Jeg klarer ikke kontrollere 4 åringen :-(

[Anonym bruker]

Disney junior går og legger seg, han vet det er leggetid nå, men likevel setter han i gang en film. Jeg ber han slå av, han nekter, jeg ber han slå av igjen, men fortsatt nekter han, så jeg slår av tv. Han blir sinna, begynner å slå meg.

Jeg ber han slutte, han ler av meg og fortsetter, jeg gir klar beskjed om at slutter han ikke nå, må han sette seg i trappa. Han ler og fortsetter å slå meg, så jeg bærer han til trappa mens han slår, sparker og ler. Jeg snur ryggen til, han stikker, henter han inn igjen, han stikker, sånn holder det på mens han ler rått og han sparker og slår hver gang jeg henter han inn.

Jeg gir opp, bærer han inn på badet og kler av han mens han sparker, slår, ler og gjør sitt beste for å få ett fulltreffer bit. Så treffer han, og biter hardt, jeg har tannmerker på armen nå, han har bitt meg gjennom 2 gensere. 

Jeg setter han fra meg, han løper av gårde og ler. Igjen sitter jeg på badet og hulker fordi jeg mestrer ikke min egen sønn på 4 år, fordi jeg har ett barn som ler av min autoritet, som ler av min smerte. Ett barn som kommer inn til meg på bade flere gnager bare for å slå meg igjen og le mot meg. ar på pysjen.

Før han til slutt kommer og ber meg slutte å gråte og tar på seg pysjen, jeg får pussa tennene hans og fulgt han i seng. 

Her sitter jeg å føler meg så forbanna mislykka som mamma. Sitter å lurer på om han vil få det bedre ett annet sted. Tårene triller og jeg skulle ønske jeg kunne skrudd tiden tilbake og latt han få se på film etter leggetid. 

Anonymous poster hash: c1e7e...418

[Anonym bruker]

Du må sette klare grenser, du må bestemme og du må være sterk. Å bli overmannet av en 4åring så du griner er totalt galskap!

 

Anonymous poster hash: 0eeee...157

[Anonym bruker]

Du lar han få lov. Du forsøker å være streng, men gir deg når det ikke fungerer etter et par forsøk. Trappa syns jeg er til, fungerer sjelden. Jeg tar de heller med på et rom uten andre folk og blir det til de har roet seg ned. Enten rommet deres eller badet, litt ettersom. I ditt tilfelle når det er natta, hadde jeg gått på badet og gjentatt jevnlig at det er leggetid og at han måtte roe seg og kle av seg. Ene min hatt også forsøkt seg med biting en del ganger, men jeg holder han unna så han ikke har mulighet.

 

Begge har hay pepet hvor de hatt forsøkt seg, men begge har skjønt at jeg holder ut lengre enn dem, så de har sluttet å protestere så kraftig.

 

Anonymous poster hash: 160da...720

[mamma_bergen]

Oj!! Stakkars deg, jeg har dessverre ingen tips til deg,jeg vil bare gi deg en klem,for dette høres helt forferdelig ut

 

Du må rett og slett gro deg noen baller og vise hvem som er den voksne. Personlig hadde nok jeg fantasert om å kverke han..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du blir lei deg av slik oppførsel. Prøv å ha klare grenser. Her har vi det som regel at på lørdag er det lov til å se film, men ikke resten av uka. Har en 4 åring selv som er veldig viljesterk, men for å lette på feks legge tid sier jeg ifra hvor mange minutter det er igjen

 

Anonymous poster hash: a648d...851

[Anonym bruker]

Du lar han få lov. Du forsøker å være streng, men gir deg når det ikke fungerer etter et par forsøk. Trappa syns jeg er tull, fungerer sjelden. Jeg tar de heller med på et rom uten andre folk og blir det til de har roet seg ned. Enten rommet deres eller badet, litt ettersom. I ditt tilfelle når det er natta, hadde jeg gått på badet og gjentatt jevnlig at det er leggetid og at han måtte roe seg og kle av seg. Ene min hatt også forsøkt seg med biting en del ganger, men jeg holder han unna så han ikke har mulighet.

