 2 ønsket vi begge jente, men jeg forsto ganske raskt at det ble gutt. Så skuffelsen varte ikke lenge, da jeg visste hva jeg gikk til.

Det blir ikke fler, kunne godt ha prøvd en gang til, men ikke bare pga jentesavn.

 

Nei...jeg får aldri flette hår, kjøpe hårklemmer, de søteste kjoler.

 

Tar det igjen på meg selv. Jeg får dulle og kle meg selv mer jentete

 

Fikk heldigvis to fantastiske gutter, kunne ikke tenkt meg å bytte dem vekk mot en jente i det hele tatt

 

Anonymous poster hash: 7fd95...91d

[Anonym bruker]

 

 

Men har de ikke en gutt og en jente fra før i huset? Selvom det ikke er hennes egne? Synes det var litt kjipt av henne å sitte der foran jenta hans og si at hun så gjerne ville ha jente i hus..Hun har vel det? 

 

Anonymous poster hash: 3fba4...de4

 

Ja, det samme tenkte jeg. Hun regnet så tydelig ikke med denne stedattera si i opprening av barn i familien. Det var litt trist å se.

 

Anonymous poster hash: 35517...474

 

 

 

Men kjære vene.... Denne datteren er for det første snart voksen, og hun bor så vidt jeg vet mest hos sin mor. Og det at man har stebarn betyr faktisk ikke at de er ens egne, for det er de ikke. De har biologiske mødre som vi som er stemødre ikke kan (eller ønsker å) konkurrere med. Fint at Marna tør stå for det hun ønsket seg, hun kommer nok til å være minst like glad i sønnen sin likevel. 

 

 

Anonymous poster hash: 39058...a22

[Anonym bruker]

Da vi ventet førstemann ønsket jeg og samboeren forskjellig kjønn. Vi fikk det jeg ønsket og nå venter vi nummer to. Mannen er veldig opptatt av at det skal bli motsatt kjønn denne gangen (vi vet ikke ennå), men for meg spiller det helt ærlig ingen rolle. To av samme er praktisk, trygt og kjent, men en av hver blir spennende og det er morsomt å få prøve begge deler. 

 

Men en ting er sikkert: Hvis det blir to av samme kjønn stopper vi der. Vil ikke risikere tre barn av samme kjønn, det tror jeg blir for heftig. Sannsynligheten for nummer tre øker drastisk om vi får en av hver. 

Anonymous poster hash: dd552...335

[Anonym bruker]

Første ønsket jeg en gutt. Og det ble det. Ønsket en jente når neste var på vei, men kjente også at det var bra om det ble en gutt til. Ble en jente.

Men jeg sa ikke til noen at jeg ønsket en jente som nr 2. Ikke fordi jeg var redd for at det skulle være feil å ønske meg det. Mer fordi jeg ikke ville høre av andre at jeg ikke fikk det jeg ønsket meg, og da bli fortalt at jeg må prøve på nr 3 får å få ei jente. To barn er det vi har ønsket oss, og det er det vi har.

Fikk til stadighet spørsmål om når jenta skulle komme når vi bare hadde gutten vår. Ble ett forferdelig mas fra venner og kollegaer. Er 4,5 år imellom de.

 

Anonymous poster hash: 4bf77...973

Ja, er veldig rart det der i grunn. Det er tabu å si man håper på jente, men det er er veldig vanlig for andre å kommentere på den måten, "når kommer jenta?" dersom man bare har gutter fra før. Virker heller ikke som om det er så vanlig å kommentere andre veien, at noen spør de med en eller to (eller flere jenter) om når gutten kommer. Snåle greier.

 

Anonymous poster hash: 35517...474