 

Begge har hatt perioder hvor de hatt forsøkt seg, men begge har skjønt at jeg holder ut lengre enn dem, så de har sluttet å protestere så kraftig.

 

Anonymous poster hash: 160da...720

Glemmer at jeg må lese gjennom når jeg skriver fra telefonen. Har rettet opp litt over.

 

Anonymous poster hash: 160da...720

[Anonym bruker]

Oj😕 tuller du? Vis ikke stakkars deg!!

Du må bare overse,om han slår og biter,hiv han i seng uten nattdrakt ol. Ikke godta det..

 

Anonymous poster hash: 2d864...60b

[Anonym bruker]

Når han går bananas og slår skal du sette deg på gulvet og holde ham fast. Så lenge som det behøves. Han vil handle kjapt finne det ubehagelig. Du bør ikke slippe før han sier at han er rolig og at han skal slutte å tulle.

 

Anonymous poster hash: 14638...5c5

[Anonym bruker]

Det ville ikke hjelpe å gi etter å la ham se film når du har sagt nei.

 

Det høres ut som dere er komt skjevt ut med grensesetting og regler for hva som er lov / ikke lov. Hvordan er han i bhg og mot andre voksne?

Du kan be om hjelp . Han har fått for stor makt over deg og dette bør det tas tak i før han blir eldre.

Du kan be om hjelp via fastlege eller helsestasjonen.

 

Forstår du er sliten. Flott at du ser problemet selv, bestill time snarest.

Ønsker deg masse lykke til !

 

Anonymous poster hash: 4dd3b...58c

[Anonym bruker]

Overse biting og at han slår blir jo helt feil!

Du må vise at det får kosekvenser!

Anonymous poster hash: 4d2ac...7c3

[Anonym bruker]

Huff, føler det er akkurat dit jeg og min 3-åring er på vei også... gruer meg til han blir sterkere hvis jeg ikke klarer å snu det.

Anonymous poster hash: 2ced4...b11

[kiki1980]

Trist å lese. Jeg har selv en 4åring. Han har sånne humørendringer at det er vanvittig. I det ene sekundet gråter han,i det andre ler. Han virker også mer ukonsentrert enn før. Det som hjelper hos oss,er at vi sender han på vårea soverom,altså det rommet som ikke har leker. Og han kan ikke gå ut av det rommet til han roet seg og bedt om unnskyldning.

[Anonym bruker]

Han tester dine grenser. Du må ikke gi opp. Det var riktig av deg å sette han i trappen men gi han kun en advarsel. Så setter du på et tidsur som ringer etter 3min. Si at han må sitte i tre minutter og når han reiser seg før tiden må dere begynne på nytt. Om det så tar hele natten så fullfør! Ikke gi opp. Du kommer til å bli sliten og frustrert men det blir bare verre for dere begge om du gir opp. Dette må nok gjentas noen ganger før han skjønner at du ikke gir deg. Det hadde vært enklere hvis du hadde vært strengere helt fra starten men jeg lover deg at det blir mye verre å hanskes med 10åringen om noen år hvis du ikke tar tak i dette nå.

 

Anonymous poster hash: 6234e...52e

[Optatium]

Jeg har ikke lang erfaring med dette, men jeg syns kanskje du gir mange advarsler. Ikke be han skru av så mange ganger, ikke sett han fra deg så han kan løpe av gårde. Hold han fast og si at når han ikke oppfører seg bedre må du holde han.

Kanskje også gjøre noen avtaler på forhånd? Han er jo en stor gutt, kanskje også noen konsekvenser for dårlig oppførsel (feks ikke noe Disney siden han ikke klarer at det tar slutt).

Har som sagt ikke en fireåring selv, men drister meg likevel til å gi deg noen råd. Du høres frustrert ut, og det er ikke noe greit.

[Anonym bruker]

Han venter på time hos bup, så har tatt tak i problemet, har skrivd om han her før også og de problemene han har som tics, svak empati, svak impuls kontroll osv. Så håper å få noe svar og hjelp der. 

Burde kansje bare hivd han rett i seng, men vi forsøker å ikke bruke senga som en straff. 

Vanligvis klarer jeg å stå i det til det gir seg, men ikke i dag. 

Anonymous poster hash: c1e7e...418

[Anonym bruker]

Uff, syns bare synd på deg. Be om hjelp før han knekker deg helt. Masse trøste klemmer

 

Anonymous poster hash: d9aba...d70

[Anonym bruker]

Hoho, har en på nå 6 år som var litt i samme området for et par år siden. Gud hjelpe meg så slitsomt! Det er mye bedre nå, men jeg brant meg på å forklare alt for ham, og nå sitter jeg med en litt nesevis skoleunge som skal ha en mening om alt "Barn kan også være ned å bestemme, for det blir ikke fint hvis vi ikke samarbeider" (les: jeg vil ha pølse til middag, ellers blir jeg furten)

 

Jeg var pinlig konsekvent. Var leggetid 7, så gjaldt det uansett. Var det besøk her, måtte han fortsatt i seng 7. Ikke godteri utenom lørdag gjaldt uansett. Bursdag på en onsdag kunne gi kake, men ikke brus eller godteri. Kun film i helga, uten unntak.

 

Der var et slit uten sidestykke, men etterhvert så vant med de firkantede reglene at han ikke gadd å teste mer.

 

Konsekvenser var veldig lett, han ble fysisk vært i seng, tv ble skrudd av, godis kom aldri på tale osv. Var han stygg i munnen ble han bært unna, kranglet han i butikken dro vi med en gang. Jeg forklarte reglene først, ga ingen advarsler.

 

Men... Jeg forklarte for mye i etterkant og når reglene ble fortalt... Og da har han fått det for seg at ting kan diskuteres "saklig" for at han skal få vilja si... Blir gæren av ham innimellom!

 

Så vær hard og fysisk overhold reglene ved å være han dit han skal hvis han nekter, bestem over kontroll til TV'en osv.

 

Anonymous poster hash: 0b5a9...66f

[Anonym bruker]

 

Disney junior går og legger seg, han vet det er leggetid nå, men likevel setter han i gang en film. Jeg ber han slå av, han nekter, jeg ber han slå av igjen, men fortsatt nekter han, så jeg slår av tv. Han blir sinna, begynner å slå meg.

Jeg ber han slutte, han ler av meg og fortsetter, jeg gir klar beskjed om at slutter han ikke nå, må han sette seg i trappa. Han ler og fortsetter å slå meg, så jeg bærer han til trappa mens han slår, sparker og ler. Jeg snur ryggen til, han stikker, henter han inn igjen, han stikker, sånn holder det på mens han ler rått og han sparker og slår hver gang jeg henter han inn.

Jeg gir opp, bærer han inn på badet og kler av han mens han sparker, slår, ler og gjør sitt beste for å få ett fulltreffer bit. Så treffer han, og biter hardt, jeg har tannmerker på armen nå, han har bitt meg gjennom 2 gensere.

Jeg setter han fra meg, han løper av gårde og ler. Igjen sitter jeg på badet og hulker fordi jeg mestrer ikke min egen sønn på 4 år, fordi jeg har ett barn som ler av min autoritet, som ler av min smerte. Ett barn som kommer inn til meg på bade flere gnager bare for å slå meg igjen og le mot meg. ar på pysjen.

Før han til slutt kommer og ber meg slutte å gråte og tar på seg pysjen, jeg får pussa tennene hans og fulgt han i seng.

Her sitter jeg å føler meg så forbanna mislykka som mamma. Sitter å lurer på om han vil få det bedre ett annet sted. Tårene triller og jeg skulle ønske jeg kunne skrudd tiden tilbake og latt han få se på film etter leggetid.

 

Anonymous poster hash: c1e7e...418

 

 

Er ganske sikker på at dette skar seg da du ga opp i trappa. Hvis du har sett på supernanny-serien holder de på å ta barnet tilbake til trappa helt til barnet sitter der-like mange minutter som barnet er år. I begynnelsen kan dette ta timesvis, men dette er en kamp du må ta! Det kommer til å være råtøft i begynnelsen, men blir mye lettere etterhvert. -Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: f7845...e9c

[Anonym bruker]

Jeg skal se på "runtinene" med advarsler, om det går lettere hvis han kun får 1 advarsel i stedenfor 2 . Skulle gjerne holdt han fast, så hardt at han ikke kan slå og sparke, gjorde det før når han var mindre, men han er blitt for stor og for sterk til at jeg klarer å kontrollere hele kroppen hans lenger. 

Leggetid går vanligvis greit, fordi han vet at når disney legger seg er det natta, men av og til som i kveld går alt galt. Vi vet aldri hvilken dager og situasjoner som trigger han, det varierer veldig. 

Har hatt problemer med vold hos han siden han var 1 år gammel, og føler vi har prøvd det meste av råd vi har kommet over, overse han, holde fast, belønning, time out, men likevel er det sånn at det forsatt går helt galt noen ganger. 

Anonymous poster hash: c1e7e...418

[*blomst*]

Har en gutt på 3,5 år som har hatt en periode med tilsvarende oppførsel, vet ikke om det er sånn hos deg men her merker jeg at om han tuller og girer seg opp og jeg lar meg rive med ( les: blir mer og mer sint, sier mer og mer jeg ikke klarer å gjennomføre, flytte han hit og dit ( nå sitter du her!) ) jo mer tull og tøys blir det. Har funnet ut at om jeg klarer å roe det ned og bare være veldig tydelig og ikke i rom for noe annet så løser det seg ofte bedre. Vet at det er veldig lett å bruse over når det koker innvendig, jeg må ofte bare trekke meg vekk litt og puste litt før jeg går tilbake for å ikke hisse meg opp. 

 

Hvis ting eskalerer og kommer litt ut av kontroll, slik det kanskje gjorde hos dere i dag, skader det ikke å innrømme nettopp det. Jeg har funnet ut at noen ganger må jeg stoppe å si " hva er det du driver med?!!" til å spørre hva er det "jeg driver med nå?!" Sett deg rolig ned ta gutten din på fanget og innrømm at dette ikke ble noe koselig i dag. Spørr om han heller vil være med inn i senga og lese en bok før han legger seg og avslutt dagen på en fin måte  

[Anonym bruker]

Vi hadde det akkurat lik gutten og jeg når han var 3-3,5 år. Om han hade trass anfall og jeg forlot rommet (alle bøkene sier jo at man skal overse uønsket atferd), løp han etter meg og begynte å slå meg. Han var snill som et lam utenfor huset (bare veldig egenrådig), men som besatt på hjemmebane.

 

Vi skrudde igjen veldig og ble kjipe strenge foreldre. Kaste leker? Borte med leken i noen dager. Nekte å gå opp trappen selv? Ingen tv før middag. Nekte å slå av tv-en når tiden er kommet? Ingen tv dagen etter. Tull ved bordet? Utvisning og ingen mat til neste måltid. Slå/bite/klore mamma? Sendes på rommet i 3 minutter. Klikker i vinkel og opptrer som jenten i the Exorcist? Sendes på rommet til man har roet seg ned. You get my drift. Beskjeder ble gitt klart og konsist og jeg passet på at han hadde oppfattet hva jeg sa (fikk han gjerne til å gjenta), men han fikk bare én advarsel etterpå før jeg grep inn.

 

Samtidig snakket vi en del om regler og sosiale koder man må kunne når man skal forholde seg til andre. Og jeg roset han så mye som mulig når han klarte å forholde seg til regler og instruks.

 

Det krevende var for meg å vise minst mulig følelser, og forholde meg kald og rasjonell til episodene så han skjønte at det eneste han oppnådde var ubehagelige konsekvenser for seg selv. For han nøt jo til en viss grad å se meg fortvilt og sur. Også måtte jeg finne min "nå kødder ikke mamma, det er i din interesse å høre veldig godt etter" stemme: høyt nok til å nå til han når alt annet ikke gjorde det, men ikke for sint så han ikke ble redd og uten hysterisk kvinnfolk toneleie.

 

En dag stod han i inngangen og slo meg med en sko fordi han ikke ville i barnehagen. Han skrek "du bestemmer ikke for meg, du er ikke sjefen, jeg er sjefen". Da svarte jeg faktisk "nei, JEG er sjefen, og JEG bestemmer her". Han ble plutselig veldig rolig og etter det gikk det faktisk lettere.

 

Stor klem til deg, ser ut som dere er kommet i en skikkelig vond situasjon,

 

Anonymous poster hash: e963c...b24

[Anonym bruker]

Her må du ta tak i deg selv. Man må være konsekvent hele tiden. Og slå/bite er ikke lov! Det er fult lovlig å bli sint da. Har selv en 4 åring, og hadde ALDRI akseptert noe slikt. Da hadde hun blitt sendt rett i seng.

Barn er slitsomt, men det hjelper ikke sette seg ned å gråte. 

Hilsen 5 barns mamma.

Anonymous poster hash: 9ea35...64b

[Klønemor]

Jeg tror han er sint på deg. Sint for at han har altfor mye makt som hviler på hans små skuldre. Sint for at mamma sitter å gråter og syns synd i seg selv, istedet for å vise ham klare tydelige rammer for hva som er akseptabelt. Unger vil ha, og trenger, foreldre som står opp for seg selv og som kan sette klare grenser for de, for det trenger de sårt gjennom alle de forskjellige fasene de skal gjennom! Sett foten ned, nesten gjennom gulvet, og fortell ham at NÅ er det nok. Vis ham at du er mammaen hans som skal bestemme i huset, så han slipper det. Snakk om respekt, å gjøre vondt på andre med vilje er totalt uakspetabelt! Hold ham heller nede, steng han inne på et rom, men ikke la ham få gjøre deg vondt. Gå inn når han har roet seg, og snakk ut om alle følelsene, gi en god klem og gå videre

[Anonym bruker]

Jeg har ikke en fireåring riktig enda, men treåringen har hatt noen episoder hvor han har trykket på akkurat de rette knappene for å gjøre meg tussete. Som du skriver så slår han seg helt vrang når tvn skal slås av, selv om han vet veldig godt at det er tiden for det. Som nekter å gå opp trappa, men legger seg midt i og ikke vil mer. Som bare hyler og spreller på badet, slår rundt seg og nekter å kle av seg, vaske seg eller pusse tenner.

 

Et par ganger har det nesten svartnet for meg, jeg blir så lei, og jeg har løftet opp ungen, med klær og alt og båret han inn i sengen. Dumpet han oppi og sagt "natta!", gått ut og lukket døra. Bare for å trekke pusten og telle til 10. Noen sekunder etterpå begynner han å gråte. Hylgråte! Mamma! Mammaaaa!! 

Og da går jeg inn med en gang. Setter meg på sengekanten, gir han en klem og spør om vi skal gå på badet og stelle ferdig, så vi kan ha en koselig leggestund og synge litt. Da er han helt med og hjelper til, oppfører seg som en engel, og vi får en veldig koselig stund på badet og på sengekanten. Jeg er veldig opptatt av at avslutningen på dagen skal være god, altså at han skal legge seg med en god følelse, selv om vi har kranglet tidligere på kvelden.

 

Har som sagt bare gjort dette et par ganger, når strikken virkelig er strekt og det enten er noen sekunder time out eller en mamma som brøler som er valgene. Nå går det veldig bra, vi lager avtaler på forhånd, som f.eks at når barnetv er ferdig skal vi spise kveldsmat, når langeviseren på klokka peker rett opp skal vi gå på badet, osv. Det har gjort kveldene enklere for oss, for han vet hele tiden hva som skal skje og når det skal skje. Selv om det er noe han egentlig vet allerede, så virker det som at han trenger å bli minnet på det likevel. 

 

Når det kommer til advarsler, så får vår treåring en sjanse etter vi ber han om noe. Vi kan f.eks spørre Kan du skru av tvn, for nå er barnetv ferdig og vi skal spise kveldsmat? Hvis det ikke skjer noe da sier vi Nå må du skru av tvn, eller så må vi gjøre det. Da pleier det å skje. Hvis ikke, så går vi og skrur av tvn. Konsekvent. Der er det ingen rom for forhandling. 

Anonymous poster hash: 177ef...9ce

[Klønemor]

Jeg glemte å skrive en viktig ting! Stor klem til deg, det er fader ikke noe dans på roser å oppdra unger som tester grenser! Lykke til:)